Industrihjelm + sykkelhjelm = sant

KOMMENTAR: Miljøbevegelsen og industrien har gått i parterapi. Det skulle de gjort for flere år siden.

Atle Tranøy representerer arbeiderne i det oljetunge konsernet Aker ASA, mens Anja Bakken Riise leder Framtiden i våre henders 40.000 klimaaktivister. Nå har de funnet hverandre. På scenen som «terapeut» var leder i tankesmien Manifest, Magnus Marsdal.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

«Hvis vi sitter i hver vår grøftekant og brøler til hverandre er det lett for politikken å neglisjere oss, men hvis vi står sammen kan de ikke neglisjere oss. Da kan de ikke spille oss opp mot hverandre,» sa Atle Tranøy, konserntillitsvalgt i Aker.

Han var på scenen under Manifest-konferansen «Parterapi for klima og industri» fredag sammen med Anja Bakken Riise, leder for Fremtiden i våre hender.

«Dersom vi får se de konkrete planene, tror jeg også miljøbevegelsen kan inngå kompromisser. Men når planen blir fraværende, roper vi høyere og oppnår ikke så mye med det», sa Riise.

Hun la til at miljøbevegelsen og industrien ikke lenger skal tillegge hverandre dårlige intensjoner.

For Tranøy og Riise har funnet hverandre i et felles ønske om å løse klimakrisen og samtidig utvikle industri for framtiden. De har satt seg ned og funnet ut at det er mye de kan lære av når de lytter til hverandre og nærmer seg hverandre.

Les også

Skru av lyset!

Konflikter og krangling

Forholdet mellom miljøbevegelsen og industrien har vært dårlig lenge. Lenge snakket de ikke sammen i det hele tatt, de snakket bare om hverandre i negative ordelag.

De siste årene har de nærmet seg hverandre sakte, men langt fra fort nok.

Ifølge Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1, begynte markedene for alvor å snu i 2017, da den markante endringen skjedde. Det var da oljeselskapene ble upopulære i finansmarkedene, og aksjekursene begynte å falle.

«Vi skal ikke stoppe oljeproduksjonen med en gang, men investorene skjønte at oljealderen er på vei mot slutten. Bedriftslederne reagerte etter at kapitalistene reagerte. Tror man på klimaskiftet, ser man at oljebruken vil falle,» sa han.

Nå kommer det meldinger nesten hver uke om fond og investorer som ikke vil investere i olje og gass.

Dette er globalt og at alle skjønner at dette skal skje, sa Andreassen. «Retningen er satt for lenge siden. Folk har skjønt at verden endres».

Les også

– Klima er eit problem, men ikkje verdas undergang

Skyttergravene

Det er en utbredd misforståelse at industriarbeidere ikke er opptatt av klima og miljø, sa Tranøy.

Så hvorfor all kranglingen da? Ifølge Tranøy har det ikke vært noen gode arenaer der de to partene har truffet hverandre på denne måten før.

Det har vært mye snakk på konferanser og lignende i mange år, men det har stort sett foregått på forskjellige arenaer. Det har vært de med sykkelhjelm mot de med industrihjelm, og det har vært polariserte debatter.

Som Manifest-leder Magnus Marsdal sa: Det er lett å sitte på et kontor med en lærerutdannelse og utforme et mål om å skape 10.000 mye jobber i nye næringer.

Det er også lett å sitte i industrien og tillegge miljøbevelsen meninger de ikke har. For Riise sier at hennes mål er ikke å legge ned oljeindustrien.

Les også

Derfor kan EØS redde klimaet

Tilretteleggerne

Så hvor kommer denne tanken fra? Tranøy har helt rett i at politikerne har spilt en rolle i denne polariseringen og konflikten.

For når MDGs Lan Marie Berg kaller Tina Bru (H) og Espen Barth Eide (Ap) for klimafornektere, blir det rett og slett useriøst. Og når hun sier at MDG vil legge ned oljeindustrien med en sluttdato, legger hun opp til polarisering.

Og når Frp-leder Sylvi Listhaug kommer med utsagn som at Arbeiderpartiet har snudd fra å være et parti som er med industrien til å være et parti som har latt seg styre av «ytterliggående krefter på venstresiden» og mener at gjennom å ikke åpne for en konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen gir miljøbevegelsen og venstresiden lillefingeren. «Etterpå tar de hele hånda», da spiller hun også på nettopp denne polariseringen som har vært.

Kanskje det også er politikernes tur til å gå i litt parterapi. For klarer miljøbevegelsen og industrien nå å jobbe sammen framover, må også politikerne slutte med den polariserte debatten.

Les også

Ikke gamble med pensjonspengene våre, Jonas!

Tregheten

Det har gått altfor lang tid fra de store endringene begynte å skje til miljøbevegelsen og industrien endelig satt seg ned og snakket sammen.

Det er fremdeles håp for at forholdet kan bedre seg. Men hadde de satt seg ned for å snakke ut og komme hverandre i møte tidligere, kunne det muligens også ha påvirket politikere til å sette inn innsatsen for å legge til rette for nye løsninger mye tidligere.

«Polariseringen er bare skadende for klima og natur, for vi finner ikke løsninger. Det er bare bra for de som ikke ønsker å gjøre noe,» sa Riise.

Det har hun helt rett i. For løsningen er ikke å gjøre noe. Det vet også industrien, for der er endringene godt i gang. Det handler ikke om olje mot klima, det handler om å finne sammen om et felles mål.

For som Andreassen sa, oljealderen er uansett om vi vil det eller ei på vei mot slutten. Og vi må ha en plan for etterpå. Og den finner vi best sammen, enten det er politisk eller man har på sykkelhjelm eller industrihjelm.

Les også

  1. Mannen blir bomb­astisk, belær­ende og avvis­ende når det er snakk om klima­endringer. Det er utmattende for forholdet

  2. – Vi tar grønne musesteg, men trenger et kvantesprang

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Arbeiderpartiet har med sin 100-dagersplan malt seg selv inn i et hjørne

  2. Koronasertifikat, ja takk!

  3. SVs klima­krav kan fort bli for store å svelge for regjeringen

  4. Saker som dette er med på å skape unød­vendig poli­tiker­forakt

  5. «Enighetene er fremdeles bare ord på et papir. Nå starter jobben med å virkelig kutte utslippene.»

  6. Regjeringens valg: Stole på oljefond­sjefens advarsler, eller skuffe velgerne

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Klimapolitikk
  3. Industri
  4. Harald Magnus Andreassen
  5. Sylvi Listhaug