Velkommen til isbjørnklubben

GJESTEKOMMENTAR: Den nye tiden krever at vi fostrer frem vekstselskaper som både er lønnsomme og som løser klimautfordringen.

Siri Kalvig beskriver en isbjørn som et selskap som er verdt over en milliard dollar og som samtidig bidrar med tusenvis av tonn reduserte klimagassutslipp.
  • Siri Kalvig
    Adm. direktør i Nysnø Klimainvesteringer
Publisert: Publisert:

Istedenfor å jakte på enhjørninger fra en svunnen tid bør vi fostre flere isbjørner – selskaper som er verdt over en milliard dollar og som samtidig bidrar med tusenvis av tonn reduserte klimagassutslipp.

ESG er nesten blitt et slagord, eller mantra, som både selskapsledere og investorer hyppig bruker.

Jeg hørte ESG-begrepet for første gang da jeg ble ansatt i Nysnø Klimainvesteringer i 2018. Nå blir jeg nesten litt flau over at jeg spurte «ESG – hva er det?», men det betyr ikke at jeg ikke var opptatt av, og opplest på, klimakrisen.

Les også

Vi har forpliktet oss til å jobbe med bærekraft og ansvarlighet

ESG-jungelen

I over 20 år har jeg jobbet for å bidra i klimakampen. I forskjellige roller fra bekymret meteorolog (les; værdame), som samtidig med å melde været på TV2 benyttet muligheten til å advare mot klimaendringene og motivere til endring, til doktorgradstudier innenfor havvindenergi, og privat investor som satset egne penger på høyrisiko klimateknologi.

Og nå sist som leder av statens klimainvesteringsfond Nysnø.

Gjennom disse årene har navnene som blir brukt for å beskrive bærekraftige teknologi og løsninger variert og bruken av ESG-ordet har i det siste eksplodert. Fortsatt er det betimelig å stille spørsmål rundt begrepet.

ESG er en engelsk forkortelse for Environment, Sosial og Governance. På norsk oversettes det til miljø- sosiale -og forretningsetiske forhold. Forkortelsen er blitt et akronym som brukes globalt og begrepet
kan fort forvirre, og det kan misbrukes.

Les også

Disse aksjene satser NHHs eksklusive børsklubb på nå

Klimateknologi

Nylig gjennomførte tysk politi en razzia hos Deutsche Bank etter anklager om grønnvasking. Elon Musk raser for at Tesla ble tatt av S&Ps ESG-
indeks, mens Exxon Mobil toppet listen fordi de har en god ESG-rapportering.

Dette illustrerer behovet for klargjøring av begrepene og en definisjon av det som etter min mening er det mest prekære området å utvikle. Nemlig klimateknologi. Climate tech. Dette er noe annet enn et ESG-selskap.

Et klimateknologiselskap har teknologi og løsninger som i sum bidrar til å få ned de globale klimagassutslippene.

Det kan være Otovo som har en løsning for billig utrulling av solcellepaneler på private tak, Tesla eller hydrogenselskapet Sunfire. Av disse har Sunfire fått status som en enhjørning.

Les også

Grønt håp i brune selskaper

Kode rød og grønne enhjørninger

Enhjørninger (unicorn) er et begrep som brukes om svært suksessfulle oppstartsselskap. Det startet med en kronikk i 2013 av den USA-baserte investoren Aileen Lee.

Hun kalte unoterte selskaper som ble verdsatt til over en milliard amerikanske dollar for enhjørninger. Selskaper med en eventyrlig og sjelden vekst – drømmen for gründere og investorer i tidlige faser.

Mye har skjedd siden enhjørning-begrepet ble omfavnet av startup-miljøet i San Francisco og Facebook ble klassifisert som en super-unicorn. Nå er det kode rød for kloden.

Pandemien, klimakrisen og geopolitisk uro gjør at det haster med å styre kapitalen i rett retning. Det trengs derfor økt tilgang på risikokapital til de selskapene som skal bli nye store vekstselskaper innenfor klimateknologi.

Foreløpig finnes det for få klima-enhjørninger. Det finnes heller ikke en god måte å beregne den fremtidige klimaeffekten fra tidligfase teknologiselskaper. Vi må begynne å regne på klimaavkastning og ikke bare finansiell avkastning.

Les også

Milliardærer vil gjøre ørken dyrkbar med oljeteknologi

Mål mindre og bedre

Men før vi har utviklet gode metoder for å regne på en investors klimaavkastning, vil det hjelpe å starte med noen enkle og målbare størrelser å fokusere på. Et klimateknologiselskap kan defineres som et selskap har teknologi og løsninger som i sum bidrar til å få ned de globale klimagassutslippene.

Det betyr at effekten av det som selskapet selger må overgå utslippene som genereres når selskaper produserer sine varer og tjenester. Selskapet bidrar
altså med negative utslipp. Utviklingen av slike klimateknologiselskaper må akselereres, og til det trengs risikokapital og en økt bevissthet og rapportering rundt selskapers fotavtrykk og hvilken klimagassreduserende effekt selskapets produkter og tjenester bidrar til.

I forrige ukes utgave The Economist settes det et kritisk søkelys på ESG i en spesialrapport om ESG-investering. I lederen tas det sågar til orde for at en heller bør fokuserer på E’en i ESG, ikke som i Environment, men som i Emissions. Altså klimagassutslipp.

Det betyr at vi både trenger klimagassreduksjoner i etablerte industrier og i tillegg trenger vi utvikling av ny klimateknologi.

Les også

Kloden koker hodet

En milliard og tusenvis av tonn

Behovet er tydelig og situasjonen prekær. Vi trenger flere klimateknologi-suksesser. Det inspirerer til ett nytt begrep for å omtale de nye selskapene vi er helt avhengig av å fostre frem.

I stedet for å jakte på fabeldyret enhjørningen fra svunne tider, bør vi nå konsentrere innsatsen på å skape internasjonale vekstselskaper som både løser klimautfordringen og som er lønnsomme.

Isbjørnene er de nye enhjørningene; selskaper som er verdsatt til over en milliard amerikanske dollar og som bidrar til tusenvis av tonn reduserte klimagassutslipp.

For å unngå å gå seg vill i ESG-jungelen trenger vi tydelige og målbare mål.
Velkommen til isbjørnklubben.

Publisert:
  1. Deutsche Bank
  2. San Francisco
  3. Elon Musk
  4. Nysnø Klimainvesteringer
  5. The Economist

Mest lest akkurat nå

  1. Nødnummer nedringt av folk som var redd for å dø: - En særdeles dårlig spøk

  2. Erling Braut Haaland har sendt Gabriel og kona opp og ned trappene i lang tid

  3. Siktelsen utvidet - rettssaken utsatt

  4. Har fått tilbud av Viking: Kan bli hard kamp fra andre eliteklubber

  5. HRS: Båt skal ha kjørt på land i stor fart

  6. Dødsulykken i Strand: Laste­bil­sjåføren vil ha fører­kortet til­bake