– At elementer i norsk kultur er hentet fra utlandet og da ikke er norske, blir som å si at vi ikke har norsk språk fordi bokstavene er fra utlandet

GJESTEKOMMENTAR: Det trenger ikke være en motsetning mellom nasjonal og global identitet.

Publisert: Publisert:

– Det er verken mulig eller ønskelig å viske bort det lokale og nasjonale, slik at vi sitter igjen med en abstrakt, overordnet global identitet, skriver Jørg Arne Jørgensen. Foto: Skjermbilde fra SAS sin reklamefilm om norsk kultur.

  • Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker

For et par uker siden lanserte SAS en reklamefilm hvor hovedbudskapet tilsynelatende var at skandinavisk og norsk kultur egentlig ikke finnes, fordi alle elementer i kulturen, fra maistang til foreldrepermisjon, er hentet fra utlandet. SAS traff åpenbart et ømt punkt.

Etter massiv kritikk i kommentarfeltet ble reklamen fjernet, for så å bli lansert igjen i en forkortet versjon med lukket kommentarfelt. I skrivende stund er den sett over en million ganger, og fått 112.000 «liker ikke» og bare 13.000 «liker».

Personlig kjenner at jeg at det er noe pinlig, nesten suspekt over å være opptatt av det nasjonale – marinert som jeg er i det globale og multikulturelle nittitallet. Men vi ser jo at spørsmålet om nasjonal identitet og kultur er kommet tilbake for fullt, og det er åpenbart et behov for å prøve å forstå dette.

Både rett og feil

For det første – hvorfor så mye bråk omkring reklamen? SAS har jo helt rett i at de kulturelle elementene de ramser opp er kommet til Skandinavia «utenfra». Men det er jo ikke poenget. For kulturen er jo ikke disse løsrevne elementene. Det er sammenhengen de befinner seg i, det uendelig kompliserte system av betydningsbærende mønstre, som utgjør kulturen.

Å peke på at elementer i norsk kultur er hentet fra utlandet og dermed ikke er norske, blir omtrent som å si at vi ikke har norsk språk fordi bokstavene er hentet fra utlandet. Det er kombinasjonen av bokstavene som utgjør norsk språk, slik norsk kultur er våre unike kombinasjoner av kulturelle elementer.

Å oppleve hele menneskeheten som et globalt fellesskap er et edelt mål. Men det globale er ikke det flybårne, kosmopolitiske vi som SAS setter opp som ideal – de som innser at de egentlig ikke har en kultur og i stedet reiser utenlands for inspirasjon (i motsetning til bygdetullingene som tror at maistanga er svensk).

Nei, det globale er summen av alle de lokale og nasjonale, mangefasetterte kulturene vi alle er en del av. Det er verken mulig eller ønskelig å viske bort det lokale og nasjonale, slik at vi sitter igjen med en abstrakt, overordnet global identitet.

Om noe, er lokale kulturelle identiteter det vi bærer med oss og utvikler videre i møtet med det globale.

Sunt nasjonalt fellesskap

Nasjonalisme har jo et dårlig rykte. Og i vår tid er et forpliktende globalt samarbeid mer prekært enn noensinne. Men er det ikke mulig å bygge et globalt fellesskap med utgangspunkt i lokale og nasjonale identiteter? Det er ikke slik at det å prøve å bygge og opprettholde et nasjonalt fellesskap er første skritt mot verdenskriger, høyreekstrem terror og folkemord. Vi må skille mellom en destruktiv, ekskluderende nasjonalisme og et sunt nasjonalt fellesskap i et liberalt demokrati.

I alle fall her i Norge må det være lov å si at vi hatt en viss suksess med vår nasjonale kultur. Det er kjedelig stadig å måtte gjenta det, men vi har tross alt utviklet ett av verdens beste land å bo i.

Hva kan vi gjøre for å bevare og videreutvikle dette? Mange husker kong Haralds inspirerende tale fra sommerfesten i kongeparets hage i 2016, der det ble framstilt som at nordmenn er alt og alle: «Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting».

I sin nye bok «Identitet» stiller den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama seg kritisk til ideen om at mangfold i seg selv kan være grunnlag for en felles identitet. Det blir i realiteten som å si at man bare bør venne seg til at man ikke har noe til felles.

Og det fører bare til at folk søker tilhørighet i sine ulike etniske eller religiøse fellesskap i stedet. For et levende demokrati og for samfunnslimet er det trolig ikke veldig gunstig. Mangfold er vel og bra, men vi trenger noe mer, noe som binder oss sammen til et forpliktende fellesskap.

Fra etnisk til kulturelt fellesskap

Av historiske grunner er vårt nasjonale fellesskap i stor grad etnisk homogent, i likhet med mange andre europeiske land. Men norsk kultur er ikke betinget av etnisitet, og det kulturelle fellesskapet kan utmerket videreføres i et mindre etnisk homogent land.

I boken «Who are We» fra 2004 pekte Samuel Huntington på at USA – en nasjon som ikke er bygd på ideen om et etnisk fellesskap – like fullt er sterkt preget av anglosaksisk kultur og protestantisk arbeidsetikk. Poenget hans er at disse opprinnelig anglosaksiske verdiene nå preger nasjonen som helhet.

Så selv om vi i Norge har fått stor innvandring i løpet av kort tid, er det fullt mulig å videreføre et norsk kulturelt fellesskap. Men det krever for det første at man anerkjenner at det finnes et kulturelt fellesskap, for det andre at man ønsker å være en del av det, og for det tredje at man arbeider for å tilegne seg kulturen.

Og sist, men ikke minst – at både myndigheter og etniske nordmenn med røtter i landet (tunga beint i munnen her), gjør sitt for å integrere nye landsmenn inn i kulturen. For det er bare mulig å føle tilhørighet til en kultur som signaliserer at du hører til i den.

Publisert:

Les også

  1. – Jasså, så bindersen er ikke typisk norsk nå, SAS?

  2. Carsten Jensen: – Populistane stiller legitime spørsmål. Men svara deira er feil

  3. – Verken kristendom eller sekulærhumanisme er helt tilfredsstillende som et solid fundament for menneskeverdet

Mest lest akkurat nå

  1. Helikopter er satt inn i søk etter to savnede

  2. Ungdomsskoleelev dømt for voldtekt av medelev på skolen

  3. Drama i årets siste sykkelritt: Nederlandsk stjerne kjørte i grøfta

  4. Trump ber justisministeren starte etterforskning av Biden

  5. Nettopp valgt: Nå skal Ane Mari lede nye turister til Jæren

  6. Solskjær skrev klubbhistorie i Paris. Hylles for «genistrek».

  1. Gjestekommentar
  2. Jørg Arne Jørgensen
  3. Scandinavian Airlines (SAS)
  4. Globalisering
  5. Nasjonalisme