Fra elva til havet

KOMMENTAR: Med annekteringen av Vestbredden demonstrerer Israel at den som skal snekre sin egen kiste, må treffe spikeren på hodet.

Publisert: Publisert:

Det er solnedgang på stranden i Tel Aviv. Foto: Jarle Aasland

  • Arild I. Olsson
    Journalist

Første juli skal Israel annektere Vestbredden, og endelig bli et land som strekker seg fra Jordanelva til Middelhavet. Med det er tostatsløsningen død. Spørsmålet er hva som skal leve.

Først og fremst blir det ingen palestinsk stat mellom Israel og Jordan med det første. Men det blir ikke noe Israel heller, slik vi kjenner det. Israel står ved et veikryss nå, og må – så vidt jeg kan forstå – velge mellom å bli et reelt demokrati for alle som bor innenfor landets grenser, eller bli en apartheidstat der én folkegruppe undertrykker en annen.

For øyeblikket er det siste alternativet mest nærliggende, men det er ikke bærekraftig.

Apartheid

Om kort tid passerer vi én million israelske bosettere på Vestbredden. Det vil bety at omtrent hver tredje innbygger i det som skulle bli en palestinsk stat, er israeler. Bosettinger store som byer, med en infrastruktur palestinere flest bare kan drømme om, river Vestbredden i fillebiter og vanskeliggjør dagliglivet for innbyggerne.

De er ikke nødvendigvis religiøse opprørere, bosetterne. Mange av dem flytter til de okkuperte områdene fordi det er billigere og bedre å bo der, enn i overfylte israelske storbyer. Israelske motorveier slynger seg gjennom det tørre landskapet og binder bosettingene til Israel. Det er ikke så utfordrende å leve på okkupert land lenger. Bosettingene er praktisk talt blitt en del av Israel.

Samtidig som nesten en million israelere har flyttet til det som skulle være et selvstyrt, palestinsk område, er om lag to millioner palestinere bosatt i Israel. De er også israelere, men opplever å være annenrangs borgere.

Israel er på flere måter en apartheidstat allerede.

Spikeren i kista

Samtidig er det frie Palestina i ferd med å bli redusert til den selvstyrte eksklaven Gaza, styrt av religiøst konservative og lettere tyranniske Hamas.

Det er heller ikke bærekraftig.

Jeg har tidligere skrevet at den norske regjeringens arbeid for å få en tostatsløsning på plass er som å bære havre til en død hest. Det finnes ikke lenger noen levedyktig tostatsløsning. I hvert fall ikke så lenge Donald Trump sitter med makten i USA og gir Israel grønt lys til å herje.

En tostatsløsning vil ikke ha livets rett med mindre Vesten kjemper den gjennom. Det kan ikke skje uten at USA blir med på laget. En annektering av Vestbredden kan ikke bare være spikeren i kista for en tostatsløsning, men også begynnelsen på slutten for en jødisk stat.

Dersom én demokratisk stat for både palestinere og israelere viser seg å være det langsiktige alternativet, vil jødene antakelig på noe sikt bli en minoritet. Det er, når vi regner med innbyggerne i Gaza, omtrent like mange palestinere som israelere i dette området i dag. Å risikere å bli en minoritet vil altså være prisen israelerne må betale for å kunne leve i et land der alle innbyggerne er like mye verd.

Den prisen er de nødt til å betale før eller siden: Et sionistisk Stor-Israel kan bare eksistere så lenge israelerne undertrykker og diskriminerer palestinerne, noe verdenssamfunnet ikke vil godta.

Fra elva til havet

Ved å annektere Vestbredden går Israel dermed i gang med å viske ut sin egen eksistens, eller i det minste å avslutte det sionistiske prosjektet som gikk ut på å opprette en jødisk stat i Palestina. En apartheidstat vil ikke kunne leve lenge. Den vil gå under som følge av press både innenfra og utenfra. En aggressiv og ekspansiv sionisme vil derfor ironisk nok kunne tvinge fram en langsiktig løsning der det israelske flagget fires og det palestinske heises.

Uten håp om en tostatsløsning, der israelere og palestinere er herrer i egne hus, finnes det ikke håp for dagens Israel. Å annektere Vestbredden er det samme som å skyte seg selv i foten, men Benjamin Netanyahu er lett på avtrekkeren, og heies fram av en ukritisk Trump-administrasjon som hjelper den korrupsjonstiltalte statsministeren å ri sitt eget land inn i solnedgangen.

Samtidig aner vi konturene av en palestinsk stat fra elva til havet, for det er bare en tostatsløsning som på sikt kan garantere for Israels eksistens.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. – Ligger dårligere an enn tidligere én-periode-presidenter

  2. Opptøyene kan hjelpe ham å vinne valget

  3. Med annekteringen av Vestbredden demonstrerer Israel at den som skal snekre sin egen kiste, må treffe spikeren på hodet

  4. Da svensken, dansken og nordmannen ble smittet

  5. Blir det et valg mellom Sanders og Trump?

  6. Bernie Sanders ligger godt an

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Israel
  3. Gaza
  4. USA
  5. Hamas