Trumps svik og selvskudd

KOMMENTAR: Når Donald Trump faller kurderne i ryggen, men truer Erdogan fra å gå inn i Syria, er det som å slippe et lam inn i løveburet og beklage at rovdyret er sultent.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

En tilbaketrekning av de amerikanske styrkene fra de kurdiske områdene i det nordøstlige Syria baner vei for ikke bare en tyrkisk intervensjon, men også for større aggresjon fra al-Assad-regimets side.

Situasjonen på bakken er slik: Kurdiske styrker med amerikansk oppbakking har rensket ut IS-styrkene fra området som nå er en selvstyrt kurdisk region med om lag to millioner innbyggere. Titusenvis av kvinner og barn, også norske, fra de IS-styrte områdene sitter dessuten i den beryktede al-Hol-leiren her.

Det russisk-støttede al-Assad-regimet krever kontroll over hele Syria. Også grenseområdet mellom irakisk Kurdistan og syrisk Kurdistan. Bashar al-Assad sier at han skal styre hele Syria og ha full kontroll på landets grenser.

Tyrkia klar for intervensjon

Tyrkia, som er i krig med kurdiske separatister, mener det kurdiske området er okkupert av en terrorgruppe. President Recep Tayyip Erdogan har gjort det klart at han ikke ser noen forskjell på IS-terrorister eller kurdiske separatister. Han mener at tyrkiske styrker best kan ivareta landets sikkerhet gjennom å intervenere i syrisk Kurdistan.

Erdogans plan går ut på å etablere en 450 kilometer lang og 30 kilometer bred buffersone mellom den tyrkiske grensen og de kurdiske styrkene, inne på syrisk territorium. I denne sonen vil han utplassere rundt én million syriske krigsflyktninger som nå befinner seg i Tyrkia. Dette er et grep som på lang sikt handler om å «arabisere» et kurdisk område. Når EU nøler med å reagere mot Erdogans aggressive taktikk, er det fordi han truer med å gi krigsflyktningene fritt leide til Europa, dersom han ikke kan sende dem over grensen til Syria.

«Hvis Tyrkia gjør noe som jeg, i min store og enestående visdom, vurderer å være over grensen, vil jeg fullstendig ødelegge og utslette Tyrkias økonomi», skriver Donald Trump ubeskjedent i en Twitter-melding. Om grensen faktisk går ved grensen mellom Tyrkia og Syria, eller 30 kilometer inne på syrisk territorium, forteller Twitter-meldingen ingenting om.

Les også

LES OGSÅ: Erdogan skviser kurderne - hva gjør Trump?

Kurderne knuste kalifatet

Jeg tror nok at Pentagon vurderer situasjonen annerledes enn Det hvite hus. Til tross for at Tyrkia, gjennom sitt Nato-medlemskap, er en alliert av USA, er det den tyrkiskfiendtlige, kurdiske militsen som har vært USAs allierte på bakken i Syria. Det er kurderne som – med amerikansk hjelp – har knust det såkalte kalifatet og frigjort store områder nordøst i Syria. Den amerikanske tilstedeværelsen beskytter nå det kurdiske selvstyret i områdene som er tatt fra IS. Områder både Erdogan og al-Assad vil ha kloa i.

Les også

LES OGSÅ: De drepte, de torturerte, de dømte, de maktesløse, de viljesterke og den overlevende

Det er heller ikke slik at den kurdiske, militære tilstedeværelsen er uproblematisk. I flyktningleirer i Libanon, like ved grensen til Syria, har jeg møtt krigsflyktninger av arabisk etnisitet som ikke tør å returnere til al-Raqqa-distriktet, nettopp fordi kurderne nå regjerer der. Dette er folk som flyktet da IS i sin tid inntok området.

Trump politisk isolert i Washington

Selv om kongressmedlemmene fra Demokratene gjerne er tilhengere av amerikansk tilbaketrekning fra betente områder, vil de nå støtte et forslag som går imot amerikansk tilbaketrekning. Nancy Pelosi har gjort det klart at «Trump har tatt en farlig avgjørelse som han må gå tilbake på».

Demokratene vil ventelig overlate til Republikanerne å gå først imot presidenten. Trump møter nemlig sterk motbør i egne rekker, noe han i «sin enestående visdom» bør ta på dypeste alvor i en tid der riksrett truer.

I spissen for det som nærmest fortoner seg som et republikansk opprør mot Donald Trumps utenrikspolitikk, finner vi senatoren Lindsey Graham, som ellers er blant Trumps mest svorne støttespillere. Han mener at presidentens beslutning om tilbaketrekning fra kurdisk Syria er «en katastrofe og en skamplett på USAs renommé».

Graham vil lansere et kongressforslag som skal omgjøre Trumps beslutning om å trekke amerikanske soldater ut av de kurdiskkontrollerte områdene i Syria. En annen republikaner – Mitch McConnell, den mektige majoritetslederen i Senatet – stiller seg ved Grahams side.
«En tidlig amerikansk tilbaketrekning fra Syria vil bare gagne Russland, Iran og Syrias president Bashar al-Assad», mener McConnell. Han legger til at «amerikanske interesser tjenes best av amerikansk lederskap, ikke av retrett eller tilbaketrekning». Hittil har McConnell vært å regne blant Trumps mest lojale støttespillere i Senatet, der presidenten kan bli avhengig av at republikanernes gruppe redder ham i en eventuell riksrettssak.

Graham regnes som en av haukene i Washington som står for en aggressiv utenrikspolitikk. Etter sparkingen av den nasjonale sikkerhetsrådgiveren John Bolton, enda en hauk, trenger ikke Donald Trump noe falkeblikk for å registrere at det er to slags fugler som nå sirkler over ham: både hauker og gribber.

Like nord for den syriske grensen rasler Erdogan så hardt med sablene at det gir gjenlyd i Teheran, der den iranske utenriksministeren Javad Zarif ber Tyrkia holde seg på sin side av grensen. Det er Irans libanesiske marionett-hær Hizbollah som har nedkjempet IS i de arabiske områdene i Syria, sammen med den syriske regjeringshæren.

Donald Trump leker med ilden, mens han sitter på en kruttønne.