Visepresident, hvem?

KOMMENTAR: En myte om Texas på et fat. Ei potte med varmt piss, og en rolle som nummer to i USA. Hvem bryr seg om visepresidenten, og når skal Kamala Harris bestille flyttebil?

Publisert: Publisert:

Det er Trump og Pence som stiller til valg. Men hvem bryr seg om Pence? Foto: Jarle Aasland

  • Arild I. Olsson
    Journalist

Joe Biden har fortsatt en solid ledelse på Donald Trump i viktige vippestater. I både Pennsylvania og Wisconsin leder Biden med seks prosentpoeng. Dette er delstater som vippet valget i Trumps favør for fire år siden. Den gang vant han begge statene med en margin på under ett prosentpoeng.

I meningsmålingen som er tatt opp mellom 4. og 7. august av YouGov sier samtidig 56 prosent av de spurte i Wisconsin og 62 prosent av de spurte i Pennsylvania at det ikke spiller noen rolle for dem, hvem som er Bidens visepresidentkandidat.

Oss nerder imellom

Du skal i det hele tatt være litt av en politikknerd for å bry deg om dette. Da jeg snakket med den amerikanske statsviteren Michael Welsh om dette i vår, sa han at visepresidentkandidaten i beste fall kan spille en marginal rolle i sin egen hjemstat. Det vises alltid til John F. Kennedys valg av visepresidentkandidat Lyndon B. Johnson i 1960, et valg fra Kennedys side som ifølge myten skal ha sikret ham flertallet i Texas, i et presidentvalg han vant med knapp margin, like foran nesa på Richard M. Nixon med 49,72 mot 49,55 i Kennedys favør.

Den relativt forfinede kandidaten Kennedy fra - etter amerikansk målestokk - kultiverte New England, skal forresten ikke ha vært spesielt begeistret for den atskillig røffere texaneren Lyndon B. Johnson. Han skal ha valgt ham for geografiens skyld.

Hvorfor jeg kommer trekkende med dette nå? Vel, la oss tenke oss at Joe Biden vinner årets presidentvalg. Han har flere kort på hånden, men det sterkeste er nok at han ikke er Donald Trump. Det kan holde. La oss deretter tenke fire år fram. Da er Joe Biden en mann i åttiårene.

La oss være ærlige: Det spørs om han kan eller vil fullføre to presidentperioder. I så fall kan hans visepresident se fram til å ringe U-Haul og bestille en flyttebil som kan frakte Kamala Harris’ saker og ting fra Number One Observatory Circle, til 1600 Pennsylvania Avenue på ett eller annet tidspunkt. Riktignok en avstand på beskjedne 3,7 kilometer, men på mange vis en lang tur for den det gjelder.

Krasj og gjenvalg

Verken Lyndon B. Johnson eller Gerald Ford måtte ut på den samme ruta, da de overtok presidentvervet og flyttet inn i Det hvite hus i henholdsvis 1963 og 1974. Naval Observatory ble først visepresidentens residens etter at Richard M. Nixon hadde gått av på grunn av Watergate-skandalen.

En avgjørende forskjell på de to visepresidentene som måtte overta presidentskapet på 1960- og 70-tallet, er at Johnson ble gjenvalgt i et formidabelt valgskred, da han knuste republikaneren Barry Goldwater i 1964 med en valgseier vi må tilbake til 1820 for å finne maken til, mens Ford krasjet og brant i konkurranse med en av de svakere presidentene i moderne tid, Jimmy Carter. Den som lever får se hva som skjer i 2024.

Spørsmålet er om det spiller noen rolle for presidentvalget hvem som er visepresidentkandidat, og hvor kandidaten kommer fra. Vi journalister liker å tro at det spiller en rolle. Det gir oss flere strenger å spille på, når vi skal komponere dekningen av valgets drama.

Hvilken delstat visepresidentkandidaten kommer fra - og hvem vedkommende er - har imidlertid ingen større betydning, viser det seg. Velgerne stemmer på partiet og på presidentkandidaten, er konklusjonen i statsviterne Kyle C. Kopko og Christopher J. Devine sin bok «The VP Advantage: How Running Mates Influence Home State Voting in Presidential Elections» (Manchester University Press) som ble publisert i 2016.

Ei potte med varmt piss

Så lite for visepresidenten altså, eller som Franklin D. Roosevelts visepresident John N. Garner sa det i sin tid: - Visepresidentjobben er ikke verdt ei potte med varmt piss. (Det finnes flere varianter av utsagnet.) Han dykket litt dypere i potta i et intervju med Colliers’ Magazine i 1948, da han sa at «visepresidenten er komplett uviktig». Så er imidlertid Bidens valg av visepresidentkandidat - running mate - som det heter på amerikansk, sannsynligvis viktigere enn Garners potte, rett og slett på grunn av Bidens alder.

Men hva med Lyndon B. Johnson i 1960? Serverte han ikke Kennedy Texas på et fat?

Han gjorde ikke det.

Bare to av 972 av de spurte i en undersøkelse Kopko og Devine siterer, svarte at Lyndon B. Johnsons kandidatur spilte en rolle, og marginal var ikke Kennedys valgseier at det skulle ha noe å si.

Ifølge Kopkos og Devines analyser av valgresultater fra 1884 til 2012 har det rett og slett ikke skjedd at visepresidentkandidaten har betydd noen verdens ting som helst for valgresultatet, men i år kan altså Kamala Harris i denne rollen bli en dråpe mer betydningsfull enn Garners potte med piss, selv om velgerne ikke bryr seg en skvett.

Nummeret til U-Haul i Washington D.C. er forresten 202 554 2640.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Norsk­amerikanerne kan avgjøre president­valget

  2. Slik skal Trumps politikk leve videre

  3. Hvor ble det av Det republikanske partiet?

  4. Slik skal Biden vinne valget

  5. Kamala Harris er den nye sjefen

  6. Stigende stjerne stjeler showet

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Amerikansk politikk
  3. Joe Biden
  4. Texas
  5. Ford