I evangelisk-kristne øyne i USA er Donald Trump ufeilbarlig

GJESTEKOMMENTAR: Mens USA blir et mindre religiøst land, er støtten til Trump fra evangelisk-kristne stadig mer intenst.

Publisert: Publisert:
  • Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen

Jerry Falwell – lederen av det evangelisk-kristne universitetet Liberty University i Lynchburg i Virginia og en svært framtrende evanhelisk-kristen leder – støttet tidlig Donald Trump i presidentvalgkampen i 2016. I økende grad har folk som Falwell lykkes i å knytte kristne prinsipper til Republikanernes politikk. Foto: Steve Helber, AP/NTB scanpix

  1. Leserne mener

Under den kalde krigen trappet USA opp den kristne retorikken. I dag er USA blitt mer etnisk og religiøst mangfoldig. Evangelisk kristne velgere slutter stadig mer kompromissløst opp om president Donald Trump. Nå er han blitt ufeilbarlig.

I januar 2016 besøkte presidentkandidat Donald Trump Liberty University, et kjent evangelisk-kristent universitet i Virgina. Presidenten ved Liberty, Jerry Falwell Jr., arvet rollen som frontfigur etter faren, den kjente tv-predikanten med samme navn. Trump stod på terskelen til primærvalgene og var på jakt etter en støtteerklæring fra Falwell.

En slik erklæring ville være en gullkantet vandelsattest for Trump og en verdifull døråpner til kristne velgere. Trump var fullt innforstått med at hans liv og levnet ikke plasserte ham fremst i rekken av Guds beste barn. Derfor måtte han reise til Virginia og overbevise dem at han kom til sine egne.

Trump leverte sitt standardrepertoar, «Make America Great Again», lett dandert med religiøse referanser og løfte om å beskytte kristendommen. I talen flettet han inn bibelverset som er innskrevet flere steder på universitetet: «Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.» Og plutselig brøt tilhørerne ut i en usikker latter.

Trump hadde referert til Paulus to brev til korinterne, og ikke Paulus andre brev til korinterne, og viste dermed at han overhodet ikke var fortrolig med bibelreferansene (i tillegg glapp det ut noen bannord underveis). Var bommerten bare et uoppmerksomt øyeblikk, eller avslørte Trump seg som en politisk opportunist i den religiøse verden?

Støtten fra Falwell kom via Twitter. På et bilde fra kontoret til Trump – med manneblader på veggen bak – gir Falwell ham tommelen opp etter at Trump hadde talt til religiøse ledere i New York City. På bildet var også Becki Tilley, Falwells ektefelle.

Les også

Ingen tegn til at riksrettssaken sendes til Senatet før jul

Borgerreligionen

Den amerikanske grunnloven har reist en mur mellom stat og religion. Staten kan hverken støtte en religion eller hindre fri religionsutøvelse. Men muren er ikke særlig høy når religion blir en støtte for den politiske orden, slik kristendommen ble brukt i kampen mot den gudløse kommunismen under den kalde krigen. «Da Sovjetunionen oppdaget atombomben, gjenoppdaget USA Gud», skriver Kevin Kruse i boka «One Nation Under God». Staten trykket «In God we trust» på frimerker i 1954, på pengesedler i 1955 og gjorde det til USAs motto året etter. I 1954 ble «under God» lagt til troskapseden som barn over hele USA framfører ved skoledagens begynnelse. Disse religiøse uttrykkene omtales som USAs borgerreligion. I 1962 satte Høyesterett bremsene på og erklærte at organisert bønn i skolen til en «allmektig gud» var i strid med grunnloven.

President Ronald Reagan forsterket borgerreligion da han på 1980-tallet begynte å avslutte talene sine med «God bless America!». Men etter Reagan er to utviklinger interessante. Først, Sovjetunionens kollaps og kommunismens fall. Uavhengig av dette og i tiårene siden har innvandringen til USA gjort landet mer etnisk og religiøst mangfoldig. Dette betyr at USA ikke lenger har noen ytre fiende som kan legitimere den kristne borgerreligion. Samtidig er landet blitt mer fargerikt og mindre kristent. I sin innsettelsestale i 2009 anerkjente president Barack Obama dette ved at han ikke bare refererte til kristne, muslimer, jøder og hinduer, men også til ikke-troende.

Mindre religiøs befolkning

En ny undersøkelse i høst viste at andelen av befolkningen som identifiserer seg som kristne, bare det siste tiåret har falt med 12 prosentpoeng og ligger nå på 65 prosent. Samtidig har andelen som ikke identifiserer seg med noen religion, økt med 10 poeng til 26 prosent. Andelen hvite protestanter i den voksne befolkningen ligger nå på omlag 30 prosent. Halvparten av dem regner seg også som evangeliske, eller «gjenfødte» kristne. Dette er gruppen Falwell står i spissen for.

I hvilken politisk retning ville Falwell lede sin flokk? Svaret fikk vi allerede uka etter at Trump hadde talt til studentene på Liberty University. Da fikk Trump støtterklæringen han begjærte: «Trump er en framgangsrik leder og entreprenør, en fantastisk far og en mann jeg tror kan ledet landet vårt tilbake til storhet», kunngjorde Falwell.

President Trump skriver gjerne autografer – og gjerne også på tilhengeres bibler. Foto: Carolyn Kaster, AP/NTB scanpix

Moralsk krise

Det finnes ingen naturlover som forankrer religion langs noen som helst politiske dimensjoner. Det som er interessant, noen vil si skremmende, er at de evangelisk kristne i USA ikke bare har søkt tilflukt i det republikanske partiet, men også at denne tilhørigheten er blitt så intens og kompromissløs. Den konservative forfatteren Peter Wehner mener landet er i en moralsk krise når så mange kristne i det private erkjenner at Trump er en dypt uhederlig person, men støtter ham offentlig.

Ben Howe, som alltid har hatt en fot innenfor den evangeliske bevegelsen, tar i boka «The Immoral Majority: Why Evangelicals Chose Political Power over Christian Values» avstand fra den manipulative retorikken som presser kristne inn i Det republikanske partiet. Falwell, skriver Howe bekymringsfullt, er en av flere ledere i den evangeliske bevegelsen som har naglet kristne prinsipper til den republikanske agendaen.

Da Falwell ble bedt om å forklare hvordan han kunne støtte en kandidat som Trump med et så frynsete moralsk rykte, svarte Falwell at vi er alle syndere. Til forfatterne av boka med den usannsynlige tittelen «The Faith of Donald J. Trump», forklarte Falwell hvorfor kristne skulle stemme på Trump: «USA er ikke et teokrati. Vi velger ikke en prest. Vi velger en president.» På et spørsmål i Washington Post i år om det var noe Trump kunne gjøre som ville risikere støtten fra Falwell, svarte Falwell utvetydig: «Nei!»

Publisert: