Hvor er ideologene i Ap?

KOMMENTAR: Ap håper å få begynne å snakke om politikk igjen. Men da må de først skaffe seg en.

Partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng under pressekonferansen etter sentralstyremøtet mandag 8. januar.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Varslingssakene mot Trond Giske kunne ikke få noe annet utfall enn at han måtte gå av som nestleder i partiet. Den konklusjonen burde nok vært trukket allerede for noen uker siden, men søndag kunne VG, som er det foretrukne organ for lekkasjer fra partiets innerste sirkler, fortelle at det var partileder Jonas Gahr Støre som tok initiativet til at Giske trakk seg. Selv om det var Dagens Næringsliv som åpnet ballet ved å være først ute med å omtale varslingene mot Giske, er det VG, som i flere tiår har hatt tettere bånd til deler av Ap enn noen andre redaksjoner, som har drevet dekningen framover mot konklusjonen i saken.

Det bør bekymre partiet sterkt at denne saken så til de grader har vært drevet fram gjennom mediedekning. Partiet selv, og lederen, har i stor grad blitt løpende etter. Det etterlater et inntrykk av en organisasjon som er så splittet at den har mistet evnen til å ta regi, et inntrykk som ble hogget i stein da VG, via lekkasjer mens møtet pågikk, kunne rapportere live om nestleder Hadia Tajiks høytlesning av varsler under det ekstraordinære sentralstyremøtet for en drøy uke siden.

Har kart, mangler kompass

Sentralstyremøtet i går, som var et ordinært møte som har vært planlagt i lang tid, skulle vært en anledning til å ta en såkalt samling i bånn. Valgnederlaget i september gjorde det skrikende tydelig at partiet mangler en politikk som kan samle tilstrekkelig mange velgere, og det er tvingende nødvendig å gå inn i valgkampen til kommune- og fylkesvalgene i 2019 med en helt annen glød.

De må også gjøre det med en ny finanspolitisk talsperson, etter at Støre i går gjorde det klart at Giske mister også denne framskutte posisjonen. Det hadde han trolig ikke gjort uten at det som er kommet fram mot Giske i varslingssakene er så alvorlig at konklusjonen gir seg selv, før den er formelt behandlet i stortingsgruppa.

Les også

LES OGSÅ: Jonas Gahr Støre med oppsiktsvekkende Trond Giske-spark til Jens Stoltenberg

Problemet til Ap er at det begynner å bli lenge siden partiet hadde et ideologisk fundament som kunne fungere som et politisk kompass. I stedet later partiets ledelse i dag til å basere sine standpunkter på en blanding av politisk taktikkeri (hva mener våre politiske rivaler, og hvordan skal vi plassere oss i forhold til dem?) og opportunisme (hva vil være et populært standpunkt blant potensielle velgere?). Dette er på mange måter det motsatte av ideologi. Partiets holding i det politisk ladde spørsmålet om profitt på velferd er et illustrerende eksempel. Mens ideologer på høyre og venstre fløy enkelt vil konkludere med at profitt på velferd enten er helt fint eller aldeles forferdelig, har Ap tilsynelatende bestemt seg for at profitt er i orden i barnehager, men ikke på sykehus. Dette er et pragmatisk standpunkt, fjernt fra prinsipiell tenkning.

Ideologi i medvind

De store linjene i det politiske landskapet viser at ideologien og den ideologisk motiverte politikken er i medvind. Over hele Europa, og ikke minst i USA, har ideologer fra politikkens ytterfløyer seilt opp som utfordrere til de etablerte, opportunistiske partiene i midten. I noen tilfeller har de også tatt makten. Selv i Tyskland, hvor kansler Angela Merkel har blitt holdt fram som et eksempel på at pragmatikken ikke er død, har kansleren brukt over 100 dager på å danne regjering. I Frankrike var velgernes avsky for de etablerte partiene blitt så kraftig at Emmanuel Macron valgte å starte et nytt parti for å skape nok begeistring for det som egentlig er et temmelig ullent og pragmatisk program. Politikken har endret seg. Velgerne vil ha politikk som viser samsvar mellom ord og handling, og er mer utålmodige enn før med politisk hestehandel og prat om det muliges kunst.

Les også

LES OGSÅ: Ap fortsetter trolig med én nestleder fram til neste år

Sårene fra EU-kampen

Jonas Gahr Støre leder altså et parti som for tiden er i full indre oppløsning. Når Giske nå er ute i kulden, betyr det også at partiet har en ledelse som er så godt som fri for folk som var imot norsk EU-medlemskap for snart 25 år siden. Da Norge stemte nei til EU i 1994, var det Trond Giske, den gang leder i AUF, som var en av fanebærerne for motstanden. Dette sviket mot partiledelsen har aldri blitt glemt. Forholdet mellom Giske og tidligere partileder og statsminister Jens Stoltenberg, en entusiastisk ja-mann, er et av de mest offentlige uvennskapene i norsk politisk historie.

Selv om EU-saken er bilagt i den forstand at det ikke er noen som aktivt jobber for å ta en omkamp i dag, etablerte striden den gang tydelige fløyer i partiet. Disse består til dels den dag i dag. Sviket mot de personene som gikk imot ledelsens ja-standpunkt og påførte eliten et ydmykende nederlag, er ikke glemt.

Velgernes dom

Det blir interessant å se hvordan partiet håndterer krisen i de nærmeste månedene. Stanley Wirak, ordfører i Sandnes og fylkesleder i Rogaland Arbeiderparti, sier til NRK at "vi har en ledelse som må lede. Jeg venter at sentralstyret i dag skal stake ut kursen, for hvordan skal vi komme tilbake som et førende parti".

Meningsmålingene den nærmeste tiden, og den siste viser katastrofetallet 24 prosent, vil gi en pekepinn om hvor mye Giske-saken har skadet et allerede skadeskutt parti. Det er grunn til å anta at saken slår negativt ut, men det er fortsatt slik at det er de politiske sakene og standpunktene som til syvende og sist avgjør hvem som får stemmene. Uten en tydelig politisk linje er det trolig nesten ingen grenser for hvor lite Ap kan bli.

Publisert:
  1. Politikk
  2. Trond Giske
  3. Jonas Gahr Støre
  4. Arbeiderpartiet (Ap)

Mest lest akkurat nå

  1. Ble tobarnsmor med 18 års mellomrom: – Jeg er ikke lenger så skråsikker

  2. Nå kan du få «Regå» i hagen

  3. Ja, det er lov med viltkjøring på Motorveien...

  4. –1800–1900–2000. Solgt!

  5. Jenta som ville gjøre Sandnes til en utrygg plass er nå dømt til forvaring

  6. Forteller om krevende innspillingsdager på Orre, Bryne og ekte plattformer