Den sensasjons­pregede medie­dekningen bidrar ikke til en mer opp­lyst valg­kamp

GJESTEKOMMENTAR: Tre vårtegn viser at vi nærmer oss valg: En konstant strøm av meningsmålinger i alle landets medier, partilandsmøter som konkurrerer om hvem som kan bruke mest penger på noble formål og spekulasjoner om hvem som danner regjering – og om hvem som får hvilke statsrådsposter.

VGs grafikk fra avisens meningsmåling som ble publisert 11. mai. Legg merke til de store feilmarginene – som gir slike målinger liten verdi. Foto: VG

  • Trond Birkedal
    Trond Birkedal
    Skribent
Publisert: Publisert:

Den sensasjonspregede mediedekningen av disse sakene bidrar ikke til en mer opplyst valgkamp, og noen av de mest tabloide mediene svikter grovt sitt ansvar for å opplyse publikum om viktige saker som kan hjelpe dem når de skal velge parti.

Hva sier målingene?

Meningsmålinger er ingen eksakt vitenskap. Før USA-valget i 2016 var det ingen målinger eller modeller som viste at Trump kom til å vinne. Før brexit-avstemmingen var det ingen målinger som tilsa et flertall mot EU.

Målingene vi får her hjemme varierer i kvalitet og bruker ulike metoder for innhenting av data. Noen har en datamaskin som ringer folk opp hvor de må trykke forskjellige numre for å registrere svarene sine, andre har mennesker som ringer rundt for å få inn dataene. Felles for alle er at de har større eller mindre feilmarginer. Ofte er disse feilmarginene såpass store at «vinneren» av en bestemt måling like gjerne kan være taperen.

VG har i en måling 11. mai utropt Høyre til den store taperen og beskriver oppslutningen med overskriften «Kjempefall for Høyre før landsmøtet». VG oppgir at Høyre få en oppslutning på 22 prosent. Dersom du klikker litt på grafikken, får du frem feilmarginene i målingen. Denne viser at Høyres oppslutning på målingen like gjerne kan være 24,6 prosent som 22,0 eller 19,4. Lar man alle feilmarginene gå i borgerlig sides favør, og motsatt med venstresiden, viser målingen at borgerlig side ligger an til en oppslutning på 47,4 prosent, og venstresiden, inkludert MDG, på 47 prosent.

Gjør vi motsatt og lar all feilmargin komme venstresiden til gode, og all feilmargin gå i disfavør av de borgerlige, blir resultatet 33,6 prosent til de borgerlige og 65,0 prosent til venstresiden inkludert MDG. Samme måling kan altså vise to helt forskjellige resultater.

Spesielt for de mindre partiene som kjemper om å komme over sperregrensen, er feilmarginene viktige. I den nevnte VG-målingen varierer Rødts oppslutning mellom 2,8 og 5,2 prosent når man tar med feilmarginene. Å komme over eller under sperregrensen er ofte det som avgjør om man får en énmannsgruppe eller ti representanter. Erna Solbergs sjanser for å fortsette som statsminister er null dersom Venstre og KrF havner under sperregrensen. Havner begge over, er det plutselig en reell sjanse.

Partilandsmøtene

Partiene som har hatt landsmøter, har hatt et slags norgesmesterskap i å komme på nye utgifter til et allerede sykelig overvektig statsbudsjett. Det er trist at partiene tenker at den eneste måten å skaffe seg velgere på, er å love stadig nye velferdsordninger og enda flere utgifter. De samme partiene vet godt at det ikke er rom for store utgiftsøkninger i fremtiden, uten samtidig å kutte andre plasser eller å øke skattene. I så måte har SVs landsmøte kanskje vært det mest ansvarlige. De er ærlige på at skatter og avgifter skal opp. Så spørs det om de økte skattene fører til økte inntekter til staten, men det er ærlig å si fra at man vil skattlegge mer.

Da er det verre med Ap, som lover å beholde dagens skattenivå, og samtidig øke offentlige utgifter dramatisk. Men verst er det selvsagt med Frp, som både skal øke utgifter kraftig og redusere skatter/avgifter kraftig. De omprioriterer riktignok noe ved å ta fra u-hjelp, kultur og landbruk, men det er ikke i nærheten av å monne i forhold til utgiftsøkningene.

Jeg er ikke urolig for at løftene skal gjennomføres, i praktisk politikk vil det være umulig å få gjennomslag for slike store utgiftsøkninger. Det som bekymrer meg, er at disse løftene skaper forventninger hos folk flest. Når de så ikke blir oppfylt, øker det avstanden mellom politikere og velgere ytterligere, og nører opp under politikerforakten.

Les også

SV-landsmøtet: Sakene og vedtakene

Les også

Frp-landsmøtet: Sakene og vedtakene

Hvem blir minister?

Det tredje tegnet på at vi nærmer oss valg, er medienes, og spesielt kommentatorenes, nærmest monomane forhold til hvilke partier som skal samarbeide med hvem og hvem som ikke vil samarbeide med noen.

Vi kommer til å se et økt trykk på Trygve Slagsvold Vedum (Sp) for å avklare om han kan sitte i regjering sammen med SV eller ei. Mitt tips er at det gjør Sp lett, og det vil bli avkrevd garantier både til høyre og venstre.

Kan Venstre igjen sitte i regjering med Frp? Kan KrF sitte i en Ap/Sp-regjering?

Dette er i utgangspunktet av underordnet betydning for folk flest. For om SV sitter i regjering, eller om Ap/Sp er avhengig av dem på Stortinget, har ikke veldig mye å si i den daglige politikken. Ap og Sp vet at SV aldri vil kaste regjeringen og innsette en Høyre-ledet regjering, så de kommer til å la SV bjeffe så mye de vil.

Det interessante for oss som skal bestemme oss for hvilket parti vi skal stemme på, er hva de mener om de store sakene. Hva blir konsekvensene for Rogaland om SV og AUF styrer oljepolitikken? Hvordan ser fremtiden til EØS-avtalen ut om SV og Sp skal forhandle regjeringsplattform med et svekket Ap?

Når vi går inn i valgkampen, er det opp til oss velgere å sile ut all støyen i mediene. Vi trenger ikke å henge oss opp i målinger eller beskrivelsene av dem. Vi må ikke la oss blende av vedtak om fagre løfter på landsmøter, og vi kan bla forbi alle spekulasjoner om hvem som skal samarbeide med hvem. Til gjengjeld kan vi finne ut hvilke saker som er viktige for oss og spørre kandidatene direkte eller i en av de mange debattene de skal delta i fremover.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Hva er egentlig Høyre?»

Siste meningsmåling i Aftenbladet (mars 2021):

Publisert:

Stortingsvalget 2021

  1. - Plutselig får du døra i fleisen og ut kommer en rasende sint mann som ikke vil snakke med deg

  2. Norge Mining har boret 72 hull på jakt etter milliard­verdier i Dalane. Et av dem er under hytta til lederen i Nærings­foreningen

  3. «Høyre har fullstendig gitt opp å prøve å føre en ansvarlig økonomisk politikk»

  4. Industri­gigantene står i kø for å pøse milli­arder inn i norsk havvind

  5. Aftenbladet skal ha en sterk valg­kamp­dekning

  6. Lars fra Finnøy er Vedums ukjente strateg

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Gjestekommentar
  3. Trond Birkedal
  4. Stortingsvalget 2021
  5. Meningsmålinger