Demokratiets fyrtårn blafrer

KOMMENTAR: Mellom 30 og 50 prosent av dem som kan stemme i USA, lar være. Hvorfor er det sånn?

Donald Trumps sjanse til å bli gjenvalgt er dårligere enn hans sjanse til å bli valgt i 2016. Derfor gjør han alt for å nekte folk å stemme. Foto: Chris Carlson / AP

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Når dette skrives, er det bare et døgn igjen til valgdagen i USA. Mange er sikkert lei av alt maset om USA, Trump og Biden allerede, og mange innvender med rette at det er en haug med andre saker i verden som er forbigått i stillhet fordi altfor mange journalister bare er opptatt av hva som skjer i USA.

Til det kan innvendes at USA er viktig for hele verden. Ikke bare er USA (foreløpig) verdens største økonomi, men landet er selvsagt også Norges og EUs viktigste militære allierte. Og på sett og vis er landet også verdens viktigste demokrati, noe som de fire årene med Donald Trump som president har gjort åpenbart.

Mange svakheter

Trumps åpenlyse forakt for demokratiets spilleregler og like åpenlyse beundring for diktatorer og demagoger som Vladimir Putin, Tayyip Erdogan og Jair Bolsonaro har gitt grobunn for en reell frykt for at USA, splittet og nedkjørt som landet nå er, kan skli inn i en demokratisk utforbakke.

Det finnes faktisk en rekke argumenter for at «verdens viktigste demokrati» slett ikke er noe eksempel til etterfølgelse for resten av verden, og at disse bekymringsfulle manglene slett ikke har oppstått under Trump. Snarere har de vært en del av amerikansk politikk i lang tid.

Sofapartiet er størst

Hvordan kan det ha seg at mellom 50 og 30 prosent av dem som kan stemme i USA, aldri gjør det? Og da snakker vi ikke engang om alle dem som ikke har stemmerett, for eksempel fordi de har blitt straffedømt for en bagatell en gang i tiden.

Mange statsvitere, analytikere og skribenter har forsøkt å svare på det spørsmålet. I arbeidet med denne kommentaren har jeg lest mange ulike artikler og snakket med flere eksperter på amerikansk politikk, som alle har litt ulike teorier om hvorfor så få deltar i valg.

Hold dem borte

En gjenganger i analysene er at det er svært komplisert å stemme i mange delstater. Man må registrere seg, i motsetning til i Norge hvor det er tilstrekkelig å kunne legitimere seg. Og i mange delstater, særlig dem med republikansk flertall, får man ikke automatisk fri fra jobb for å stemme. Mange steder er stemmelokalene få, og det oppstår lange køer.

Det er åpenbart at det er i Det republikanske partiet at interessen er høyest for å holde flest mulig borte fra stemmelokalene. Det skyldes rett og slett at republikanerne med rette antar at høyere valgdeltakelse fra svarte og latino-velgere (som har lavere valgdeltakelse enn hvite) vil tjene Demokratene. Dette er også bakgrunnen for Trumps stadige angrep på muligheten til å forhåndsstemme via brev. Over 90 millioner amerikanere har benyttet seg av forhåndsstemme i år.

Fattige gir opp

En annen gjenganger er at tilliten til det politiske systemet er svært lav. De mange kunstferdige valgdistriktene, der grensene stadig flyttes for å sikre flertall for det ene eller andre partiet, gjør at mange i USA opplever det som meningsløst å delta i valg. Særlig blant de mange fattige – så mange som 1 av 6 unger i USA får ikke nok å spise – hersker det en helt forståelig oppfatning av at det ikke spiller noen rolle hvem som styrer.

USA har heller ingen føderal valglov. Svært mye bestemmes på kommunalt nivå, noe som betyr at det er 10.000 ulike valgpraksiser i 50 delstater, pluss Washington DC. Når dette kombineres med at mange amerikanere er svært lite engasjert i politikk, blir resultatet at mange rett og slett gir blaffen.

Valg hele tiden

Et interessant faktum er at amerikanere som ER opptatt av politikk, kan stemme omtrent konstant. Enormt mange jobber i USA er et resultat av valg. Sheriffer, offentlige anklagere, dommere og en haug med jobber i kommuner, fylker og delstater er valgte embeter. Det kan rett og slett oppstå en viss tretthet hos registrerte velgere og partimedlemmer som konstant bombarderes med kampanjer for den ene eller den andre eller femtiende kandidaten.

Mens presidenter velges for fire år om gangen, og medlemmer av Senatet for seks, er medlemmer i Representantenes hus på valg annethvert år. Så der får velgerne enda mer å forholde seg til.

Merkelig valgordning

Da Donald Trump slo Hillary Clinton i 2016, gjorde han det til tross for at Clinton fikk stemmene til tre millioner flere velgere enn ham. Dette er gjort mulig av det svært spesielle amerikanske systemet med «valgmenn», personer som har forpliktet seg til å stemme på den kandidaten som har fått flest stemmer i den regionen de representerer. Denne ordningen gjør det altså mulig å vinne flest valgmannsstemmer uten å være i nærheten av å få flest faktiske stemmer.

Også i år regner de fleste republikanere – inkludert Trump selv – det som umulig å vinne mer enn 50 prosent av stemmene. Dette er bakgrunnen for at både Trump selv og hans kampanjestab jobber utrettelig for å hindre folk i å stemme og for å så tvil om legitimiteten til valget, særlig i de såkalte «vippestatene» hvor valget ser ut til å bli jevnt.

Hva om han taper?

Blant disse er Pennsylvania, Florida, Arizona, Michigan og Wisconsin. Men også i mange andre delstater er republikanerne i sving med en slags kamp i kampen – en kamp for å hindre folk i å stemme. Man trenger knapt en mastergrad i statsvitenskap for å innse at dette er ganske sprøtt i et demokrati.

Trumps sjanse til seier er dårligere enn den var for fire år siden, men han har fortsatt en sjanse. Da må han vinne flere av vippestatene, og håper derfor at så mange som mulig ikke får delta i valget.

Enda mer sprøtt – for ikke å si foruroligende – er ryktene om at Trump har luftet muligheten for å saksøke for å beholde makten tross et nederlag i valget. Dette er en situasjon som aldri før har oppstått og en ny påminnelse om at Trump betrakter demokratiske spilleregler som bindende bare hvis de tjener hans interesser. De neste par døgnene blir «interessante», som de sier i Kina når de mener skremmende.

Også i år regner de fleste republikanere – inkludert Trump selv – det som umulig å vinne mer enn 50 prosent av stemmene

(Kilder: Fairvote, The Bulwark, The Economist, The New York Times, Wall Street Journal, Fivethirtyeight, Politico, New Statesman, USA.gov, Eirik Løkke (Civita), diverse podkaster)

Les også

  1. Valget som kan avgjøre USAs framtid og plass i verden

  2. Denne heksa er blant de over 90 millionene som har forhåndsstemt hittil

Publisert:
  1. Demokrati
  2. Amerikansk politikk
  3. USA
  4. Donald Trump
  5. Joe Biden

Mest lest akkurat nå

  1. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter

  2. De fikk korona inn på sykehjemmet: – Det var forferdelig, rett og slett

  3. Helikoptertrafikken stanses – mannskap på plattformer kommer seg ikke i land

  4. President Trump benådet Michael Flynn

  5. Sandnesbrødre vil bygge ishall og 50-metersbasseng på Lura

  6. Bollestad topper i KrF. 20-åring på andreplass