Det var ikke dette politikerne som meislet ut oljepolitikken på 1970-tallet, så som sin visjon for framtiden

KOMMENTAR: Politikerne som meislet ut oljepolitikken på 1970-tallet, advarte framtidens politikere om at de måtte planlegge for en framtid etter oljå. I stedet har de presset gjennom åpningen av et område som kanskje aldri vil bli lønnsomt.

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på grunnlovens paragraf 112, som gir enhver rett til et levelig miljø for nåværende og kommende generasjoner, gjennom utdelingen av lisenser i Barentshavet sørøst. Foto: Greenpeace

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

«Det er mulig at petroleumsvirksomheten vil bli en viktig faktor i norsk økonomi langt ut i neste århundre. Likevel må en allerede nå gjøre seg visse tanker om tiden etter at selve petroleumsvirksomheten er slutt».

Dette står skrevet i Stortingsmelding nummer 25 1973–74. Det var her politikerne la fram planen for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.

I denne stortingsmeldingen – «Petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn» – gikk regjeringen, ved daværende finansminister Per Kleppe (Ap), gjennom politikken de mente burde føres for at oljen skulle komme det norske samfunn og folk til gode. Denne politikken har ført til at vi i dag har over 10.000 milliarder kroner i Oljefondet og har hatt verdiskapning i hele landet.

For 46 år siden så politikerne at oljealderen var noe forbigående, og at det var viktig å tenke på det som skulle komme etterpå. Men da oljepengene virkelig begynte å renne inn, virker det som at denne tanken forsvant.

Instrukser

Tirsdag publiserte NRK nyheten om at Olje- og energidepartementet, med Ola Borten Moe (Sp) i spissen som statsråd, i 2013 holdt tilbake en rapport for Stortinget at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt.

19. juni 2013 gikk Stortinget enstemmig inn for åpning av dette området, etter at regjeringen la fram argumenter om at verdiene i området kunne ligge på mellom 50 og 280 milliarder kroner. Men ifølge dokumenter som vil bli lagt fram i når Høyesterett skal behandle klimasøksmålet fra Greenpeace og Natur og Ungdom neste uke, førte press fra departementet til at Stortinget ikke fikk se en verdivurdering fra Oljedirektoratet (OD) som viste noe helt annet.

Her kom det fram at det var stor usikkerhet. Blant annet at med en 30 prosent lavere olje- og gasspriser, ville hele dette området bli et tapsprosjekt. Da hadde OD lagt til grunn at oljeprisen i verste fall ville ligge på rundt 80 dollar per fat i hele perioden fra 2012 til 2046.

I dag ligger oljeprisen på rundt 40 dollar per fat, og en rekke oljeselskaper har senket sine forventninger for oljeprisene i årene fremover. For eksempel venter BP en oljepris på 55 dollar per fat i perioden fram til 2050, og Shell har en forventning om at oljeprisen vil ligge i gjennomsnitt på 60 dollar per fat.

Ifølge interne e-poster som vil bli lagt fram under klimasøksmålet neste uke, fikk OD instruks fra departementet om at en verdivurdering «klart skal indikere at vi bør åpne». Og dersom den ikke gjør det, «så bør kostnadene [tas] ut».

I et utkast til ressursrapporten fikk OD i tillegg beskjed om at de måtte passe på «at ikke Barentshavet sørøst blir snakket ned» da de skulle legge fram sin årlige ressursrapport. Til slutt ble denne verdivurderingen ikke tatt med verken i ressursrapporten eller i konsekvensutredningen Stortinget fikk. Trolig påvirket dette beslutningen om å åpne området for petroleumsvirksomhet.

Les også

Ny rapport: – Haster å finne mer olje og gass på norsk sokkel

Mindre funn

Tirsdag la letedirektør i Oljedirektoratet Torgeir Stordal fram årets ressursrapport. Den legger til grunn en oljepris som gradvis stiger til 50 dollar per fat i 2030. Kostnadene for kommende utbygginger må derfor være lave, på rundt 25 dollar per fat. Dette kan bli mye vanskeligere i områder som Barentshavet sørøst enn i andre områder på norsk sokkel på grunn av blant annet fravær av infrastruktur.

Stordal fremhevet derfor betydningen av å bygge ut funn og lete i nærheten av felt der det allerede er infrastruktur. De minste funnene har bidratt og kan bidra med en betydelig andel av den total verdiskapingen. Dette er sikre investeringer, i motsetning til investeringer i Barentshavet sørøst.

Historien på norsk sokkel viser at det tar mellom 10 til 15 år fra konsesjonstildelinger til produksjon (ledetid). I gjennomsnitt tar det 12 år fra funn til produksjonsstart. Det er ikke gjort noen betydelige funn i Barentshavet sørøst, og blant andre Equinor har sagt at de heller vil konsentrere seg om områder i Barentshavet der de har hatt større suksess.

Verdiskapingen i dag er god, men det finnes en betydelig usikkerhet i årene framover. Også klimarisiko og potensialet for å investere i prosjekter som ikke vil være lønnsomme på grunn av fallende etterspørsel, må tas med i beregningen framover.

Les også

Ferske oljetall: Store nye overskridelser i Barentshavet og Nordsjøen

Les også

Regjeringen sier nei til å føre olje i land i Finnmark

Folkets penger

Borten Moe sier nå til NRK at han mener at Stortinget hadde alle opplysningene de skulle ha. Og han sier at verdivurderingen bare var et internt notat hos direktoratet, og at verken han eller øvrig politisk ledelse visste om den. Men fra e-postene er det tydelig at det har vært lagt press på direktoratet fra departementet om å legge vekk den problematiske verdivurderingen.

Petroleumsloven slår fast at petroleumsressursene tilhører det norske folket og skal komme hele landet til gode. De tilhører med andre ord ikke verken politikerne, departementet eller oljeselskapene.

I stedet for å gjøre som Per Kleppes departement i sin tid anbefalte, å finne løsninger for framtiden, har politikerne og departementet altså heller valgt å gamble med folkets penger gjennom å presse på for åpningen av et område der faren for framtidige tap er stor.

Hva som var motivasjonen bak dette – om det var press fra oljeindustrien eller en blind tro på at oljealderen kom til å vare evig – er ikke godt å si.

Men en ting er klart: Det var ikke det 1970-tallets politikere hadde som sin visjon for framtiden.

Les også

  1. – 10 forutsigelser om vår klimaframtid

  2. Professor om Castberg: – Skipet kan ikke installeres uten betydelige opp­graderinger

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Trumps tid med viten­skaps­fornek­telse er over. USAs nye klima­planer vil føre til store globale endringer

  2. Slutt å prøve å sanke stemmer gjennom lovnader som betyr å stjele fra de unges sparebøsse

  3. Det er kunnskapsløst å påstå at ikke bistand har hjulpet mange millioner mennesker ut av fattigdom

  4. «Løgn og vrengebilder av verden er en arv etter Trump vi må slutte med i den norske offentlige debatten»

  5. Polens abortforbud bør fordømmes, også i Norge

  6. Det var ikke dette politikerne som meislet ut oljepolitikken på 1970-tallet, så som sin visjon for framtiden

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Oljepris
  3. Oljeindustrien
  4. Skatter og avgifter
  5. Olje og gass