Kari + Erna = sur musikk

Det nye rødgrønne flertallet har en del gammel moro å rydde opp i, men dette er en unnskyldning som raskt vil gå ut på dato. Kommende budsjetter i Stavanger vil måtte vise en ny og nøktern hverdag.

Publisert:
Harald Birkevold
Kommentator

Det nye politiske flertallet i Stavanger får nok å bryne seg på. Økonomien i Stavanger er ikke god, og den kan bli verre, skriver kommentator Harald Birkevold. Foto: Jarle Aasland

Flertallets budsjett for Stavanger kommune 2020 ble lagt fram og behandlet i formannskapet torsdag formiddag. Budsjettet for ett enkelt år vil ikke gi svar på alle de valgløftene som er gitt fra de seks samarbeidspartiene, men satsningen på barn og unge, altså barnehage og skole, er etter min mening det rette stedet å begynne. Budsjettet inneholder også rikelig med formuleringer om miljø og klima.

Det partiet som ser ut til å ha fått minst gjennomslag, er FNB. Bompengemotstanderne som stemte på dem vil kanskje spørre hva de har fått igjen for det, men svaret er at det ikke er Stavanger kommune (eller kommunens budsjett) som styrer bompengene. Det gjør styringsgruppa for Bymiljøpakken, som krever enighet mellom Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og fylkeskommunen. Det er der slaget om bomsatsene vil stå.

HØR PODKAST OM STAVANGERBUDSJETTET:

Mye (og dyr) moro

Det er med kommunebudsjetter som det er med statsbudsjetter. Det aller meste av pengene er bundet opp i faste poster som ligger utenfor de folkevalgtes kontroll. Kommunens tusenvis av ansatte skal ha lønn og pensjon. Skoler, barnehager og sykehjem skal driftes. Det kommunale maskineriet med sine lovpålagte oppgaver maler videre, helt uavhengig av hvem som har ordførerkjedet.

Det betyr selvsagt ikke at det er uvesentlig hvem som styrer, for det finnes fortsatt et handlingsrom.

Etter 24 år med Høyre-styre har Stavanger blitt en by med ganske dyre vaner. Gode tider i oljå med dertil hørende skatteinntekter har gitt mange nye kommunale bygg, skoler, et flott konserthus. Men dette er også kostbart å drifte fra år til år. Kommunen har lånefinansiert mye av investeringene sine. Disse lånene skal selvsagt betjenes, noe som suger midler ut av kommunekassen.

Milevis fra målet

I juni i år vedtok kommunestyret i Nye Stavanger retningslinjer for budsjettpolitikken sin i perioden 2020–2023. Der heter budsjettene skal ta sikte på mer enn 2 prosent netto driftsresultat, at egenfinansieringen av investeringene skal være minst 50 prosent, og at gjeldsgraden skal være maksimum 60 prosent. Det budsjettet som nå legges fram, er milevis fra å nå dette målet.

Gjeldsgraden til kommunen kan ende rundt 90 prosent, og det er bare med nød og neppe det er overskudd på driften i det hele tatt. Slik kan det ikke fortsette, for da risikerer kommunen å bli satt under administrasjon.

Mange av disse problemene er arvet fra de foregående bystyrene i Stavanger. Men det går ikke an å bruke den unnskyldningen særlig lenge. Uansett er det Kari Nessa Nordtun som er sjefen nå, og med sjefsjobben følger også ansvaret, uansett.

Tar fra sparegrisen

Nessa Nordtun sa selv da budsjettet ble presentert for mediene at flertallet legger til grunn en høyere skatteinngang enn kommunedirektøren har gjort i sitt budsjettforslag. Det har hun et visst historisk belegg for å gjøre, siden direktørens anslag alltid er forsiktige. Det hører med til jobben å være pessimist.

Flertallet vil også ta utbytte fra de interkommunale selskapene Forus Næringspark og Stavangerregionen Havn for å få budsjettet til å gå i hop. Det er etter min mening riktig å gjøre. Pengene som er syltet ned i disse selskapene tilhører innbyggerne i Stavanger og de andre eierkommunene, de er ikke den private kassen til styremedlemmene, selv om noen av dem av og til opptrer som om de tror det.

Ingen venner i Oslo

Det bør bekymre de seks samarbeidspartiene at de ikke har noen venner i den sittende regjeringen. Ingen av regjeringspartiene vil føle seg forpliktet til å hjelpe Stavangers nye flertall å lykkes. Tvert imot. Høyre har mistet grepet om de store byene. Det er Ap som styrer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Altså ligger det ikke an til noe pengedryss fra Oslo med det første. Snarere tvert imot. Her er en smakebit på kommunens mange ankepunkter mot Erna og Siv:

  • Effektiviseringskrav og endringer i eiendomsskatten fører samlet til et kutt på cirka 100 millioner kroner.
  • Årets statsbudsjett er det strammeste for kommunene på 15 år, ifølge Kommunenes sentralforbund.
  • Økningen i frie inntekter nulles ut – og vel så det – av kostnadsveksten.
  • Overføringene kuttes samtidig som kommunene stadig får flere oppgaver.
  • Skatteinngang: Stavanger faller fra 145 prosent av snittet i 2013 ned til 119% for de neste årene. Summen er minus 67 millioner kroner.
  • Nye Stavanger rammes av en regel som gjør at den som sammenslått kommune ikke får oppjustere takstene for eiendomsskatt og kommunale avgifter før i 2021. Dette innebærer at kommunen får et tap på 70 millioner kroner neste år.

Lista er egentlig mye lengre enn dette, men poenget mitt er at disse problemene ikke kan løses lokalt. Og uten venner i regjeringskvartalet, hvem skal Kari & co henvende seg til? Selv håper de selvsagt på at det blir regjeringsskifte i 2021.

Det smarteste er nok å ordne opp i mest mulig sjøl. Det betyr trangere tider, der pengene må brukes mer forsiktig enn før, og der innsatsen må rettes mot kommunens primære oppgaver. Barn, unge, omsorg og gode tjenester til innbyggerne. Det har vi kanskje ikke vondt av?

Les også

Dette skal flertallet gjøre

Les også

Gratis SFO gir jubel og håp om full dekning

Les også

Stavanger strammer inn digitaliseringen for skolebarn

Les også

Ut med cruiseskip og biler, inn med flere elsykler

Publisert: