Fattigdommens skjulte profitører; hvorfor blir står Stavanger-politikerne ikke opprørt?
GJESTEKOMMENTAR: Stavangers «ukjente eiendomskonge» tjente tusenvis på utleie av helseskadelig slum. I boligen levde fire mindreårige barn. Men hvor ble den politiske indignasjonen av?
- Kristin HoffmannJournalist og forfatter, Stavanger
Denne artikkelen er over tre år gammel
KommentarDet var midt i agurktiden, i starten på valgkampen. Det var på det langsomme og dorske tidspunktet hvor det kan bli nyheter av ganske mangt, også måker, og da de politiske utspillene og partimonologene daglig var å finne i debattspaltene. Det var en kjærkommen måned for dem som hadde noe maktpåliggende eller harmdirrende å si. Men ingenting kom.
Høyres ordførerkandidat John Peter Hernes sa at han ville ha badebåt til byøyene. Han sto med Aftenbladet på Langøy og speidet etter brennmaneter. Han ville gjøre skjærgården mer tilgjengelig. «Man skal ikke trenge å ha hytte eller båt for å komme hit ut», sa han, og det var en god politisk tanke. Inkluderende og omtenksom. Viktig nok.
Men hva tenkte den mektige kommunepolitikeren, og de øvrige partitoppene, om at fire mindreårige unger like før måtte ut av en helsefarlig og ubeboelig leilighet i Østre bydel? Hvorfor tok ingen til ordet i offentligheten om den nitriste og illevarslende historien fra en annen side av sommerbyens virkelighet?
Slum
Saken om den «ubeboelige» leiligheten ble omtalt i Stavanger Aftenblad 19. juli i år. Da hadde personell fra helsesjefen, byggesakssjefen og Rogaland brann og redning vært på befaring i huset under bybrua. Der leide familien bolig av blant andre Tom Haugvaldstad, en av de aller største aktørene i eiendomsmarkedet i Stavanger, ifølge Aftenbladet. Haugvaldstad og hans to medeiere skal ha fått 11.000 kroner i måneden for den helsefarlige boligen. Dette beløpet dekket delvis kommunen gjennom Nav.
Ifølge rapporten som helsesjefen skrev, og som Aftenbladet refererte fra, var leiligheten ikke beboelig. Sagt med andre ord var det slum. Det må være riktig å kalle boforhold som kan påføre barn og voksne helseskader, for slum. Badet skal ha vært befengt med sopp. Det var sannsynlighet for muggsopp i også andre rom. Soverommet skal ha vært for lite og uten rømningsvei, og i flere av rommene skal vinduene ha vært ødelagt. I tillegg skal andre faktorer ha utgjort fare for at det kunne skje ulykker. Slik bor noen fattige barn og vanskeligstilte mennesker i Stavanger. Slik tjener andre penger på.
Husløse og vanskeligstilte
Men hvem er Tom Haugvaldstad? 17. juni 2013 ble han omtalt i Aftenbladet som «Stavangers ukjente eiendomskonge». Den gang anslo han markedsverdien av alle sine og familiens eiendomme flere steder i landet til rundt en halv milliard kroner. Han fortalte også hvordan han i sin tid solgte mopeden, stereoanlegget og brukte konfirmasjonspengene på å kjøpe sin første eiendom.
Allerede 15. april samme året meldte NRK Rogaland at politiet måtte tilkalles da Stavangers største private boligutleier renoverte en av sine boliger på Storhaug. Det var Tom Haugvaldstads. Byggearbeidene ble, ifølge NRK Rogaland, stanset umiddelbart på grunn av fare for liv helse. Men ikke nok med det. «Haugvaldstad og hans selskap har vært en gjenganger hos oss gjennom flere år», sa byggesakssjef Paul Paulsen, i NRK-intervjuet i 2013.
Selv svarte Haugvaldstad til NRK at det aldri var fare for sikkerheten, at han ikke var klar over at restaureringen var søknadspliktig, og at han ikke var kjent med at arbeiderne ikke var utstyrt med ID-kort. I arbeidskontrakten Haugvaldstad hadde inngått med det polske byggeselskapet var enkeltpersonforetakets firmaadresse en utleiebolig han selv var medeier i, opplyste NRK. Til NRK svarte Haugvaldstad at det var tilfeldig.
I det samme tidsrommet rettet NRK Rogaland søkelys på aktører som spekulerte i å bygge om boliger i sentrumsnære strøk for å tjene penger på et presset leiemarked. I den forbindelse avdekket NRK-Rogaland at kommunen kjøpte plasser for hjemløse og vanskeligstilte i leilighetshotell kommunen selv ikke hadde godkjent, blant annet av den gang Tom Haugvaldstads selskap Stavanger Housing.
Leilighetshotell i Stavanger solgt for 60 millioner
Ikke gjort jobben
Barnefattigdom har mange ansikter. Forskning viser økt risiko for mobbing og utestengelse. Å vokse opp i en utrygg bosituasjon på leiemarkedet, med dårlige boforhold, frykt for utkastelse og mye flytting kan også øke unges opplevelse av stress, viser en kunnskapsoppsummering av forskere ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet, gjengitt av forskning.no. Det er naivt å tro at forholdene firebarnsfamilien levde under i Verven er et enkeltstående tilfelle.
I 2016 levde 41,1 prosent av barna i Badedammen i lavinntektsfamilier, ifølge den siste levekårsundersøkelsen. Selv om det er den enkelte leietaker som inngår kontrakt med utleier, er det Navs ansvar å forsikre seg om at husværene de betaler for er til å leve i. Kommunen kan heller ikke la være å følge opp sine byggesaksforpliktelser, aller minst overfor de profesjonelle aktørene.
Burde ha blitt opprørt
Fra et sted på ferie i sommer svarte Tom Haugvaldstad Aftenbladet på spørsmål om den helsefarlige leiligheten. Han sa at bygningen skulle tømmes for beboere så snart som mulig. «Vi vil ikke ha det på oss at vi leier ut dårlige leiligheter», framholdt han. Han var ikke kjent med at bruken var ulovlig, og han var i tro om at det var gitt de nødvendige tillatelser.
Et annet spørsmål er om politikerne kan se de sørgelige realitetene av barnefattigdom i hvitøyet, uten å la seg opprøre og bli forbanna. Det skulle de ha blitt. Den ubeboelige leiligheten som fire unger måtte ut av, skulle også utløst en kampvilje mot et boligmarked uten politisk styring, og et system hvor noen kan sko seg på det.
Familie med fire barn i «ubeboelig leilighet»
Stavangers ukjente eiendomskonge
