Iran og USA: Kanonbåt-diplomati eller krig?
GJESTEKOMMENTAR: Trump og iranerne spiller farlig poker.
- Peter BeckJournalist, Jerusalem


«Mr. Trump, lek ikke med løvens hale, det vil bare føre til anger…», advarte Irans president Hassan Rouhani forut for den amerikanske presidentens varsel i 2018 om ny oljeblokade mot Teheran. Ayatolla-regimet gjentok trusselen om å stenge Hormuz-stredet for all annen oljetrafikk om deres ble blokkert.
Trumps advarsel om at Iran ville «lide konsekvenser som ingen tidligere i historien har lidt», ble prompte besvart av Qasem Soleimani, leder for Den iranske revolusjonsgarden, al-Quds: «Mr. Trump, hvordan våger du å true oss […] du vil starte krigen, men det er vi som vil avslutte den.»
Utenriksminister Mike Pompeo sier riktignok at USA vil reagere hardt og konsekvent om amerikanske interesser eller allierte blir angrepet, men i samme åndedrag at USAs mål ikke er krig med Iran. Krigsretorikken fra iranerne er betydelig dempet de siste dagene. Utenriksminister Javad Zarif sier at krig ikke er aktuelt og får støtte av Øverste leder Khamenei. Alle i regionen er dog ikke beroliget. Selv en så sindig mann som Dan Shapiro, tidligere amerikansk ambassadør i Israel, sier til Jerusalem Post at en amerikansk militær intervensjon ikke kan utelukkes.
Styrkedemonstrasjon
President Trump har, om ikke reist seg som en løve og falt som en skinnfell, i alle fall ikke vist seg særlig lysten på å sende amerikanske soldater i krig, snarere tvert imot. Derfor mener mange analytikere at amerikanerne kun driver god, gammeldags kanonbåt-diplomati vis-à-vis Iran.
Hvis det er tilfellet, er det jammen mer enn en kanonbåt eller to USA har sendt til Gulfen for å skremme ayatollaene: I tillegg til hangarskipet «Abraham Lincoln» har det 24.000 tonn store og 207 meter lange transportfartøyet «San-Antonio», med 800 US-marines og dusinvis av kjøretøyer, entret farvannet, ifølge US Naval Institute News. Man har også observert destroyeren «McFaul» og ammunisjonsskipet «Alan Shepard» ved Hormuzstredet. Den såkalte amfibie-gruppen, ledet av «Kearsarge», er også i Persiabukta, med oppimot 4500 marinegaster og marinesoldater om bord i de forskjellige fartøyene, skriver Naval Today. I følge med hangarskipet ankom også ytterligere tre destroyere, «Bainbridge», «Mason» og «Nitze», pluss krysserrakett-skipet «Leyte Gulf». To B-52 bombefly supplerte to som allerede er stasjonert i Qatar. Et Patriot missil-batteri er sendt nedover, visstnok til Emiratene. Flere F-35-kampfly ble sendt dit også, midt i april.
Ultimatum til EU
President Rouhani har innrømmet at Iran er hardere rammet økonomisk enn selv under den åtte år lange krigen mot Irak. Selv deres største oljekunde, Kina, har begynt å nøle med å kjøpe oljen fra de irakske oljetankerne utenfor den kinesiske kysten. Kineserne er pragmatiske, de vurderer forholdet til USA viktigere enn til Iran, behovet for olje og handelskrigen med amerikanerne til tross.
Ayatollaene synes desperate når de gir EU 60-dagers ultimatum: Sørg for å gjøre oss skadefrie fra den amerikanske økonomiske boikotten, ellers bryter vi atomavtalen fra 2015 steg for steg. EU-landenes forsøk på å omgå de amerikanske sanksjonene og hjelpe Iran økonomisk ved å opprette den såkalte Instrument in Support of Trade Exchange (INSTEX), har foreløpig ikke fungert særlig. Men EU-landene, med Frankrike og Tyskland i spissen, har reagert skarpt og frabedt seg et slikt ultimatum.
Den London-baserte arabiske avisen Al-Sharq al-Awsat skriver at de fleste europeiske landene i bunn og grunn er enige med Trump om å sette foten ned mot Iran. Men at de er engstelige av tre årsaker:
- Først fordi de er engstelige for at det iranske regimet skal bryte sammen, og at et enda mer ekstremt regime overtar.
- For det andre av frykt for at situasjonen skal bli så truende at millioner av iranske flyktninger skal strømme til Europa.
- Og for det tredje, ikke minst, av redsel for at en full krig mellom USA og Iran skal føre til enorme ødeleggelser – og i verste fall utløse en tredje verdenskrig.
Krigstrommene buldrer
Angrepene på tre saudi-arabiske og et norskregistrert skip ved innløpet til Persiabukta nylig har utløst spekulasjoner om at «noen» tydeligvis ønsker å helle bensin på bålet.
Det hevdes at det foregår en intens debatt innad i den iranske ledelsen. Den ene part vil slå til mot den amerikanske ekspedisjonsstyrken, mens den andre maner til tilbakeholdenhet og kaller et angrep på amerikanerne for selvmord. Den engelskspråklige, saudiarabiske avisen Arab News skriver oppsiktsvekkende på lederplass at tiden er inne til å gå til målrettede angrep på iranske mål som svar på iranernes angrep på saudienes oljeledninger og skip, via sine allierte i Jemen, houthiene.
Israel har, bemerkelsesverdig nok, vært tilbakeholden med å kommentere den spente situasjonen. Men en fremtredende kommentator i Jerusalem Post, Amotz Asa-El, kan ikke dy seg for å komme med gode råd til amerikanerne dersom de vil angripe Iran:
«Ikke prøv en landoperasjon, Iran har et vanskelig, fjellrikt terreng. Bruk flyvåpenet, det iranske flyvåpenet er intet problem, med gamle Phantom-jagerfly som president Nixon sendte til sjahen, samt mangel på reservedeler. Ødelegg deres militære infrastruktur – og dernest de viktigste atomanleggene.»
Sikkert er det at Nord-Korea holder intenst øye med hva amerikanerne vil gjøre vis-à-vis Irans atombestrebelser. Så det står nok mer på spill enn Trump og hans rådgivere kanskje regnet med da flåtestyrken ble sendt til Persiabukta.