Listhaug som oljeminister kan forsterke konflikter mellom klima og olje, og innad i regjeringen

KOMMENTAR: Valget av Sylvi Listhaug som olje- og energiminister kan fort ende opp med å forsterke de indre konfliktene i en regjering som allerede slår sprekker på andre områder.

Publisert: Publisert:

Sylvi Listhaug som olje- og energiminister kan forsterke konfliktlinjene i norsk olje- og klimapolitikk Foto: Berit Roald

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

Onsdag ble det kjent at Kjell-Børge Freiberg (Frp) blir byttet ut som olje- og energiminister.

Freiberg fikk ikke sitte lenge i statsrådsstolen. Det er bare litt over ett år siden, 31. august 2018, at han tok over fra partikollega Terje Søviknes.

Nå skal han gå tilbake til å representere Nordland for Frp på Stortinget.

Freiberg har vært så usynlig som minister at til og med Dagens Næringsliv, da de først publiserte saken om hans avgang, la til et bilde av Equinors konserndirektør Eldar Sætre.

Men de gangene han har sagt sitt, har han kanskje helst framstått som en mann som har lyttet til slagordene han har lært av oljeindustrien og det jeg tidligere har omtalt som «den norske fortellingen».

Den «norske fortellingen» består blant annet av at vi må fortsette å produsere vår olje og gass fordi det er den reneste i verden og at vår gass skal fortrenge kullkraft i Europa.

Framtidsutsikter

Freiberg er en av dem som ivrigst har brukt scenarioene fra spesielt det Internasjonale energibyrået (IEA) som sannhetsvitner.

Da sjefen for IEA var på besøk hos Equinor i forbindelse med selskapets høstkonferanse i november, sa han at ifølge deres nye rapport World Energy Outlook, ligger verdens oljeforbruk an til å stige med 10 prosent og nå sin topp omkring 2040, dersom verden fortsetter som i dag.

Dette fikk Freiberg til å konkludere med at vi bare må fortsette som før med produksjonen av norsk olje og gass.

For å bruke Freibergs egne ord: «En dag er det tomt. Det skjønner alle. Men det er når vi har hentet opp all oljen og gassen. Og si når dette er, kan jeg kun gjøre på følgende måte: Det kommer til å være lenge, lenge, lenge, lenge, lenge, veldig lenge til.»

I en verden i endring er det farlig å basere politikken på scenarioer, spesielt når man velger seg ut ett og tror blindt på det.

Heier på oljå

Det er nå Sylvi Listhaug som tar over som olje- og energiminister.

I mars 2018 trakk Sylvi Listhaug seg som justisminister etter hennes omstridte Facebook-post om Arbeiderpartiet og terror. Hun trakk seg rett før Stortinget skulle ta stilling til et mistillitsforslag mot henne. I mai gjorde Listhaug comeback i regjeringen som ny eldre- og folkehelseminister. I mellomtiden har hun også blitt nestleder i Fremskrittspartiet.

Som eldre- og folkehelseminister har Listhaug ikke oppnådd så mye og har vært litt usynlig. Men Listhaug er ikke en politiker som settes i skyggen, og derfor har hun nok fått denne nye rollen som olje- og energiminister.

Listhaug har vært svært tydelig tidligere på at hun heier på oljeindustrien.

Til Dagbladet tidligere i år sa hun blant annet at hun har sett seg lei på at storsamfunnet ikke gir oljebransjen nok anerkjennelse.

«Ungene mine kommer hjem og sier vi må slutte å hente opp olje – fordi det er et så ensidig bilde som undervises på skolen. Jeg sier at dersom vi skal ta vare på miljøet, så er det viktig at Norge produserer olje. Og så minner jeg dem på at de får en god utdanning, og at olja finansierer velferden i Norge», sa Listhaug da.

Det er tydelig at også Listhaug tar sine slagord fra oljeindustrien, og at det er denne politikken og «norske fortellingen» hun vil fortsette med.

Konflikter

Det oljedebatten har vært preget av den siste tiden er de store motsetningene mellom oljeindustrien og miljøbevegelsen. Mange av de debattene som burde handlet om å finne felles løsninger, har endt opp med at de to gruppene heller blir sittende i skyttergravene på hver sin side.

En ny oljeminister bør ideelt sett være i stand til å se på oljeindustrien som en del av løsningen for omstilling.

Men Listhaug er ikke en politiker som er kjent for sine kompromisser. Hennes taktikk er ofte å skape konflikter, og en lyttende politiker kan ikke Listhaug sies å være. Dette er uten tvil noe som kan komme til å forsterke den svart/hvitt-tenkningen som har dominert debatten rundt klima og olje og gass.

Når klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre står på den andre siden og sier at det er nå Norge skal begynne å ta de store klimakuttene, kan han få en vanskelig jobb med Listhaug som oljeminister.

Valget av Listhaug kan fort ende opp med å forsterke de indre konfliktene i en regjering som slår allerede slår sprekker på andre områder.

Risikosport

Valget sender også et tydelig signal om at regjeringen mener at det er viktig at Norge viderefører den oljepolitikken som føres i dag.

Problemet med dette er det er betydelig risiko knyttet til å tro at man vet svaret på det som vil skje i framtiden. Og at man ikke tar innover seg at det siste året har skjedd betydelige endringer, i både holdninger blant investorer og i markeder.

Faktisk.no har konkludert med at det ikke er sikkert at den norske produksjonen av olje og gass er den reneste. Og visepresident i EU, Frans Timmermans, sa nylig at de vil kvitte seg med fossil energi allerede i 2050. Dette vil også ramme norsk gass.

Det er derfor mye som kan tyde på at den «norske fortellingen» også slår sprekker. En olje- og energiminister må kunne se dette. Det er det langt fra sikkert at Listhaug klarer.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Jenter skulle rekke toget - endte med å stanse togtrafikken i Stavanger

  2. I kjøkken­skapet finnes mel som trolig er over 50 år gammelt, kaffe av litt nyere dato og servise med Televerkets logo på

  3. Gigantbygg likevel til Ullandhaug: – En halv­liten halleluja-dag

  4. Øyvind Haukland er død

  5. Nytt smittetilfelle i Randaberg

  6. Iven Austbø har utgående kon­trakt: Nå har Viking bestemt seg

  1. IEA
  2. Klima
  3. Sylvi Listhaug
  4. Konflikt
  5. Politikk