For mye av politisk arbeid er frigjort fra kunnskap

GJESTEKOMMENTAR: Politikerne er altfor ofte opptatt av løsninger på problemer. Av og til kan det være greit bare å beskrive problemet – og deretter utrede løsninger.

Publisert: Publisert:

Ansiktsløse byråkrater og eksperter? Ja, kanskje, men de har den kunnskapen politikere trenger – og folkevalgte burde høre mer på dem. Foto: NTB scanpix

  • Trond Birkedal
    Skribent

I dagens mediebilde er det forventet at en politiker som blir presentert for et problem, umiddelbart har en løsning klar når journalisten ringer. Det tjener sjelden saken og fører ikke alltid til at problemet løses. Vi bør gi politikerne litt tid til å sette seg inn i en sak, få problemet utredet og så diskutere løsninger. Podkasten «Aftenpodden» løftet fram dette temaet i sendingen den 24. oktober. Den er vel verdt å høre gjennom.

Utredningsinstruksen

Aftenpostens Trine Eilertsen har tidligere slått et slag for den lite kjente utredningsinstruksen. Utredningsinstruksen er et sett regler som sier noe om hvordan saker skal utredes i staten før de legges frem til behandling. Den er en oppskrift på hvordan man kan finne den beste løsningen på et gitt problem. Den skal veie fordeler og ulemper, sammenligne forskjellige løsninger og til slutt forhåpentligvis komme med en anbefaling på den beste løsningen.

I disse dager legges det fram forskjellige politiske plattformer i landets kommuner. Noen av dem er retningsgivende og overordnete, mens andre er dypt nede i detaljer og har klare føringer på hvordan man skal løse et problem. Ofte har man hoppet bukk over å vurdere om løsningen faktisk fikser problemet. Gratis skolemat er et eksempel; her innfører man en ordning man ikke vet konsekvensene av, behovet for eller fordelene med. Man bare antar.

Slagordløsninger

Prosessen i et parti er ofte som følger: Et ungdomsparti, lokallagene eller politikere med ansvar for et spesielt fagfelt får i oppdrag å komme med nye forslag til partiprogrammet i god tid før et valg. Gjennom en intern prosess ledet av en programkomité og høringer i lokallagene kommer forslagene til behandling på et landsmøte. I hele denne prosessen tar man utelukkende stilling til om man er for eller mot forslaget. Hva det koster, om det er smart, om det finnes bedre forslag eller om det løser problemet er underordnet vurderingen av om det «selger» ute blant velgerne.

Etter denne prosessen er det valgkamp hvor det er om å gjøre å fronte forslaget så mye som mulig. Deretter et valgresultat, og så forhandlinger. Har man gjort et spesielt godt valg, eller et spesielt dårlig valg, og er en del av en flertallskonstellasjon, har man gode sjanser for å få det noe tilfeldige forslaget vedtatt som en del av en politisk plattform. Derfra er veien kort til et vedtak i kommunestyret og en bestilling til kommuneadministrasjonen: Gjennomfør!

Bruk fagfolkene!

Hadde man heller tatt seg tid til en ekstra runde, lagt til side prestisjen som følger av å «eie» forslaget og vært reelt opptatt av å løse problemet, kunne man heller skrevet i plattformen: «De samarbeidende partier er bekymret for problem x og ønsker å jobbe for å finne de beste alternativene for å løse problem x. Administrasjonen bes utrede saken og komme tilbake med en anbefaling.» På den måten kan man bruke fagfolk med utredningskompetanse til å sjekke hva som er beste praksis, hva løsningen på problemet bør være og hva det eventuelt koster. Etter en slik gjennomgang kan politikerne ta veloverveide og informerte beslutninger – og man kan løse problemet.

Den prosessen jeg beskriver ovenfor er ikke veldig klikkvennlig i nettavisene, og man får litt mindre tempo, temperatur og temperament i det offentlige ordskiftet. Men for dem som rammes av et problem, kan det være verdt prisen det er å gå glipp av et mediesirkus uten substans for å få det løst.

Jeg mener selvsagt ikke at politikerne skal gi opp å komme med forslag til løsninger, eller at de alltid skal henvise til at noe må utredes og vurderes, men i større saker, spesielt de som har en kostnad, kan det være lurt å sjekke at pengene brukes på riktig måte.

NOU på vei ut?

I staten har man hatt lang tradisjon for å sette ned et ekspertutvalg fra ulike fagmiljøer og organisasjoner som arbeider en stund med et gitt mandat for å finne løsningen på konkrete problemer. Disse leverer ofte en NOU (norsk offentlig utredning) som danner grunnlag for et lovforslag, som regjeringen sender ut på høring før den behandles i regjeringen. Deretter sendes saken til Stortinget, som igjen avholder høringer før den behandles i en fagkomité og eventuelt vedtas av Stortinget.

Den siste tiden har vi hatt stadig flere eksempler på at utvalgenes arbeid og forslag avlyses før de er skikkelig utredet fordi forslagene er upopulære. Nå sist var det domstolutvalgets forslag om å redusere antall tingretter og kraftskatteutvalget forslag til fordeling av skatt fra naturressurser i kommunene som ble skutt ned før man fikk sjansen til å diskutere innholdet og utrede forslagene.

Sp’s Trygve Slagsvold Vedum var i kjent stil på autopilot og ropte om sentralisering, nærmest før han hadde lest lenger enn overskriften på utredningene. Vi får ikke lenger presentert gode utredninger eller hatt gode og konstruktive debatter før seriøse, faglige utredninger avvises på grunn av den politiske belastningen det er bare å diskutere dem. Den neste testen blir rusreformutvalgets konklusjoner som legges frem ved årsskiftet. Her har Sp’s Geir Pollestad allerede vært ute og avlyst hele utredningen.

Norske politikere er engasjerte, samvittighetsfulle og representerer et tverrsnitt av befolkningen. Det er ingen som kan forvente at de alltid skal ha svaret på alt de blir spurt om. Både vi som velgere og mediene bør se oss tjent med å gi dem litt mer tid til å få ting skikkelig vurdert og utredet før vi avkrever dem svar og løsninger. Da kan vi til og med få løst problemene.

Publisert:

Les også

  1. – Sp går for langt

  2. – Hvor blir det av ideene i politikken?

  3. – Ingen partier snakker om de sakene jeg er opptatt av

  4. «Hardt mot hardt i handlingsrommet»

Mest lest akkurat nå

  1. – Umulig å teste ferjepassasjerene

  2. Ny bartender koronasmittet i Haugesund: Alle nattklubbgjester må i karantene

  3. Legene i Strand: Fastlegeordningen kan kollapse snart

  4. Stavanger-kvinne blir tidenes yngste deltakar i «Mesternes mester»

  5. Arrangøren kan miste skjenkeløyvet etter knusende smittevern-kritikk

  6. Utelivsbransjen betaler prisen for nordmenns utenlandsferier

  1. Gjestekommentar
  2. Trond Birkedal
  3. Politikk