Streng eller konsekvent?

KOMMENTAR: Endringen av ett ord i Arbeiderpartiets program for migrasjon og innvandring kan bety mye. Eller, kan det egentlig det?

Publisert:
Harald Birkevold
Kommentator

Jonas Gahr Støre vil forsette å snakke om streng innvandringspolitikk, selv om landsmøtet i Ap vedtok at den heller skal kalles «konsekvent». Foto: Harald Birkevold

Forvirringen var en stund stor, både på de trange benkene til pressen bakerst i lokalet og i salen der hundrevis av delegater skulle vedta Arbeiderpartiets nye program for innvandrings- og integreringspolitikk.

For mens partiets eget migrasjonsutvalg, og redaksjonskomiteen, ville bruke formuleringen «streng innvandrings- og flyktningpolitikk», ble et forslag fra Agder Ap om i stedet å bruke ordet «konsekvent» vedtatt.

Har landsmøtet i Ap dermed vedtatt at Ap skal gå inn for en oppmykning av politikken på dette betente feltet? Ja, si det.

Språk er makt

Det er talende at partileder Jonas Gahr Støre på pressekonferanse lørdag formiddag understreket at han for sin del vil fortsette å si «streng» innvandringspolitikk. Og konsekvent.

Denne debatten har selvsagt et temmelig stort innslag av semantikk. Et flertall av delegatene på landsmøtet var ukomfortable med ordet «streng». Men kanskje ikke like ukomfortable med en streng praksis?

Dagens offisielle norske politikk er forankret i et bredt forlik i Stortinget. Det vil skape betydelig turbulens dersom landets største parti nå signaliserer at de vil endre på dette. Og ikke minst, et slikt signal er en gavepakke til Fremskrittspartiet, som vil kaste seg over formuleringen.

Time hos spinndoktoren

Cecilie Knibe Kroglund, leder i Agder Ap, er opprinnelig fra Stavanger. Hun kan vente seg en viss pågang fra folk som vil ha hennes tolkning av vedtaket på landsmøtet i Oslo, men vedtaket vil også bli kjørt gjennom partiets kvern av profesjonelle spinn-doktorer.

Anniken Huitfeldt, som er avtroppende leder i partiets kvinnenettverk og ledet arbeidet i redaksjonskomiteen, sier til Aftenbladet at også hun er innstilt på å fortsette å bruke formuleringen «streng».

Mange i Ap-ledelsen er bekymret for at vedtak på landsmøtet, enten det dreier seg om en potensiell oppmykning av asylpolitikken eller et vedtak mot oljevirksomhet i Lofoten, vil skade partiet i valgkampen. Partiet er splittet, der særlig lokallagene langs kysten – og partiets ledelse – ønsker å unngå å gi høyresiden ammunisjon.

Ap som koalisjon

Ap er i dag på mange måter en koalisjon mellom fløyer som har svært ulike syn på sentrale politikkområder. Klimasaken opp mot oljeindustrien er et slikt område. Og innvandring og integrering er et annet.

Sett bort fra formuleringen som ble endret, er programmet om innvandring og integrering faktisk en innstramming av partiets politikk. Fordi partiet ikke lenger vegrer seg for å snakke om å «hjelpe folk der de er», et uttrykk som lenge var Fremskrittspartiets domene.

Partiet har også tatt inn over seg at dagens asylsystem ikke fungerer, at det belønner dem som har økonomi til å betale menneskesmuglere for å komme seg til Norge og søke asyl her. Middelhavet har blitt Europas største gravplass.

Fotlenker

Samtidig understreker Ap at innstramminger i landets politikk ikke skal bryte med de forpliktelsene Norge har tatt på seg gjennom FNs flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Flere europeiske land har, siden flyktningkrisen i 2015, satt disse avtalene til side for å imøtekomme høyrepopulistiske strømninger.

«Samarbeid med tredjeland», heter det. I dag sitter en overveldende del av verdens flyktninger fast i leire i nærområdene til de landene de har måttet forlate. For eksempel befinner de aller fleste syriske flyktningene seg i land som Libanon, Tyrkia og Jordan.

Ap vil øke bruken av fotlenker for å unngå internering av familier med utvisningsvedtak. Men fotlenker er også omstridt. Ap understreker også viktigheten av at personer med utvisningsvedtak skal sendes raskt ut, og at mennesker som er utvist ikke skal ha de samme rettighetene som andre.

Kvote er hovedgrepet

Hovedgrepet i Ap's nye asylpolitikk er at hoveddelen av dem som skal få opphold i Norge, skal komme gjennom FNs system for kvoteflyktninger. Det er de som trenger hjelp aller mest.

Men en konsekvens av en slik politikk er naturligvis også at det er de aller mest ressurssvake som får beskyttelse. Og dermed de som ofte er vanskeligst å integrere, de som trenger mest hjelp for å etablere seg som medlemmer av det norske samfunnet. Dette vil øke barnefattigdommen, ettersom det er godt dokumentert at mesteparten av denne bekymringsfulle økningen skyldes bosetting av fattige innvandrere.

Familiegjenforening

Den største delen av ny innvandring til Norge kommer gjennom familiegjenforening for mennesker som allerede har fått opphold. Derfor er det verdt å merke seg at Ap går inn for at familiegjenforening for mennesker som kommer til Norge som kvoteflyktninger, skal være avklart på forhånd. Dette er en tydelig innstramming, og den er fornuftig.

Det er nemlig egnet til å svekke kvotesystemets støtte i befolkningen dersom det er umulig å anslå med en viss nøyaktighet hvor mange mennesker vi har sagt ja til å ta imot, og det vil gjøre det enklere for kommunene som skal bosette disse nye borgerne å planlegge hva slags tiltak som skal settes inn. Det er jo forskjell på å bosette en enkelt kvoteflyktning og en hel familie.

Andre saker fra landsmøtet:

Publisert: