KOMMENTAR: De som nå godter seg over problemene til Arbeiderpartiet, bør tenke seg om én gang til

De sosialdemokratiske partienes kollaps er en europeisk megatrend. Har den kommet til Norge? Det bør du ikke håpe på, selv om du ikke liker Arbeiderpartiet.

Publisert: Publisert:

Den moderniseringen som Gro Harlem Brundtland satte i gang, endret Arbeiderpartiet. Var den også begynnelsen på slutten? Her er Brundtland i Stavanger sammen med dagens leder, Jonas Gahr Støre og de to toppkandidatene fra Rogaland, Hadia Tajik og Torstein Tvedt Solberg. Foto: Jan Inge Haga

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Arbeiderpartiet er ørnen blant hønene i norsk politikk, mente historikeren Jens Arup Seip i 1963, og pekte med det på partiets suverene stilling som det statsbærende og definerende partiet i norsk politikk. Partiet alle de andre partiene var pent nødt til å forholde seg til, og justere sine politiske posisjoner i forhold til. Har ørnen blitt en hakkekylling?

I perioden 1945 til 1961 hadde Ap rent flertall i Stortinget, og kunne føre sin sosialdemokratiske gjenreisingspolitikk, sin industribygging og sine sosiale reformer uten å ta hensyn til opposisjonen. Arbeiderpartiet har hatt statsministeren i Norge i 50 av de drøyt 70 årene som har gått siden avslutningen av andre verdenskrig.

Høyre har til sammenlikning hatt statsministeren i litt over ni år (og én måned, dersom noen husker John Lyngs regjering fra august til september 1963). Åtte personer har vært statsminister for Ap i denne perioden. Tre for Høyre. Kristelig folkeparti (sju og et halvt år, to personer) har nesten like mye erfaring som statsminister-parti som Høyre.

36,9

Torbjørn Jagland gamblet og tapte med sitt berømmelige «36,9 prosent» høsten 1997. I stedet ble det nesten to og et halvt år med Bondevik. I dag ville 36,9 prosent vært et mirakel for Ap, som på måling etter måling ligger og vaker et sted høyt på 20-tallet.

Høyresiden forsøker ikke engang å skjule skadefryden over at Ap har feilet med sin strategi for valget 2017. Krisen Ap beskriver er langt på vei avlyst over det ganske land. Til og med i Rogaland er det ikke lenger blod som flyter i gatene, men prosecco og kaffe latte. Næringslivet er så oppglødd over utsikten til nye, gode tider at de til og med i noen ekstatiske sekunder glemmer at formuesskatten gjør oss til et sosialistisk høl som hater de rike.

Jonas Gahr Støre snakker kanskje fransk, men snakker han et norsk som er til å begripe?

Kampen mot økende ulikhet eller for en mer ansvarlig miljøpolitikk føres med høyere troverdighet av andre partier. Den tradisjonelle arbeiderklassen kjenner seg ikke lenger igjen i Ap, som ledes av en mann som har en sosial posisjon, et intellekt og en måte å formulere seg på som mange naturlig forbinder med et verv i den tyngst møblerte delen av Oslo Høyre. Jonas Gahr Støre snakker kanskje fransk, men snakker han et norsk som er til å begripe?

Se deg rundt

Det er verdt å merke seg at det skadeskutte Arbeiderpartiet, og dets hardt prøvede partileder, likevel vil kunne stå igjen som seierherre etter valget 11. september. Avhengige av støtte fra Senterpartiet og et revitalisert SV, ja vel, kanskje til og med avhengig av et samarbeid med Miljøpartiet eller endog et Rødt som vaker rundt sperregrensa. Men likevel. Makt er makt. Det er, alt tatt i betraktning, fortsatt mer sannsynlig at Støre blir statsminister enn at Solberg får fortsette.

Skulle stortingsvalget 2017 være begynnelsen på slutten for Ap som et dominerende norsk parti, er det ingen grunn til å glede seg over det. For hvis vi bare løfter blikket en smule og kikker oss rundt, er en kollaps for det sosialdemokratiske prosjektet en skremmende tanke. Og du trenger ikke være sosialdemokrat for å fryse på ryggen.

Vox populi

Se ikke lenger enn til Sverige. «Sossarna», som skapte det svenske «Folkhemmet», er en skygge av seg selv. Se til Frankrike. Se til Nederland. Se til Sentral- og Øst-Europa. Kollapsen til de gamle stats­bærende partiene har åpnet for rå populisme og stygg nasjonalisme som truer selve limet i samfunnene. Polariseringen av politikken har ført land som Ungarn og Polen i autoritær retning.

Svensk politikk preges av maktesløshet, eller i den minste motvilje mot å føre en åpen og ærlig samtale om de høyst reelle utfordringene innvandrere og flyktninger har medført – helt uavhengig av om man støtter eller er skeptisk til svenskenes liberale innvandringspolitikk fram til bråstoppen i 2015.

Tause Erna

I Norge ser vi nå at det ansvarlige statsministerpartiet ser seg tvunget til å holde tann for tunge og tolerere avskyeligheter fra Frp-statsråder som Listhaug og Amundsen. Hva kan grunnen være? Høyre, som ønsker å bruke sin regjeringstid til å lansere radikale reformer av «Den norske modellen», klynger seg til makten for enhver pris, sier noen. Derfor må Solberg la Frp være Frp, så lenge det er valgkamp. Ja, kanskje det.

Men Høyre bærer et ansvar som strekker seg ut over 11. september. Det er en reell fare for at jo lengre Solberg lar Listhaug og Amundsen holde på, jo mer vil grensene for det offentlige ordskiftet flyttes. Permanent. En måte å formulere seg på som vi tidligere bare kjente fra kommentarfelt og konspiratoriske nettsteder, har nå blitt normalisert. Språk er makt. Lik og del!

Noen vil ha kaos

Partiene som går til valg på én eneste sak, som MDG, kan ha sin plass. De kan flytte politikken i en ønskverdig retning. Noen ganger. Andre ganger ender man opp med merkverdige plastposeavgifter og uforståelige kompromisser. Det er likevel de statsbærende partiene, de som får regnestykket til å gå opp, som skal drive landet mens vi andre diskuterer ulv og hijab. En kollaps i Arbeiderpartiet kan åpne det politiske feltet i Norge for krefter som polariserer, skaper kaos og avstand, og som aldri har hatt planer om å rydde opp etter seg.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Brekkebua i Sirdal var få uker unna åpning. Natt til mandag ble den totalskadet i brann.

  2. Ble gravd ut for hånd etter spreng­nings­uhell

  3. Nytt smittetilfelle i Stavanger

  4. Fryktet livsverket skulle gå opp i røyk i Mekjarvik-brann

  5. Vgs-elevene får komme tilbake på skolen onsdag

  6. – Til slutt står du foran ditt eget speilbilde og sier «Ohhh, Hot Mama!».

  1. Arbeiderpartiet (Ap)
  2. Politikk
  3. Stortingsvalg 2017
  4. Populisme
  5. Jonas Gahr Støre