Ekkokamre og bobler

KOMMENTAR: Det var en tid da alle så de samme politiske debattene og var opptatt av å lytte til hverandre. Nå er vi i våre egne ekkokamre og bobler. Det skaper mer polarisering og støy.

I enkelte Facebook-grupper har det blitt vanligere å skjelle ut politikere og andre meningsmotstandere enn å argumentere saklig.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Bondeopprør, vindkraftmotstand, bompengeopprør, folkeopprøret mot klimahysteri, folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteri og så videre. Det finnes hundrevis av grupper på Facebook og andre sosiale medier som samler mennesker som brenner for ulike saker.

Og det er i utgangspunktet ikke noe galt i at folk finner sammen for å kjempe for en sak de brenner for, det kan være en god ting. Problemet er at det fort oppstår ulike ekkokamre og filterbobler.

Les også

Hvordan snakke sammen om vaksine­motstand og konspirasjons­teorier?

Filterboble

Begrepet filterboble ble først brukt av den såkalte internettaktivisten Eli Pariser i boken «The Filter Bubble» i 2011. En filterboble oppstår når en algoritme på et nettsted eller i sosiale medier sorterer informasjonen vi får basert på informasjon om oss.

På denne måten blir vi ikke lenger eksponert for informasjon som kan utfordre eller utvide vårt syn på verden, men får bare mer av det samme. Vi havner i en kulturell og ideologisk boble, der vi bare «omgås» likesinnede.

Denne informasjonen og oppfatningene forsterkes i såkalte ekkokamre, en avgrenset gruppe der alle er enige om det samme.

Les også

Journalistisk kritikk av vaksineskepsis må tåles

Større enn det er

Men hvorfor er det et problem at vi har filterbobler og ekkokamre?

Er man i en boble, kan det fort føles som at vi er del av et stort nettverk, mye større enn det faktisk er. Det er ofte de som brøler høyest som får mest oppmerksomhet.

For eksempel bompengeopprøret, som skapte stort engasjement i sosiale medier og demonstrasjoner en stund, men som i realiteten viste seg å være den viktigste saken for bare 2,4 prosent av Norges befolkning i valget 2019.

Bondeopprøret ble startet av yngre bønder som møtte hverandre i sosiale medier. De ville at matprodusenter skulle «ha sosiale og økonomiske akseptable vilkår», og engasjementet i sosiale medier var stort.

Men det er lett å glemme at engasjement i en gruppe i sosiale medier ikke nødvendigvis betyr politisk gjennomslag. For når bøndene valgte å kjøre traktor til Oslo, heller enn å gå i forhandlinger med regjeringen, ga de sannsynligvis fra seg muligheten til å få bedre økonomiske vilkår.

Les også

Troverdighetens comeback i koronaens tid

Det norske ekkokammer

Faktisk.no har sammen med analyseselskapet Analyse & Tall undersøkt 185.000 Facebook-innlegg som deler lenker til saker fra de alternative nettstedene Document, Resett og Rights, samt Steigan og Lykten.

Undersøkelsen viser at det er et nettverk av Facebook-grupper og -sider som er årsaken til at alternative medier går viralt. De kaller det det norske ekkokammeret.

«De sentrale gruppene i nettverket har et verdensbilde der Norge og norsk kultur er truet av innvandring, moralsk korrumperte politikere og anonyme, internasjonale maktkonstellasjoner», skriver Faktisk.no.

Den Facebook-siden som skaper mest engasjement i det norske ekkokammeret, er Hege Storhaugs offisielle side.

Under korona-pandemien har flere av disse gruppene spredt feilinformasjon og konspirasjonsteorier om viruset og vaksiner.

Les også

Ginger Gorman er ein ekte trolljeger: – Dei er mykje farlegare enn du skulle tru

«Drittpakke»

Pål Steigan, den tidligere AKP (m-l)-lederen bak Steigan.no, kaller blant annet Faktisk.no en «sensurorganisasjon» som driver med «privat politisk overvåkning».

Helge Lurås i Resett beskriver artikkelen på Faktisk.no en «drittpakke» som «vitner om et tvilsomt menneskesyn».

Mens Hans Rustad i Document mener Faktisk.no er en spydspiss for en maktkonstellasjon lignende den han mener foregår i USA, der staten er et våpen mot politiske motstandere. «Og bakom synger EU.»

Faktisk.no er verken en spydspiss for noen maktkonstellasjon eller en sensurorganisasjon. Det er heller ikke en drittpakke å kartlegge disse ekkokamrene.

Men i et ekkokammer er det ikke mye rom for uenighet og diskusjon.

Les også

Ikkje gje bøllene på nettet premie!

På tvers politisk

Fordi jeg trekker fram kartleggingen til Faktisk.no som et eksempel på ekkokamre, blir sikkert også jeg beskyldt for å være både venstrevridd og kjøpt og betalt av eliten. Det vil være et eksempel på hvordan ekkokamre kan virke.

Dette er noe som skjer på tvers av politiske skillelinjer, og vi kan alle havne i ekkokamre, der vi er med på å skape fiendebilder av dem som ikke mener akkurat det samme som oss. Og der vi heller setter merkelapper på hverandre i stedet for å debattere på et saklig grunnlag. Vi lever mer og mer i våre egne bobler, både til høyre og til venstre og ellers i samfunnet. Også blant politikere, kommentariatet og debattanter i riksmediene.

Alle som husker TV-debattene mellom Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland, husker sikkert også at de var rivende enige eller uenige med den ene eller den andre. Men vi lyttet til begges argumenter, og vi hadde alle en felles plattform. I våre egne bobler lytter vi ikke lenger til de som mener noe annet enn oss selv. Da mister vi en dimensjon og en forståelse av andre mennesker.

Andre grupper

Kommer man med andre meninger enn den som regjerer i ekkokammeret, kan det fort føre til sinne og hets. Ett eksempel er MDG-politiker Lan Marie Bergs håndtering av vannmagasin-saken i Oslo. Berg fortjente kritikk for håndteringen, men hun fortjente ikke å få personhets og drapstrusler på helt usaklig grunnlag.

I enkelte Facebook-grupper har det blitt vanligere å skjelle ut politikere og andre meningsmotstandere enn å argumentere saklig.

Noe av informasjon og ytringer på nettet er rett og slett usann og falsk. Da må vi ty til kildekritikk, og vi må tåle en faktasjekk.

Men diskusjoner i andre grupper og fora enn man vanligvis er med i, kan være verdt å få med seg.

Vi trenger ikke være enige i alt. Men det går an å gjøre som vi gjorde før, å respektere at andre har en annen mening. Og ikke være med på å skape en enda mer polarisert debatt, og mer grobunn for hat og hets.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Prioriter yrkesfagløftet, ikke en krise som allerede er over!

  2. Den nye regjer­ingen flytter makt fra Rogaland

  3. Innfør lønn basert på arbeids­erfaring også for stor­tings­politikere

  4. Skal du klemme, håndhilse eller danse på bordet? Kommer verden til å bli som før? Jeg skal i alle fall kaste munn­bindet

  5. Politikere, la ikke sel­skapers og interesse­gruppers egen­interesser lede dere inn i frist­elsen

  6. Mer olje­skepsis – Roga­land er ikke lenger anner­ledes­fylket

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Faktisk.no
  3. Kåre Willoch
  4. Debatt
  5. Facebook