Hva om Olje­fondets verdi faller?

KOMMENTAR: Skal regjeringen oppfylle alle løftene, må den bruke mye av Olje­fondet. Det kan straffe seg alle­rede til neste år, hvis fondets verdi faller.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) får ingen lett oppgave framover med å holde oljepengebruken nede.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Under Kåkånomics-festivalen i forrige uke sa oljefondssjef Nicolai Tangen i et intervju med E24/Aftenbladet at han er bekymret for at verdien på fondet vil gå ned. Flere økonomer har også advart mot å tro at verdien på Oljefondet kommer til å holde seg så høy som i dag.

Nå stiger inflasjonen, og renten er på vei opp, noe som er negativt for renter og aksjer. Det kan føre til turbulens i markedene og en langvarig nedtur.

Aksjeandelen i Oljefondets portefølje er i dag 70 prosent. Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) kan ytterligere renteøkning, kombinert med eventuelle negative hendelser, føre til et omslag og en sterk prisnedgang i aksjemarkedene.

Nicolai Tangen tror at vi må belage oss på et svekket oljefond i årene som kommer: «Og jeg tror ikke det er noe å gjøre med. Dette må vi bare forholde oss til», sa han til E24.

Les også

Støres klima­tale til verden: – Dette er eksist­ensielt

Handlingsregelen

Neste uke legger Ap/Sp-regjeringen fram sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for neste år. Da vil vi få fasiten på hvor mye oljepenger de legger opp til å bruke.

Stoltenberg-regjeringen lanserte i 2001 den såkalte handlingsregelen. Ifølge denne skulle ikke mer enn 4 prosent av oljefondets avkastning tas ut og brukes i statsbudsjettet. I februar 2017 ble dette redusert til 3 prosent.

Økonomer har i flere år bedt regjeringen kutte i oljepengebruken. Men Solberg-regjeringens oljepengebruk økte i rene penger i hele perioden. Når verdien av oljefondet er så høy som nå, blir 3 prosent av avkastningen ganske mye penger, og det kostet å innfri alle partienes ønsker.

De siste par årene har oljepengebruken naturlig nok økt på grunn av koronakrisen. Men tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) har også sagt at oljepengebruken må ned etter krisen, og i forslaget til statsbudsjett han la fram i oktober var den også redusert.

Les også

Oljefondet bør brukes på nye måter i fremtiden

Mange ønsker, mye penger

Den nye regjeringen skal nå innfri mange ønsker, og den har lovet mye til mange. I tillegg blir den nødt til å sette av enda mer for å innfri en budsjettpartners ønsker, sannsynligvis SVs.

Denne uken var finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i Finnmark. Der annonserte han at regjeringen vil øke finnmarksfradraget. Dette vil til sammen koste rundt 31 millioner kroner, ifølge tall Altaposten har fått fra Finansdepartementet.

I Hurdalsplattformen står det at den søknaden fra Troms og Finnmark om oppløsning skal innvilges, og at det i løpet av 2021 skal settes i gang en prosess for å gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold basert på en søknad fra fylkestinget i Viken.
I tillegg vil regjeringen oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner som sender søknad etter vedtak i henholdsvis fylkestinget og kommunestyret innen 1. juli 2022.

Bare sammenslåingen av Viken fylkeskommune kostet 336 millioner kroner. Ingen vet hva det vil koste å splitte storfylket. Ei heller hvor mye det vil koste å skille Finnmark og Troms.

Torsdag forrige uke ble regjeringen enig med bøndene om en foreløpig kompensasjon på 754 millioner kroner over budsjett. Beløpet tilsvarer jordbrukets krav.

I tillegg har regjeringen sagt at den vil forlenge korona-permitteringsordningen fram til nyttår, og den har lovet å gjenopprette lensmannskontorer og høyskolen på Nesna. Den har også lovet en rekke kostbart innen helse.

Dette er bare noen få eksempler løftene fra regjeringen. Og daglig hører vi på nyhetene om grupper og organisasjoner i samfunnet som forventer at regjeringen ser akkurat dem, og da i form av økonomiske tilskudd.

Les også

Ikke gamble med pensjonspengene våre, Jonas!

Mye penger

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sa til NTB etter budsjettframleggingen at til og med i Solberg-regjeringens innstrammede budsjett fra oktober er oljepengebruken høyere enn før koronakrisen.

«Det er lett å komme til den konklusjon at dette er stramt, fordi de bruker vesentlig mindre enn i 2021. Men du kan snu på det og si at vi kommer ut av krisen med et budsjettunderskudd som er 75 milliarder høyere enn før krisen», sa han.

Så hva mener partiene i den nye regjeringen?

Sp-politiker Sigbjørn Gjelsvik sa i oktober at Solberg-regjeringen og støttepartiet Frp har vist at de har brukt for mye oljepenger i gode tider, og vært for tilbakeholdne med pengebruken under koronapandemien.

«Vi må rett og slett gå inn og se på hva som er riktig nivå på oljepengebruk», sa Gjelsvik til Nationen.

Ap-nestleder Hadia Tajik skrev i et innlegg i Aftenposten i april at «det er ikke tilstrekkelig bare å holde seg innenfor handlingsregelen, pengebruken må også tilpasses».

Hun la til at en forskjell mellom Ap og høyrepartiene har vært at de i enkelt­år har foreslått å bruke færre oljekroner enn regjeringen i sine alternative budsjetter.

Les også

Oljefondet fikk en avkastning på 31 milliarder kroner

Valget

Men det er, som alle vet, mye vanskeligere å kutte enn å øke pengebruken. Og mange løfter skal innfris.

I budsjettet Solberg-regjeringen la fram i oktober ble det lagt opp til en oljepengebruk på 322,4 milliarder kroner. Men hva om dette ble kraftig redusert på grunn av et fall i Oljefondets verdi? Det kan skje allerede før den nye regjeringen legger fram sitt reviderte budsjett i mai. Da vil regjeringen få et stort problem dersom den har lagt oljepengebruken helt opp mot 3 prosent.

Med alle løftene fra både før valget og i Hurdalsplattformen, må regjeringen derfor velge: Satse på at Oljefondets verdi holder seg på det nivået det er i dag, og ikke stole på advarslene fra oljefondssjefen og økonomer – eller å skuffe en rekke velgere.

Det blir uansett ikke en enkel oppgave.

Les også

  1. Oljefondssjefen på plattform: – Det er bare å fortsette å pumpe

  2. Vedum om avgifter på bensin og diesel: – Skal gjøre det på en måte som ikke slår for skjevt ut

  3. Kutter i olje­penge­bruken

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Arbeiderpartiet har med sin 100-dagersplan malt seg selv inn i et hjørne

  2. Koronasertifikat, ja takk!

  3. SVs klima­krav kan fort bli for store å svelge for regjeringen

  4. Saker som dette er med på å skape unød­vendig poli­tiker­forakt

  5. «Enighetene er fremdeles bare ord på et papir. Nå starter jobben med å virkelig kutte utslippene.»

  6. Regjeringens valg: Stole på oljefond­sjefens advarsler, eller skuffe velgerne

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Oljepenger
  3. Handlingsregelen
  4. Kåkånomics
  5. Hurdalsplattformen