Kampen om de digitale kjeksene

GJESTEKOMMENTAR: Har du noen gang lurt på hvordan nettbutikken husker hva som ligger i handlekurven din? Det burde du.

Vet du nok om alt du fri­villig ut­leverer om deg selv gjennom informasjons­kapsler – «cookies» – når du er aktiv på nettet? Aner du hva de kan brukes til?
  • Kristian Kise Haugland
    Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog
Publisert: Publisert:

«Informasjonskapselen», som på engelsk har det treffende navnet «cookie» (kjeks), ble først utviklet av Netscape Communications Corporation for å kunne måle om besøkende til deres hjemmeside hadde vært der før. Løsningen var å få nettleseren til den som var på besøk til å lagre en liten tekstfil som rapporterte om tidligere besøk tilbake til nettsiden neste gang den besøkende kom innom. Dette ble patentert i 1995, og disse små nettkjeksene er dermed omtrent like gamle som det moderne internettet.

Det er vanligvis din egen nettleser som, ved hjelp av en slik kjeks, lagrer hva du har lagt i handlekurven, slik at nettbutikken vet hva du har plukket frem. Men det er slett ikke alt du lar nettbutikken få vite om deg.

At ulike nettsider hadde begynt å spore nettsurfernes bevegelser og handlinger på internett, gikk relativt upåaktet hen frem til The Financial Times skrev om dem i 1996, og dermed bidro til å starte en større debatt om personvern på internett som fortsatt er høyaktuell i dag.

Hva vet Aftenbladet om deg?

Hvis du ikke sitter med en papiravis på hånden nå, men leser denne artikkelen digitalt, gir du sannsynligvis fra deg en hel masse informasjon til Aftenbladet. Blant annet forteller du sannsynligvis at du bare har sett overskriften før du klikket deg videre, eller om du var lenge nok på siden til at du kan ha risikert å lese noe av det jeg har skrevet. Du forteller hva slags nettleser du bruker, om du bruker pc, nettbrett eller mobiltelefon, hvor i verden du befinner deg, om du er abonnent, hva slags annonser du får se på og om du lar deg friste til å klikke på noen av dem.

Svært mange nettsteder du er innom lagrer i tillegg noe som kan kalles «tredje­parts­kjeks» i nettleseren din. Dette er tekstfiler som viser din aktivitet på tvers av nettsider, og som brukes av annonsører på én nettside til å gjette seg til dine interesser ved å analysere hva du har gjort på helt andre nettsider. Dette er litt skummelt, for her er det lett for å miste oversikten over hvem som sitter på informasjon om deg. I tillegg er dette informasjon om deg som kan brukes til helt andre ting enn å markedsføring, hvis uvedkommende får tak i det. Blant annet kan det brukes til å gjette seg til dine politiske meninger, eventuelle helseutfordringer du kanskje har og hvem du foretrekker å gå til sengs med.

Så kanskje lurer du på hvordan i all verden noen kan tillate at ditt uskyldige besøk på en nettside som selger intimprodukter, blir brukt sammen med et par nysgjerrige klikk innom noen datingsider, og deretter overgitt til et reklamebyrå som er leid av en forening som bruker det til å sende deg informasjon på en treningsblogg om hvorfor Gud hater akkurat sånne som deg? Husker du at første gang du var innom den nettbutikken, så dukket det opp en tekstboks som skjulte deler av nettsiden, og som du måtte klikke bort? Der har du svaret. Det var deg. Foreningens annonse er riktignok sannsynligvis ulovlig, men det var ditt valg å gi slipp på dine egne opplysninger slik at de fikk muligheten til å nå frem til deg.

Du kan stole på Aftenbladet, eller?

Akkurat Schibsted, som eier Aftenbladet, er heldigvis ganske nøye på å holde informasjon om persontilpasning internt. Det betyr riktignok at hvis Aftenbladet har plassert deg i gruppen «mottakelig for livsstilsinnhold», så risikerer du å se kosttilskudd når du er innom VG også, men dette deles ikke med Dagbladet.

Like sikker på hva informasjonen din blir brukt til kan du ikke være dersom du fant artikkelen på Facebooks Aftenblad-side, eller enda verre, klikket på Facebook-ikonet under portrettbildet mitt i nettartikkelen. Gjorde du det, har du potensielt gitt fra deg svært mye informasjon, som kan brukes av tredjeparter i markedsføring, men som også kan brukes til langt verre ting.

Schibsted har forresten en svært grundig personvernerklæring som også gjelder Aftenbladets behandling av dine opplysninger. Det er fra denne jeg har hentet informasjonen om hva de vet om deg. At Schibsted gjennom Aftenbladets Facebook-side også er felles databehandlingsansvarlig med Facebook – og dermed har et ansvar også for hva som skjer med dine opplysninger der – ser det imidlertid ut til at de har oversett.

Les også

Kristian Kise Haugland: «Om kildekritikk for morgendagens internett – og seriøs journalistikk»

Slutt på tredjepartskjeks?

Google har planer om å erstatte denne teknologien med noe nytt som gjør at man kan rette markedsføring mot bestemte grupper uten at det blir enkelt å spore individene i gruppen. Nettleseren til Google står for nesten 65 prosent av all surfing på nettet, så en slik endring kan få stor betydning.

I tillegg har Storbritannias kulturminister varslet at de ønsker å se på muligheten til å bruke deres utgang fra EU til å utvikle enda mer treffsikre personvernlover enn dagens europeiske ordninger, og her ser det ut til at de er særlig opptatt av nettopp nettkjeks og samtykker.

Slike endringer skjer imidlertid ikke over natten, og i mellomtiden bør du kanskje tenke litt over hvilket spor av smuler du – tilsynelatende frivillig – etterlater deg på nettet.

Nettvett.no: Slik administrer du informasjonskapsler

Les også

  1. Advarer mot å godta «cookies» på nettsteder: – Ingen grunn til å belønne sleipe nettsider med å gi dem personopplysningene våre

  2. «Stopp digitaliserings­toget! Jeg vil av! Jeg vil ikke være med lenger!»

Publisert:
  1. Datasikkerhet
  2. Facebook
  3. Personvern
  4. Kristian Kise Haugland
  5. Gjestekommentar

Mest lest akkurat nå

  1. Hele livet lurte Tor på hva som skjedde da faren styrtet i døden med jager­fly. Så opprettet kona en hemmelig kon­takt

  2. Ingenting rocket på Sandnes’ nye festplass

  3. Gikk fra Sandnes til Kristiansand av én spesiell grunn: – Det har vært litt av en tur

  4. Europas største ugle stopper liten hytte på Jæren

  5. – Problem­stillingen med parkerings­plasser ved Nye SUS er alvorlig

  6. Veton Berisha etter hat tricket: – Serie­gull med Viking ville vært det største