Trump er en endeløs gave til Kina

GJESTEKOMMENTAR: Det langsiktige spillet for USA de neste tiårene handler om å håndtere Kinas framvekst. Og akkurat nå forlater vi banen.

Donald Trump overrasket og sjokkerte mange under toppmøtet med Kom Jong-un i Singapore. Men i Kina har de all grunn til å være fornøyd.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

«Amerika vil forbli den dominerende makt i det 21. århundre bare hvis det er den dominante makten i Stillehavsområdet», sa avdøde Lee Kuan Yew ofte til meg. Lee, som var grunnleggeren av det moderne Singapore, og en av de smarteste strategiske tenkerne jeg noensinne har møtt, snakket om dette temaet sent i livet. Han var bekymret for et sammenbrudd i stabiliteten som hadde åpnet for den ekstraordinære globale veksten det siste halve århundret. Han var sikker på at nøkkelen var et dypt amerikansk engasjement i Asia, som raskt ble sentrum for global økonomi og makt. Men akk, Donald Trump ser ut til å gjøre alt han kan for å krenke Lees uttalelse.

Og mediene tok feil. Den virkelige overskriften på toppmøtet mellom Trump og Kim − ironisk holdt i Singapore, staten Lee bygde − skulle ha vært: «USA svekker sin 70 år lange allianse med Sør-Korea.» Det mest slående elementet i Trumps initiativ var ikke at han lovpriste Nord-Koreas diktator, Kim Jong-un, men at han annonserte opphør av militærøvelser samme med Sør-Korea, og brukte nettopp Nord-Koreas retorikk ved å kalle dem «provoserende».

Les også

Trump: Ingen atomtrussel fra Nord-Korea lenger

Trusselen fra nord, ikke sør

Presidenten må ha gått glipp av orienteringen før toppmøtet. Faktisk er det Nord-Korea som provoserer og truer Sør-Korea, som landet har gjort siden det først invaderte naboen i sør i 1950. Nord-Korea er antatt å ha omtrent én million stående soldater, nesten det doble av Sør-Korea, og landet har konstruert kanskje så mange som 20 tunneler til bruk i en overraskende invasjon. Nord-Korea har også mer enn 6000 artilleri-enheter som kan nå Sør-Korea, inkludert noen som har så lang rekkevidde at 32,5 millioner mennesker er i fare, mer enn halvparten av landets innbyggere, ifølge en studie fra Rand Corp.

Det amerikanske forsvarsdepartementet anslo i 2006 at dersom Nord-Korea åpnet artilleriild mot Sør-Korea, ville 250.000 mennesker bli drept i Seoul alene, konstaterer Rand-studien. Og nå, et drøyt tiår senere, har Nord-Korea inntil 60 atombomber, og raketter til å avfyre dem. Sør-Korea og USAs «krigsspill» er nødvendige forsvarsøvelser i skyggen av en aggressiv motstander.

Enda verre, Trump signaliserte at han ønsker å avslutte de amerikanske troppenes nærvær i Sør-Korea. Han tar feil når han hevder at det vil spare penger, hvis han da ikke planlegger å demobilisere troppene − som ville bety å kutte i USAs aktive forsvar, som er det motsatte av hans politikk. Siden Sør-Korea dekker nesten halvparten av kostnaden med de amerikanske troppene i landet, ville det ikke bli billigere å flytte dem til for eksempel Georgia. Men det er ikke poenget. Poenget er at USA, av bitter erfaring, har funnet at det er mye bedre å ha troppene klare, kamptrente og med kunnskap om lokal geografi, enn å holde dem i USA og sende dem ut når problemer oppstår.

Kinas ønskedrøm

Noen kommentatorer har pekt på at den store vinneren etter toppmøtet i Singapore, er den store makten som ikke var der − Kina. Det er helt rett. Tenk på hva Kina alltid har ønsket. Først av alt stabilisering av Nord-Korea. Inntil nylig var det mye snakk om et forestående sammenbrudd i det nordkoreanske regimet. For Kina var dette et mareritt, siden forening av den koreanske halvøya ville skje på Sør-Koreas vilkår. Dette ville medføre en stor, demokratisk alliert av Washington, med amerikanske tropper på Kinas sørlige grense. Dette marerittet virker usannsynlig nå som USA gir sikkerhetsgarantier til Nord-Korea og vifter med bistand og investeringer.

Kinas andre store ønsker har vært å bli kvitt amerikanske tropper i Asia, spesielt på fastlandet. Trump ser ut til å ville gjøre dette også. Etter at den kalde krigen endte, har mange land i Asia vært nervøse for at USA ville trekke seg tilbake fra Asia og overlate sine allierte til et voksende Kinas ømme barmhjertighet. For å forsikre dem om at det ikke ville bli slik, formulerte Joseph Nye, en ledende forsvarsembetsmann i Clinton-administrasjonen, en rapport og et initiativ som forpliktet USA til å beholde en framskutt tilstedeværelse i Asia på omtrent 100.000 soldater. Skulle Trump følge opp sin impuls om å trekke tilbake tropper fra Sør-Korea, ville USA falle langt under dette tallet.

Les også

Zakaria: «Vår tids store, globale fortelling er fallet i USAs betydning»

USA av banen

For Kina har Trump vær gaven som bare fortsetter å gi. Trump startet sin presidentperiode med å trekke USA fra TPP (the Trans-Pacific Partnership), som ble opprettet av en gruppe amerikanske allierte for å stå som et alternativ til det kinesiske markedet. TPP var et bolverk mot kinesisk makt som kunne ha vært attraktivt for andre asiatiske land. Nå blir spillereglene skrevet i Asia, og de blir skrevet på kinesisk.

Lee hadde rett. Det langsiktige spillet for USA de neste tiårene handler om å håndtere Kinas framvekst. Og akkurat nå forlater vi banen.

Les også

Forvirring i Sør-Korea etter Trumps utspill om stans i militærøvelser

Les også

Pompeo: − Fortsatt fare for at Nord-Korea ikke vil foreta full atomnedrustning


Les også

Zakaria: «Donald Trumps virkelige talent er å markedsføre nederlag som suksess»

Les også

Zakaria: «Trump viser ettergivenhetens kunst − dette er ikke diplomati, det er frieri»


Les også: «Er det noen fra Norge her?» spurte Magne Heggheim fra de amerikanske styrkene da han kom til feltsykehuset. Rundt ham raste Koreakrigen. «Ja», var det flere som svarte. «Er det noen fra Sandnes her?» «Ja», svarte sanitetssoldat Kjell Steinsvåg.


Publisert: