Bønder i byen

Kommentar: Hvor ble det av raseriet mot bomringene? Venstre slaktes av velgerne i Stavanger. Og Senterpartiet kan avgjøre valget i landets fjerde største by.

Publisert:
Harald Birkevold
Kommentator

Møte i Stavanger bystyre i desember 2018. Valget i september kan bli mer spennende enn på lang tid. Foto: Jarle Aasland

Betraktet fra litt avstand, og med de nødvendige forbeholdene om feilmarginer og lang tid til valgdagen, er det likevel noen observasjoner som ligger oppe i dagen i den meningsmålingen som Aftenbladet i dag kan offentliggjøre. Den første målingen vi har gjort i lokalvalgkampen 2019.

Les også

MER OM MENINGSMÅLINGEN: Helt åpent i Stavanger

• For det første: Det ligger an til en jevn og seig valgkamp om de nødvendige 34 stemmene i bystyret som trengs for å skape et flertall. Det er 67 plasser, så første blokk til 34 har vunnet.

• For det andre: Raseriet mot Bymiljøpakken og bomringene på Nord-Jæren reflekteres ikke i hvilke partier folk sier at de vil stemme på. Dette forbauser meg, og kan være en indikasjon på at bomringene ikke vil flytte så mange stemmer som mange (inkludert meg selv) har trodd. En annen forklaring er at Frp ikke får særlig uttelling for sin lokale motstand mot bommene, så lenge de sitter i regjering og vedtar dem. Folk vet rett og slett ikke hvem de skal stemme på for å bli kvitt bomstasjonene.

• For det tredje: Venstre (og til dels KrF) får grisebank av velgerne, noe som er i tråd med tendensen på riksplan. Det er også framgangen til Rødt, som har gjort det sterkt også i nasjonale målinger. Det er ikke nødvendigvis rett å si at framgangen til Rødt i Stavanger skyldes at utspillspolitikeren Mímir Kristjánsson har kommet hjem, men partiet vil selvsagt være veldig fornøyd med en framgang fra 1,2 til 4,3 prosent, og fra én til tre plasser i bystyret.

• For det fjerde: Over en fjerdedel av velgerne har ennå ikke bestemt seg for hvem de vil stemme på. Det betyr at det er mye å gå på i valgkampen, og særlig i forhold til unge velgere. Blant dem som ikke har bestemt seg kan det også ligge en god slump bom-motstandere som kan bli avgjørende i sluttfasen.

• For det femte: Det kan bli avgjørende for utfallet om Senterpartiet og Bompengeaksjonen velger å gå med rød eller blå side. Disse to partiene kan se fram til heftig kurtise i månedene som kommer, noe som selvsagt er en drømmeposisjon å være i for små partier som trenger forhandlingskraft for å nå gjennom.

Helt jevnt

Og for å gjenta meg selv: Det er tidlig i valgkampen, mange velgere sitter på gjerdet, og det er feilmarginer å ta hensyn til. Derfor skal slike meningsmålinger alltid leses med en viss dose sunn skepsis.
Dersom denne målingen var det faktiske valget, ville blå side, bestående av regjeringspartiene Høyre, Frp, Venstre og KrF, hatt 32 plasser i bystyret. Pensjonistpartiets ene representant ville vært ute. Rød side, bestående av Ap, SV, Miljøpartiet og Rødt, ville hatt 30 plasser. Dermed ville det vært opp til Senterpartiet (3 plasser, opp fra 1) og Bompengeaksjonen (2 plasser, ned fra 3) å avgjøre maktkampen i Stavanger. Vel og merke dersom MDG betrakter seg som del av rød side. Det er ikke sikkert.

By med land

Hva skal til for at Sp og Bompengeaksjonen går over til rød side? Når det gjelder Sp, har rød side allerede lagt inn lokkemat i form av forpliktelser på jordvern, skolemat og sikring av tjenestetilbudet på Rennesøy og Finnøy etter at Nye Stavanger er en realitet. Men også blå side ønsker å gjøre seg lekre for Sp, som i dag er inne i budsjettsamarbeidet på blå side.

Det er selvsagt en mulighet for at situasjonen på nasjonalt plan, der Sp allerede er alliert med venstresida, vil påvirke retningsvalget. Og mange velgere i øykommunene vil nok betrakte rød side som en mer troverdig partner på det viktige spørsmålet om desentraliserte tjenester, hvor høyresiden har et fortjent eller ufortjent rykte som pådrivere for samordning, større enheter og strenge effektivitetskrav.

Frp-koden

På blå side vil nok mange se lyspunkter i målingen. Frp, som tradisjonen tro er midt i en periode med turbulens og personstrid, står på stedet hvil sett i forhold til valget for fire år siden. Sju representanter er riktignok en markert nedgang fra en måling foretatt i august i fjor, men det er jo i september dette skal avgjøres. Frp vil garantert kjøre en offensiv valgkamp, uten å skjele for mye til dagens samarbeidspartnere, for å skaffe seg et best mulig utgangspunkt i forhandlingene etter valget.
Høyre, som ville fått en ekstra plass i salen med denne målingen, har andre hensyn å ta. Som på riksplan kan ordførerkandidat John Peter Hernes fort få det problemet statsminister Erna Solberg har; nemlig at fordi veien til makt går gjennom samarbeid, blir det mindre plass til å fronte rene høyresaker. Både Hernes og hovedutfordrer Kari Nessa Nordtun fra Ap har dette dilemmaet å hanskes med.

Kari og Jonas

Ap har på sin side også et annet problem. Maktkampen i partiet som stadig blusser opp, kombinert med partileder Jonas Gahr Støres lave popularitet og manglende evne til å uttrykke seg i klartekst, gjør det neppe fristende å bruke partitoppen som reklameplakat i lokalvalget. Jeg tipper at vi ikke vil få se veldig mange bilder av Kari og Jonas i Stavanger i år. Kanskje heller Kari og Hadia?

En annen spådom: Senterpartiets og Bompengeaksjonens drømmeposisjon akkurat nå gjør at det lønner seg for dem å holde kortene tett til brystet en stund til. Er man ballets dronning, er det ingen grunn til å gi ved dørene og velge side nå. Denne kapitalen kan bare vokse.

Publisert: