Hva Khashoggi-saken forteller oss om Saudi-Arabia, – og også om Donald Trumps utenrikspolitikk

GJESTEKOMMENTAR: Det angivelige brarbariske drapet på journalisten Jamal Khashoggi sier oss noe viktig om Saudi-Arabia. Men saken sier også noe viktig om USA.

Publisert: Publisert:

Kronprins Mohammed bin Salman, som i praksis hersker over Saudi-Arabia, og Donald Trump i Riyadh i mai 2017, under Trumps aller første utenlandsbesøk som president. For lederen av den frie verden er despoter som bin Salman ikke den første en bør søke mot. Foto: Evan Vucci, AP/NTB Scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
iconDenne artikkelen er over ett år gammel
  • Denne teksten ble publisert 20.10.18, altså før Saudi-Arabia erkjente at Jamal Khashoggi ble drept, og at drapet var planlagt og utført av Saudi-Arabia.

Først Saudi-Arabia. Det er ofte blitt bemerket at Jamal Khashoggi tidligere var en del av Saudi-Arabias establishment. Selv om han ikke var av Saud-familien, ble han født inn i et velstående lag av samfunnet med de beste kontakter. Han var redaktør for en viktig avis i landet og arbeidet for sentrale kongelige.

Jeg møtte ham før for 14 år siden; han var blant dem som hjalp meg da jeg oppholdt meg en uke i Riyadh og Jeddah. Khashoggi arbeidet for prins Turki al-Faisal, den langvarige lederen av den saudiarabiske etterretningen, som på den tid var ambassadør til Storbritannia og senere ble ambassadør til USA. Turki er en av sønnene til kong Faisal – med andre ord så høyt plassert i kongefamilien du kan være uten å være monarken selv.

Jamal Khashoggi var fast spaltist i The Washington Post og bosatt i USA i frivillig eksil det siste året. Foto: Middle East Monitor/Reuters/NTB Scanpix

Ingen radikaler

Khashoggi var, selv på den tiden, en liberaler og reformvennlig, men alltid moderat og tilhenger av gradvis utvikling. Han var bekymret for at for mye reform ville være omveltende. «Jeg vil gjerne se at min regjering tar tøffere tiltak mot ekstremistiske elementer», sa han til meg på mitt program, Foreign Exchange, PBS (Public Broadcasting System). Men samtidig advarte han mot å gå for fort fram. «Vi ønsker ikke at samfunnet skal bryte sammen», sa han.

Etter å ha sett kronprins Mohammed bin Salmans tilnærming i dag, en miks av autoritarianisme og reelle reformer, ble Khashoggi mer kritisk, men var aldri en radikaler. Så hvorfor ble han tilsynelatende en så stor trussel? Kanskje fordi han var respektert innen Saudi-Arabias establishment. Tarek Masoud ved Harvard sier at Khashoggi-saken signaliserer at det er større uenighet innen establishmentet enn vi har trodd.

I så fall er dette betydningsfullt. Da forskeren Samuel Huntington studerte sammenbrudd i autoritære regimer på 1970- og 1980-tallet, bemerket han at splittelse innad i den herskende eliten nesten alltid var forløperen til et større sammenbrudd av regimet.

Fra velgjørerstat til politistat

Historisk har Saudi-Arabia hovedsakelig opprettholdt stabilitet fordi landet i virkeligheten var en velgjørerstat, ikke en politistat. Kongedømmet har typisk håndtert sine kritikere og dissentere ved å kjøpe dem – viktigst i så måte når det gjelder hardlinerne blant de religiøse lederne. Denne strategien ble sist benyttet etter den arabiske våren, da myndighetene massivt økte subsidiene til befolkningen og ga bonuser til offentlig ansatte. Dette virket. Faktisk er en lærdom fra den arabiske våren at undertrykkelse ikke virker like godt som bestikkelse – se bare på Egypts Hosni Mubarak og Syria Bashar al-Assad.

Likevel ser MBS, som den saudiske kronprinsen kalles, ut til å endre velgjører-modellen og bringe landet nærmere til å bli en politistat. Han har blandet økonomiske, sosiale og religiøse reformer med et stadig hardere grep om makten ved knuse forretningsmenn, fengsle aktivister, angripe nyhetsmedier – og nå, ser det ut som, ved å drepe en avisspaltist.

Den tyrkiske avisen Hurriyet har publisert dette bildet, fra en overvåkningsvideo som viser at journalisten Jamal Khashoggi går inn på Saudi-Arabias konsulat i Istanbul i Tyrkia, like etter kl. 13 tirsdag 2. oktober 2018. Foto: Hurriyet/AP/NTB Scanpix

Les også

Saudi-Arabia lover å svare på Khashoggi-sanksjoner

Lite vellykket oppskrift

Utenom deres umoral har slike hensynsløse handlinger en tendens til i det lange løp å skape ustabilitet. Mubarak klarte ikke å holde fast på posisjonen i Egypt, og Assads overlevelse har kommet til en svimlende pris, med hans territorium i Syria redusert og for det meste i ruiner. Ironisk nok, for en som er så rasende anti-iransk som MBS, likner ingen annen hersker i Midtøsten så mye på sjahen av Iran, en reformator og også en despot som var mye avhold av vestlige eliter.

Mohammed bin Salman er en komplisert figur. Han har tatt Saudi-Arabia framover på noen områder samtidig som han beveger seg mot større undertrykkelse på andre. I det større bildet burde USAs utenrikspolitikk ikke være basert på personligheter. Donald Trumps syn på verder virker fullstendig forankret i etter hvordan han liker eller misliker andre ledere – fra Kim Jong-un til Angela Merkel og MBS.

Dette har ført til en blind utnevnelse av Saudi-Arabia til underleverandør av amerikansk utenrikspolitikk i Midtøsten. Washington har overvåket og de facto støttet kongedømmet mens det har trappet opp krigen i Jemen, blokkert Quatar, kranglet med Tyrkia og i praksis en stund kidnappet Libanons statsminister. Alle disse grepene har i stor grad mislykkes.

Andre krav

USAs Midtøsten-politikk bør være basert på USAs verdier og interesser i regionen, og de vil aldri være perfekt tilpasset noe enkeltland. Historisk har dette betydd at USA har vært en ærlig mekler, respektert av alle stormakter. Det var det som tillot Henry Kissinger å praktisere shuttle-diplomati og trekke Egypt bort fra Sovjetunionens leir, og det som hjalp Jimmy Carter med å utmeisle Camp David-avtalene. Dette er årsaken til at amerikanske regjeringer, fra Bill Clinton til George W. Bush og Barack Obama, har oppfordret sine arabiske allierte til å gjennomføre seriøse politiske reformer.

Alt dette krever nyanser, raffinement og uopphørlig høykvalitets diplomati. Dette er prisen for å være lederen av den frie verden, en jobb USA ser ut til å ha forlatt.

Publisert:

Les også

  1. Avis: Tyrkia skal ha video og lyd av journalistdrap

  2. Medier navngir Khashoggi-mistenkte

  3. Medier: Tyrkisk politi søker etter Khashoggis levninger utenfor Istanbul

  4. Flere organisasjoner krever at FN etterforsker Khashoggi-saken

  5. Verden venter utålmodig på Khashoggi-svar

  1. Saudi-Arabia
  2. Midtøsten
  3. Mohammed bin Salman
  4. Gjestekommentar
  5. Donald Trump