Hva er egentlig vitsen med skattelistene?

Kommentar: Skattelistene er langt fra perfekte, men de tilbyr et innblikk i en viktig side ved samfunnet, nemlig hvordan de økonomiske godene er fordelt.

Publisert:
Harald Birkevold
Kommentator

Skattelistene inneholder informasjon som er viktig for å forstå samfunnet og ta informerte valg, skriver Aftenbladets kommentator Harald Birkevold. Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

For tre år siden skrev Knut Olav Åmås, direktør i stiftelsen Fritt Ord, en meget interessant kronikk.

I den kronikken pekte Åmås, som også har vært debattredaktør i Aftenposten, på at mens de fleste noenlunde godt orienterte nordmenn er svært klar over hvem landets aller mest velstående er (tenk på Røkke, Fredriksen, Thon eller Smedvig), er det en stor og voksende underskog bak disse. Folk som tjener mellom fem og 25 milloner kroner i året, år etter år. Og som tjener disse pengene i ro og fred, uten å få noe særlig oppmerksomhet rettet mot seg.

Hvem er de?

De er fondsmeglere, aksjemeglere, økonomiske forvaltere og rådgivere, konsulenter og rådgivere med oppdrag for offentlige og private selskaper, dessuten toppledere og konserndirektører i en rekke private og deloffentlige selskaper, skriver Åmås.

Og det er fristende å legge til at de for eksempel også er advokater, reguleringstannleger og ansatte i nøkkelstillinger i oljebransjen. Overbudene på attraktive personer er allerede i gang igjen i oljå, tross advarslene som kommer fra toppen om faren for en ny lønnsballong. Tilbud og etterspørsel betyr mer enn formaninger fra Eldar Sætre.

I 2010 var det 2200 personer i Norge som hadde en bruttoinntekt på mer enn fem millioner kroner årlig. Allerede i 2013 var det 3000 av dem. I 2010 var det 16 000 personer som hadde en formue på mellom 10 og 50 millioner. I 2013 var det økt til 21 000. Og det fortsetter å øke på.

Arv slår arbeid

Dette er en global trend. Forskjellene i inntekt og formue øker, også i samfunn som de siste snaue 100 årene har vært relativt likestilt økonomisk sett, som Norge. Og ikke minst; avkastningen på verdipapirer som aksjer øker mer enn avkastningen på lønnsarbeid. Dermed oppstår det en struktur som forsterker seg selv, år for år.

Det går rett inn i medienes samfunnsoppdrag å omtale og problematisere dette. For penger og makt er to sider av samme sak.

Skattelistene er langt fra perfekte. Dette kan ikke gjentas for ofte. Det eneste tallet i skattelistene som er presist, er tallet som viser hvor mye den enkelte har betalt i skatt. Når det gjelder inntekt og formue, dreier det seg om såkalt skattepliktig inntekt og skattepliktig formue, og det er ofte noe annet enn den reelle inntekten eller formuen.

Eiendom er billig moro

De fleste som eier fast eiendom, for eksempel en bolig, vet dette. Likningsverdien av et hus er langt lavere enn den reelle verdien. Og da sier det seg selv at dem som eier svært mye fast eiendom, har en langt større formue enn det som framgår av skattelistene. Dette er en av grunnene til at personer som alltid figurerer på oversiktene over landets rikeste, kan se mye mindre velstående ut dersom skattelistene legges til grunn.

I en tid hvor vi igjen snakker om hva "norske verdier" egentlig er, kan likhetstanken enkelt settes fram som en sentral norsk verdi

Årsaken til at det er interessant å kikke litt ekstra på dem som utgjør hovedfeltet blant de velstående, er selvsagt at de er så mange flere enn dem som har de aller største formuene. Og at denne gruppen vokser i antall.

Et politisk spørsmål

Så høye inntekter som dette vil ikke bare forbrukes, de vil akkumuleres og investeres (ikke minst i eiendom) og videreføres i form av arv. Dette vil i sin tur bidra til å øke forskjellene ytterligere.

Så kan det selvsagt innvendes: Hva så? Svaret på om dette er et problem, er i høyeste grad et politisk spørsmål. Men også statsminister Erna Solberg og resten av Høyre peker for eksempel på de relativt små forskjellene i Norge som et gode det er verdt å bevare og beskytte. For samfunn med relativt små ulikheter er stabile samfunn. Og i en tid hvor vi igjen snakker om hva "norske verdier" egentlig er, kan likhetstanken enkelt settes fram som en sentral norsk verdi.

Journalistikkens kjerne

Det er i utgangspunktet ingenting galt med å tjene godt. Mange som har høye inntekter, arbeider hardt, tar høy risiko og fortjener en belønning for dette. Men sykepleiere, bønder og renholdere jobber da også hardt? Står belønningen virkelig alltid i forhold til den innsatsen og den risikoen man tar? Eller er det andre mekanismer i sving her?

En annen innvending mot skattelistene er at de innbyr til ren kikking i andres private forhold. Det er en gyldig innvending, og en grunn til at tilgangen til listene nå er mer begrenset enn for bare noen år siden. Nøkkelen er å bruke listene aktivt til å skaffe fram informasjon som er nyttig og opplysende. Informasjon som er viktig for borgerne i samfunnet å kjenne til. Informasjon som enkelte skulle ønske ikke var tilgjengelig.

Eller journalistikk, som det også kalles.

Les også

18 rogalendinger eier 56,6 milliarder

Les også

Vindgründeren som solgte «Google-parken» hadde inntekt på 24,5 millioner i fjor

Les også

Mange rike kjeveortopeder

Les også

Store formuer blant oljetoppene

Publisert: