Brød og sirkus igjen!

GJESTEKOMMENTAR: Alt jeg savner under koronaen, er egentlig ikke det jeg savner.

  • Natasja Askelund
    Natasja Askelund
    Billedkunstner
Publisert: Publisert:

Hei sann sveisan, tjo og hei, og hurra meg rundt! Hva savner du mest i koronatiden? Det er et spørsmål vi stiller hverandre om dagen. Mange svarer en fest. Jeg savner en fest. Jeg vil drikke øl av et glass som står foran meg på bardisken, selv om jeg kanskje lot mitt stå igjen der jeg satt med venninnene mine. Jeg vil klemme alle jeg kjenner. Jeg savner å stå tett i tett på tredemøllene på Sats og løpe intervaller med ukjente mennesker mens svetten skvetter.

Jeg savner å gå på åpning på gallerier med hvitvin i glasset og stimle sammen for å høre en gudsjammerlig lang og kjedelig åpningstale.

Les også

Hva skjer med smittetallene i Stavanger? Smittevernoverlegen forklarer

Les også

SE OVERSIKT: 47 smittede og minst 920 i karantene ved skoler og barnehager i Stavanger

Barna mine

Åååå som jeg savner å reise på besøk til ungene mine i Oslo, der de studerer. Jeg gleder meg til å ta dem med ut på Rema-butikken for å fylle kjøleskapet med all slags godt de ellers ikke har råd å kjøpe. Jeg savner å ta dem med ut og spise middag på restaurant og kjøpe nye truser og strømper til dem på et kjøpesenter, faktisk. Jeg savner å besøke kollektivet til guttungen og klemme de flotte Brodd-guttene jeg har kjent siden de var små. Jeg savner å sitte i den rotete stua deres med oppvasken stående og høre dem le og fortelle om studielivet.

Jeg savner å klemme ungene mine hardt og lenge på Oslo S før jeg tar flytoget for å reise hjem til Stavanger. Jeg savner å kunne gå rett på jobb på sykehjemmet. Uten å ta koronatest først. Uten å være i karantene fordi jeg har vært i Oslo. Uten å ha klump i magen. Uten å bruke munnbind.

Jeg savner å ringe barna mine og høre om forelesninger på BI og eksamener som nærmer seg. Jeg drømmer om at guttungen har funnet et fotballag å trene med. Kanskje han har vært på fest i helgen og hatt nachspiel på hybelen. Kanskje de har vært en hel gjeng og badet eller spilt volleyball. Jeg håper han har truffet en haug med nye folk fra hele landet, med interesser, liv og historier som er annerledes enn dem han kjenner fra Stavanger. Jeg håper han glemmer å gå på forelesning fordi han hadde det så gøy på fest og sov altfor lenge enda det var en vanlig torsdag.

Jeg savner at datteren min kan fortelle om spennende gjestelærere fra England, Tyskland eller USA og om et nytt prosjekt hun gleder seg til å starte på. Kanskje har de diskusjoner om identitetspolitikk på Kunsthøgskolen i Oslo, og hun forteller om demonstrasjoner og heftige debatter i den ekte verden, fysisk, på skolen. Jeg håper de arrangerer performancer og utstillinger. At de lager bråk og spetakkel og fester vilt og hemningsløst. Jeg håper hun kan fortelle om sene rødvinsnachspiel med altfor mange folk i et bitte lite rom mens de diskuterer kunst, filosofi og døden og kjærligheten. Jeg savner at de ikke tar telefonen når jeg ringer fordi de er altfor opptatt med å studere, eller feste eller gjøre et eller annet som unge mennesker skal gjøre uten munnbind og håndsprit.

Jobben min

I fantasien vil jeg gå på jobb på sykehjemmet og holde hånden til den gamle damen som føler seg redd og alene. Så vil jeg si til henne at snart kommer barnebarnet på besøk med det nye oldebarnet. Jeg vil dekke fint kaffebord på rommet hennes og sette fram kjeks.

Når de pårørende kommer, vil jeg ønske dem velkommen og være glad, og så vil jeg stryke over det runde barnekinnet og være varm i hjertet når jeg går ut av rommet. Jeg trenger ikke å bekymre meg for om de har vært i et område med mye smitte. Jeg trenger ikke å være streng og si de helst må beholde munnbindet på og huske å holde avstand. De kan være så lenge de vil, så mange de vil, og så ofte de vil.

Etterpå skal jeg rydde rommet til den gamle, og når hun blir urolig igjen og savner familien sin og kanskje har glemt at de nettopp var her, kan jeg fortelle om den fine babyen. Jeg kan minne henne om at hun er blitt oldemor, og vi kan snakke om at snart kommer de på besøk igjen. Når jeg er ferdig på jobb vil jeg gå hjem.

Les også

Kristian Kise Haugland: «Har Folkehelseinstituttet snudd vaksineprioriteringen på hodet?»

Mannen min

Når jeg kommer hjem, er ikke mannen i mitt liv på hjemmekontor, men på et arrangement på Sølvberget, der han jobber. Der er det masse publikum, og en foreleser fra utlandet. Jeg savner å være sur fordi han kommer altfor seint hjem, fordi de gikk ut med kollegaene sine etter jobb. Der satt de og pratet, mens det kom kjentfolk forbi og han glemte tiden.

Jeg savner at han kommer hjem og forteller om en superspennende dag på jobb, der det var travelt, spennende gjester og fortellinger fra land og steder vi aldri har vært eller kommer til å reise.

Jeg savner at han forteller meg om gjenger med ungdom som slenger i første etasje på Kulturhuset, om forfattere som snakker om bøkene sine til en full kinosal med «kulturkjerringer», jeg savner at han forteller om foredrag om ytringsfrihet og debatter om kjønnsforskning.

Les også

Natasja Askelund: «Alle de andre kjekke tingene»

Men egentlig…

Jeg savner egentlig ikke treningssenteret, jeg savner ikke å gå ut å drikke øl, jeg savner ikke å gå på konsert, jeg savner ikke å gå på åpning. Jeg savner at vi er sammen. Jeg savner at de er sammen. Det savner jeg. Jeg savner at det er et fellesskapsprosjekt, dette her. De gamle. De unge. Og oss.

Herregud, som jeg savner det, – oss!

  • Natasja Askelunds siste gjestekommentarer og artikler om henne
  • Øvrige siste gjestekommentarer

Les også

  1. – Vi ble lovet forutsigbarhet. Vi har dessverre fått det motsatte

  2. Se hvem som får og hvem som ikke får kulturstøtte

  3. Store variasjoner nasjonalt – gjenåpningen kan bli stykket opp, tror FHI-topp

  4. Kaos, frykt og raske beslut­ninger. Dette skjedde da skolene stengte i mars i fjor

  5. Næringslivet i Rogaland får 63 millioner i koronahjelp

  6. Rektorar i Sandnes seier dei ikkje klarer følgje opp ungdommar som slit -No vil kommunen sette av millionar til barn og unge

Publisert:
  1. Koronaviruset
  2. Gjestekommentar
  3. Natasja Askelund
  4. Familie

Mest lest akkurat nå

  1. De ønsket seg en datter som kunne overta butikken og arve formuen. Slik ble det ikke

  2. 16-åring kjørte bil med promille

  3. Nordlyset danset på høsthimmelen

  4. Til Oslos forsvar: Je suis Oslo!

  5. 15 nye smittetilfeller på Nord-Jæren

  6. 18-åring ble den store helten i debuten: – Finner nesten ikke ord