Politikere uten svar

KOMMENTAR: Velgerne har krav på at politikere gir skikkelige svar, også på spørsmål de helst ikke vil svare på.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ler vekk det vanskelige spørsmålet om grensehandel, norske arbeidsplasser og alkoholavgift på TV2-nyhetene.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

27. november ville TV2-journalist Lars Joakim Skarvøy ha svar på hvordan Senterpartiet ville sette ned avgiftene for å skaffe nye norske arbeidsplasser, og samtidig ikke kutte i alkoholavgiftene.

Det handlet om grensehandelen.

«Men tror du ikke alkohol er en av de viktigste grunnene til at folk drar over grensen for å handle,» spurte Skarvøy Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Vedum svarte litt flåsete at Pepsi Max nok heller var en av de viktigste grunnene. Skarvøy stilte det samme sprørmålet om igjen, men Vedum klarte ikke svare. Og om igjen, helt til Vedum svarte:

«Vi i Senterpartiet mener at det er viktigere å ha lavere avgifter på pølser og pizza enn på pjolter og pils». Så lo Vedum så mye av sin egen «vits» at han rett og slett forsvant ut av kameraet.

Les også

Årets bortforklaringer 2020

Avledningsmanøver

Dette var et klassisk eksempel på en politiker som prøver seg på en avledningsmanøver for å slippe å svare på et vanskelig spørsmål.

​Et annet klassisk eksempel på en teknikk flere politikere bruker for å unngå å svare på spørmål, er å konsekvent svare på noe annet enn det man blir spurt om. Som i 2016 da Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg nektet å svare på spørsmål om etterlønn for politikere i Dagsnytt 18, noe han tok selvkritikk for senere.

Men han er ikke den eneste som har gjort dette. Politikere fra alle partier unnlater å svare på spørsmål i intervjuer og debatter.

Den danske retorikk- og litteraturforskeren Christian Kock, professor ved Københavns Universitet, har gitt ut flere bøker om nettopp dette.

I boken «De svarer ikke» beskriver han flere metoder politikere bruker for å unngå å svare på vanskelige spørsmål om sin egen politikk.

Det kan handle om stråmannsargumentasjon, der man tillegger motparten meninger de ikke har for så å argumentere mot disse. Eller om skumle, skjulte motiver man tilskriver motparten.

Det handler om at den politiske kommunikasjonen er blitt mer og mer tom for det innholdet som burde vært der: Argumenter, svar på argumenter og avveining av argumenter. Og om at den politiske kommunikasjonen i større grad nå handler om selvros og å kritisere motstanderene.

Det handler om hvor gode «vi og vårt parti» er og hvor ukompetente de andre er, heller enn å handle om problemene, forslagene og argumentene. Og ikke minst, løsningene.

Les også

Regjeringen innrømmer: Var ikke forpliktet til å gi støtte til HRS

Profesjonalisert politikk

Politikere er omgitt av rådgivere og kommunikasjonseksperter, som gir dem talepunkter og argumentasjonsteknikker. Ofte har både politikere og politiske rådgivere gått rett fra universitetsutdanning til politikken, uten å være innom arbeidslivet. På den måten har politikken blitt mer profesjonalisert.

Det offentlige ordskiftet preges derfor mer og mer av såkalt politisk spinn. Et fenomen som virkelig skjøt fart med Tony Blairs New Labour på 1990-tallet, men som har bredt om seg også her til lands. Politisk spinn handler om å gi en tendensiøs framstilling av fakta for å vri saken i ens egen favør. Og å bruke ladede ord om den andres politikk for å fremheve sin egen politikk, og dermed slippe å svare for sin egen politikk.

Dette gjelder selvsagt ikke alle politikere, men det skjer likevel i økende grad.

Hva er denne ideen om at folk helst ikke skal vite når man prøver å påvirke dem, spør Kock. Svaret er at dersom de visste det, ville politikerne ha blitt stilt til veggs og avkrevd svar og gjennomtenkte løsninger. Noe de i disse tilfellene vil unngå.

Les også

Støre: - Jeg har ikke vist meg og Ap fra sin beste side

Fortie og forvrenge

Det er tre overordnede strategier som blir brukt for å unngå å gi et skikkelig svar på et kritisk spørsmål, ifølge Kock: Man kan fortie, forvrenge eller avfeie.

Når man fortier, unnlater man helt å svare på det som er spurt om. Når man forvrenger, gir man et form for svar, men et forvrengt et. En avfeiing er på en måte et svar, men det er et svar som ikke er utdypende nok og som ikke gir mening.

Har du hørt frasene «jeg vil bare si en ting...», «det er nå slik at...» eller «vårt parti er veldig opptatt av...»? Da kan du være sikker på at du ikke får et skikkelig svar på spørsmålet som ble stilt.

Vi trenger debatten for å få fram hva de forskjellige partiene står for i ulike saker. Sånn at velgerne kan ta stilling til hvem vi vil stemme på.

Debatten skal levere gode svar på motargumenter og kritikk, for det er bare når man hører motargumentene og svarene på dem at vi virkelig kan vurdere hvor godt et argument er og om vi er enige.

Les også

Vedums metode

Løsninger

Noen politiske spørsmål handler selvfølgelig om ideologi og om det partiene står for. Men så har du de praktiske løsningene, som velgerne fortjener et svar på. Som hvor pengene skal tas fra når lovnadene blir stadig større og dyrere. Og hva som skal prioteres vekk.

Mediene har et ansvar. Journalister skal ikke akseptere at Slagsvold Vedum bare fniser og ler når han får et spørsmål han ikke klarer å svare skikkelig på. Noe Skarvøy på TV2 heller ikke gjorde. Vi skal heller ikke akseptere at en politiker fra et hvilket som helst parti svarer gjentatte ganger på noe helt annet enn det de blir spurt om.

Men velgerne selv kan også gjøre noe med dette, gjennom å bli seg selv bevisst på når politikere bruker disse teknikkene for å la være å svare på spørsmål. Man må stille seg spørsmålet: «Hvorfor vil de ikke svare?» Er det fordi det egentlig bare er tomme løfter, uten konkrete løsninger? Da fortjener de heller ikke en stemme.

Men det største ansvaret ligger selvfølgelig hos politikerne selv, som må svare på de spørsmålene som blir stilt.

Dersom velgerne, og journalistene som skal formidle, aldri får et skikkelig svar eller gode argumenter for løsninger på problemer, svekker det demokratiet.

Les også

  1. MDG vil bruke statlige milliarder på oljenedstenging og omstilling. MDG forstår ikke hva næringslivet driver med

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Skal du klemme, håndhilse eller danse på bordet? Kommer verden til å bli som før? Jeg skal i alle fall kaste munn­bindet

  2. Politikere, la ikke sel­skapers og interesse­gruppers egen­interesser lede dere inn i frist­elsen

  3. Mer olje­skepsis – Roga­land er ikke lenger anner­ledes­fylket

  4. Vi bør ikke bruke penger og ressurser på å reversere fylkes­sammen­slåinger

  5. Det er på høy tid at mer risiko skyves over på olje­industrien

  6. Vi må slå sammen olje- og klima­departe­mentene

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Politikk
  3. TV2
  4. Torstein Tvedt Solberg
  5. Trygve Slagsvold Vedum