Viktigheten av kildekritikk

KOMMENTAR: At noen skriver noe på internett, betyr ikke at det er sant.

Når internettet florerer med ulik informasjon, må vi være kritiske til det som publiseres.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Tidligere i sommer publiserte MDGs fylkespolitiker Susanne Heart et åpent brev til statsminister Erna Solberg, der hun ba regjeringen sette vaksineringen på pause.

Påstandene i brevet hadde hun fra en forskningsartikkel som konkluderte med at myndigheter burde revurdere vaksinestrategien sin. Studien hun viste til, fikk massiv kritikk, og ble senere trukket tilbake på grunn av flere feil som påvirker tolkningen av funnene i studien.

Heart mente dette ikke hadde noen betydning. Og på sin Facebook-side har hun fortsatt å publisere lenker til ulike nettsteder som tilsynelatende er andre beviser på at vaksinen er eksperimentell og ikke formelt godkjent.

Les også

Journalistisk kritikk av vaksineskepsis må tåles

Kildekritikk

Det kan være vanskelig å navigere i alt som skrives og publiseres på internett og sosiale medier. Det er derfor vi bør drive med kildekritikk.

La oss ta et eksempel. Susanne Heart har blant annet delt et intervju fra en nettside som kaller seg Epoch Times.

Gjennom et enkelt søk på Google, kan man finne ut at Epoch Times er eid av den religiøse, Kina-kritiske bevegelsen Falun Gong, og at den brukes til politiske formål. Nettstedet støttet USAs tidligere president Donald Trump, og er regnet som et av de største høyreorienterte mediene i USA.

Ifølge The New York Times, som har snakket med en rekke tidligere ansatte i Epoch Times, skyldes organisasjonens vekst delvis tvilsomme mediataktikker der de deler konspirasjonsteorier. Blant annet har de promotert konspirasjonsteorien Qanon og spredt misinformasjon om valgfusk i USA. Og de deler konspirasjonsteorier om koronaviruset.

Klimaskepsis

Epoch Times skriver også en del om klima. Det er tydelig at de ikke tror på at klimaendringene er menneskeskapte. Blant annet intervjuet de nylig Madhav Khandekar, som de kaller en ekspert på ekstremvær.

I intervjuet sier Khandekar at det «ikke er noen direkte sammenheng mellom CO2-utslipp og endringer i klima, og at klimaet er styrt av endringer i solens aktivitet».

Ikke så rart kanskje, siden Khandehar er en ivrig bidragsyter til Heartland Institute, en kanadisk tenketank som mener klimaendringene ikke er menneskeskapte.

Det samme gjelder for en annen nettside Heart lenker til for «bekreftelse» på at det hun mener om vaksiner er sant, Asia Pacific Today. Dette nettstedet er også fullt av saker med såkalte eksperter som mener at klimakrisen er en svindel.

Jeg regner med at Heart, som MDG-politiker, i dette tilfellet lytter til anerkjente klimaforskere, og ikke legger ut lenker til Epoch Times eller Asia Pacific Today.

Susanne Heart har fått både støtte og kritikk etter sitt åpne brev til statsministeren om korona-vaksineringen.
Les også

Hvordan snakke sammen om vaksine­motstand og konspirasjons­teorier?

Såkalte eksperter

Hvem som helst kan publisere noe på nett og få det til å se ekte og profesjonelt ut. Og når internett og sosiale medier florerer med ulik informasjon, er det lett å finne noen som skriver noe som støtter opp om akkurat det man selv mener. Men er virkelig de såkalte ekspertene som intervjues og skrives om på disse nettsidene eksperter?

Her kan vi gå til de såkalte klimaskeptikerne, de som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. Ifølge Nasa og andre er det vitenskaplig konsensus blant 97 prosent av klimaforskerne i verden om at det er CO2 vi mennesker har sluppet ut som er grunnen til klimaendringene.

Likevel finnes det en rekke nettsteder og informasjon på sosiale medier som hevder at dette ikke er sant. De benytter seg ofte av såkalte eksperter, som egentlig er eksperter på noe helt annet enn klima.

Les også

«Jeg har hørt at vaksiner kan forårsake autisme.» Fem vaksine-påstander legen vil avkrefte.

Eldre dårligst

En undersøkelse fra Medietilsynet viste at halvparten av de over 60 år ikke klarte å avsløre en falsk nyhet eller var usikre på om den var falsk.

Men også en del av de under 30 år hadde problemer med dette. En av tre i denne aldersgruppen hadde problemer med å avdekke om den samme nyhetssaken var falsk.

Medietilsynet definerer falske nyheter som «nyhetslignende saker som fremstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn, eller som har utelatt informasjon for å skape en bestemt vridning». Avsenderen har ofte en hensikt med å spre denne informasjonen, enten det er økonomisk, ideologisk eller politisk.

Les også

Usunn skepsis

Metoder

Professor Leila Ferguson ved avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania, har utviklet noen tips for kildekritikk:

  • Hvem er forfatter? Hvorfor skriver de teksten? Har de noe å vinne på det de skriver? Se gjerne etter «videresendt» symbolet – er dette noe som er kommet fra «en venn av en venn»?
  • Hvordan passer dette med det jeg har hørt før? Hvordan henger dette sammen med det som står på andre (pålitelige) sider? Vet jeg noe om motargumenter?
  • Er det «hold» i forfatterens argument? Har de belegg for det de skriver og kan det brukes som støtte for påstanden som kommes med? Om artikkelen viser til forskning, hvordan er det gjort, av hvem, og hva er det egentlig forskerne finner ut?
  • Sjekk mot andre kilder. Hvis flere kilder kommer med motstridende informasjon, kan en god strategi være å finne en autoritet.
Les også

Nytt vaksineutspill fra MDG-politiker: – Ville være lurt å melde seg ut av partiet, mener partisekretær

Kritiske

For informasjon om koronaviruset er denne autoriteten for eksempel Folkehelseinstituttet.

Overlege og professor Preben Aavitsland i FHI avviste Hearts påstander om at massevaksinering kan medføre «tragiske og uforutsette utfall på lang sikt», og sa at sannsynligheten for at vaksinene ødelegger flere liv enn Covid-19 er nær null. Da bør man være ekstra kritisk til informasjonen man leser og deler fra ytre-høyrenettsteder med tvilsomme hensikter.

Og når det er snakk om klimaendringer, bør vi få informasjonen fra for eksempel forskningsinstituttet Sintef, eller fra YouTube og diverse blogger?

Det er viktig å være kritisk, både til myndighetene og til andre personer med makt. Men vi må også være kritiske til de kildene vi bruker for å tilegne oss informasjon og kunnskap, og til hva vi deler videre.

Les også

  1. Vaksinemotstand er farlig

  2. Bill Gates avviser konspirasjonsteorier om at han skapte koronaviruset

  3. Er det rart mange nordmenn frykter å si meningen sin når Aftenbladet harselerer med vaksineskeptikeren Susanne Heart?

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Politikere, la ikke sel­skapers og interesse­gruppers egen­interesser lede dere inn i frist­elsen

  2. Mer olje­skepsis – Roga­land er ikke lenger anner­ledes­fylket

  3. Vi bør ikke bruke penger og ressurser på å reversere fylkes­sammen­slåinger

  4. Det er på høy tid at mer risiko skyves over på olje­industrien

  5. Vi må slå sammen olje- og klima­departe­mentene

  6. Det er klart at Senter­partiet vil sette seg ned og forhandle makt med SV etter valget

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Koronaviruset
  3. Susanne Heart
  4. Klima
  5. CO2