Hvorfor må du si det?

Hvorfor måtte Aftenbladet stenge kommentarfeltet på nesten alle saker relatert til Pride-feiringen i helgen? Enkelt forklart: Fordi en håndfull menn styrer kommentarfeltet vårt.

Sist lørdag var de Pride-parade i Stavanger. Aftenbladet måtte stenge kommentarfeltet i flere saker som omhandlet paraden. Dette fordi voksne menn ikke kan oppføre seg.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

I denne kommentaren skal jeg prøve å forklare dere hvorfor vi valgte å stenge flere kommentarfelt i helgen – og hvorfor dette er et problem som omfatter oss alle – og noen spesifikke få.

I 2019 strammet Aftenbladet opp i reglene for kommentarfeltet vårt. Da bestemte vi oss for å moderere, i de aller fleste tilfeller fjerne, innlegg som ikke tilfører saken eller debatten verdi. Dette i et forsøk på å heve standarden på innleggene.

Fredag argumenterte politisk redaktør i Aftenbladet, Harald Birkevold, for at kommentarfeltene under sakene om Pride-paraden skulle stenges. Dette fordi Birkevold forventet usaklighet og hets, og i hvert fall ikke et ordskifte av verdi. En beslutning tatt basert på erfaring.

Jeg derimot, var optimist. Eller det vil si; jeg hadde ikke rukket å miste helt troen på kommentarfeltet enda.

Lørdag og søndag fungerte jeg som frontsjef i Aftenbladet. Det betyr at jeg blant annet hadde ansvar for å se over kommentarfeltene.

Les også

Homofile som terrormål

Ståpåvilje

Vi, jeg og nyhetssjefen på vakt i helgen, vurderte det slik at vi ikke trengte å stenge kommentarfeltet under bildegalleriet fra Pride-paraden, da saken inneholdt nesten bare bilder. Vi tok feil.

Kort tid etter publisering kom kommentarer om at noen av deltagerne i toget var perverse, og som insinuerte at foreldrene, som lot barna delta i toget, ikke ville barna godt. Vi valgte derfor å stenge kommentarfeltet helt.

Senere lørdag ettermiddag fikk Jan Rune Holdhus Homofrydprisen. Vi lot kommentarfeltet under denne saken stå åpent, i håp om at folk kunne diskutere valg av vinner, kriterier, eller komme med gratulasjoner. De to første kommentarene var gratulasjoner. Så dukket mannen som hadde sørget for stenging av bildegalleriet opp igjen. Han prøvde igjen å tegne deltagerne i Pride-paraden som perverse, nå med en mer moderert tone. Han brydde seg tydeligvis ikke om at dette var en sak som handlet om Holdhus’ betydning for det skeive miljøet – ikke en guide til kinky sex. Videre derfra utviklet det seg en debatt om Aftenbladets kommentarfelt og holdninger til LGBTQ+-personer.

Jeg lot kommentarfeltet stå åpent – under tvil. Dette fordi det hadde oppstått en faktisk debatt med én motstemme. Søndag morgen ble det likevel besluttet å stenge kommentarfeltet. Fordi noen igjen hadde insinuert at deltagerne i Pride-feiringen ikke burde være i nærheten av barn.

Les også

Hva er det lov å si til transpersoner? Torsdag var spørsmålet oppe i Høyesterett.

Hvorfor overrasket?

Min første tanke da dette ble besluttet var: Jeg burde har sett det komme og stengt kommentarfeltet med en gang. Spesielt fordi jeg var klar over at LHBT-personer er spesielt utsatt for hets i kommentarfelt.

En rapport fra 2019, levert av Institutt for samfunnsforskning, oppgir at en av fire LHBT-personer opplever hets, og at de fleste opplever dette på nett. Mens 10 prosent i den øvrige befolkningen oppgir at de i løpet av det siste året har vært utsatt for ytringer de opplever som hatefulle, svarer 23 prosent av LHBT-personene det samme.

Digital barnevakttjeneste

Da etterpåklokskapen hadde gitt seg, ble jeg forbanna og oppgitt.

Forbanna fordi det finnes folk som mener at de som støtter frihet, er perverse, og som mener omverdenen MÅ få høre at de mener akkurat dette.

Oppgitt fordi jeg må bruke deler av arbeidsdagen min på å være digital barnevakt for menn som ikke vet hvordan de burde snakke til sine medmennesker.

Det er greit å være uenig i hva Pride står for, men det er måten man ytrer seg på som er problemet. Hvilken verdi tror du ytringen din om regnbueflagg og fæle foreldre har? Hvis du tror kommentaren om BDSM-sex og Pride skal føre til en holdningsendring hos noen i Pride-paraden må du jekke deg rett ned.

Denne lederen er forresten god lesning, og er formulert på en måte som bidrar til en (viss) sympati for begge sider av saken:

Les også

Aftenbladet mener: Det finnes ennå forskjeller på skeive og streite som streite til vanlig ikke kjenner på. Som frykten for ikke å få være i fred

Verre blir det når man vet hvem som står for de usaklige ytringene. Det er som regel et fåtall menn.

I 2013 ga Bernard Enjolras, Rune Karlsen, Kari Steen-Johnsen og Dag Wollebæk ut boken «Liker – liker ikke. Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet». Ved hjelp av en serie spørreundersøkelser kom de frem til at en svært liten andel av befolkningen er aktiv i debatter i avisenes egne kommentarfelt. Undersøkelsen viste også at flertallet av dem som gjør det, er menn uten høy utdanning.

Les også

Gunnhild Toldnes om kommentarer hun har fått: – Det er så lavmål at du nesten ikke blir lei deg

Effektive menn

Aftenbladets kommentarfelt støtter opp under disse funnene: I 2018 ble det publisert 75.487 kommentarer i Aftenbladets kommentarfelt. 20 menn sto for nesten 30 prosent av dem, og jeg har ingen grunn til å tro at det har endret seg siden den gang.

Tenk det. En liten gruppe menns meninger og ytringer får lov til å påvirke redaksjonelle valg i Aftenbladet. Det er jo mildt sagt et problem. For når vi stenger kommentarfelt forsvinner en ytringsmulighet som i teorien har en stor demokratisk verdi.

Kanskje en vedtatt sannhet i 2022, men en grei påminnelse når frustrasjonen kommer: Aftenbladets kommentarfelt er et lite ekkokammer – som sjeldent strekker seg utenfor nevnte nettavis.

Problemet er bare at kildene våre, og leserne ikke nødvendigvis oppfatter det slik. Det de ser, er sinne og kvalme. Pride er en markering, en protest og en feiring. Jan Rune Holdhus ble hedret for sin rolle som uredd aktivist, men i kommentarfeltet snakkes det om BDSM-sex, «dårlige» foreldre og kommentarfelt-politikk.

Redd verden – en tast om gangen

Jo mer det smale fåtall kommenterer, jo mindre vil den øvrige massen delta i debatten. Den demokratiske verdien av kommentarfeltet svekkes, samtidig som mangfoldet i spaltene forsvinner, da kildene verger seg for å stille.

Derfor valgte Aftenbladet stenge kommentarfeltet på nesten alle saker relatert til Pride-feiringen. For å beskytte kildene fra et fåtall som tror de kan redde unger fra regnbueflagg via et tastatur. Vi burde egentlig ikke være overrasket.

PS: Kommentarfeltet er åpent.

Publisert: