Ikke glem meg i januar!

GJESTEKOMMENTAR: Med dine åpne dører, ditt varme hjerte, gaver og arrangement, har du stort sett reddet julen litt for noen av dem som ønsket å ha noen rundt seg i en høytid preget av samhold og familielykke. Det er en fin ting – takk for det. Men det er nå i januar noen kanskje virkelig trenger deg.

Om du vil hjelpe en som er ensom, selv om det ikke er jul? Tips: Be heller vedkommende hjelpe deg med noe. Det får du dessuten igjen for senere. Og husk, ensomhet er ikke det samme som å være alene.
  • Kristian Kise Haugland
    Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Det er vanskelig å finne ut i hvor stor grad ensomhet dreper. Én ting er imidlertid sikkert: Å føle seg ensom og isolert fra omverdenen er ikke særlig bra for noen i lengden. Uavhengig av dette er det på tide å hakke løs på en seiglivet myte om julen: Det er nemlig flest selvmord om våren. Skal man tro de som jobber i hjelpetelefonene hos Mental Helse og Kirkens SOS, er ensomheten minst like vanskelig å hanskes med i januar, i påsken, og i fellesferien.

I julen blir mange av oss litt ekstra bevisst på at ikke alle har den samme tilgang på materielle goder, på vennenettverk, på en fungerende familie. Vi strekker håndsrekninger ut fulle av gaver, og hos mange står døren på vidt gap for kjente og ukjente som trenger et sted å være. Om ikke hjemme hos noen, så i det minste nede på forsamlingshuset. Slik at alle som vil, og som tør å komme seg over sin egen dørstokk, har noen å være sammen med.

Les også

Mye endres, men ikke selvmordstallene

Julaften ettermiddag: Leila Olsen gjør klar til åpen julefeiring i klubbhuset til Hundvåg Fotballklubb. Prisverdig!
Om bare noen unger kunne sparket ballen mot husveggen så det kan kjeftes litt og hyttes med neven.

Ikke kast fellesskapet sammen med juletreet

Nå er det slett ikke alle som ønsker så fryktelig mye selskap i julen. Noen passer ikke inn i egen familie. Noen forbinder høytiden med traumatiske hendelser, og vil helst ikke vite av den. De aller fleste av oss kjenner ekstra sterkt på følelsen av ikke å strekke til. Hvis vi skal sette julen inn i en litt større psykososial sammenheng, er høytiden langt fra like ille som for eksempel påsken og fellesferien. Men det er nettopp disse grunnene som gjør at vi åpner våre hjerter og dører for de som sliter litt ekstra. Vi er på tilbudssiden.

Det er derimot ikke mye til hjelp hvis vi kaster ut einstøingen nedi gaten sammen med juletreet 13. dag jul. Kanskje var det nettopp nå i romjulen han trengte tiden for seg selv. En selvvalgt ro, godt trukket tilbake fra resten av verdens materielle prestasjonsjag og feilslåtte forsøk på å skape selvoppfyllende profetier ved å rope ut at «nå har vi det jammen koselig, dere!»

Les også

Ikke redd meg fra alenejula!

Hverdagen innhenter oss alle i januar. For noen med jobb eller skole, for andre med det evig tomme blikket ut vinduet mot postkassen, der postbudet knapt har tid til et «hei» før dagens reklame er levert. Om bare noen unger kunne sparket ballen mot husveggen så det kan kjeftes litt og hyttes med neven. Men det tør ikke dagens unger lenger, ryggradsløse og bortskjemte som de er. Ikke knuser de ruter lenger heller, de svina.

Mulighetene til å la noen få lov til å bety noe for deg er mange.

Ikke gi hjelp, be om den!

Nordmenn som oppgir at de mangler en fortrolig venn, er redusert fra hver fjerde person på 1980-tallet, til én av 20 i dag. Likevel har vår opplevelse av ensomhet, statistisk sett, holdt seg stabil de siste 30 årene. (Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen). Følelsen av å være ensom er en sosial smerte: En smertefølelse som oppstår når vårt behov for relasjoner ikke blir møtt. På tross av at vi gjennom ulike former for teknologi radikalt har endret måten vi er i kontakt med hverandre, så er den ensomme akkurat like ensom som før.

Mange som oppgir at de er ensomme kan tilsynelatende være del av et sosialt fellesskap. Det er to vidt forskjellige ting å være alene, og det å være ensom. Følelsen av ensomhet går ikke ut på om man har selskap eller ei, men om de mellommenneskelige relasjonsbehovene blir tilfredsstilt. Derfor kan det være nyttig å snu på den klassiske tanken om hvordan man kan bidra.

Les også

Ensom i mengden

Det å gi, og det og ta imot, er en svært sentral del av måten vi både bygger relasjoner på, og hvordan vi posisjonerer oss i forhold til hverandre. Det er lite som i så stor grad symboliserer at man hører til i et fellesskap som det at noen trenger akkurat deg. Selv om det bare gjelder noen smågreier litt sånn av og til, kan det å be om en håndsrekning være akkurat den hjelpen en annen trenger. Kanskje du er en person for lite til å skru sammen et IKEA-møbel. Kanskje du skal kjøpe ny bil, men er usikker på fargen. Kanskje du bare trenger noen å drikke kaffe med hver tirsdag klokken fire, for ellers må du jo gjøre det alene. Mulighetene til å la noen få lov til å bety noe for deg er mange. Hva du får igjen for det? Et større nettverk, mer livsglede, og flere som stiller opp neste gang du virkelig trenger noen.

Sosial smerte trigger de samme smertesentrene i hjernen som trigges ved fysisk smerte.

Det meste av livet leves resten av året

Til en viss grad er vi alle alene. Det er imidlertid det å bygge relasjoner til andre mennesker som er noe av det viktigste som skiller oss fra andre, mer primitive dyrearter. Når denne relasjonsbyggingen av ulike grunner mislykkes, oppleves det smertefullt. Ja, man kan faktisk vise at sosial smerte trigger de samme smertesentrene i hjernen som trigges ved fysisk smerte.

Det er først og fremst i hverdagen vi lever livene våre. Det er de 359 resterende dagene i året de ensomme ikke får bekreftet sin verdi som mennesker. Du har kanskje vært kjekk å ha for mange som kanskje trengte litt ekstra oppmerksomhet nå i julen. Husk det nå som juletreet er på vei ut av stuen – kanskje du skal fortsette med de gode gjerninger, også i januar.

  • Kristian Kise Haugland er landsleder i organisasjonen Mental Helse. Som gjestekommentator i Aftenbladet skriver han for egen regning.

Les også

  1. «Velferdsteknologi skal forebygge ensomhet og øke den sosiale kontakten blant eldre»

  2. Amalie (22) vil få bukt med ensomhet blant unge. Nå inviterer hun vilt fremmede folk hjem til seg

  3. - Når vi snakker om ensomhet, er det om andres

Publisert:
  1. Ensomhet
  2. Relasjoner
  3. Psykisk helse
  4. Gjestekommentar

Mest lest akkurat nå

  1. Familien prøvde å overtale kvinnen til å ta vaksinen. Men hun sto på sitt

  2. – Veldig overrasket over bivirkningene. Hadde ikke trodd jeg skulle bli så preget

  3. Kulturlivet er ikkje stengt. Men lørdag kveld var det heilt tomt

  4. Førstemann til mølla-prinsippet skaper både sinne og tårer for skuffede badegjester

  5. Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun er koronasmittet

  6. Snille, gode Ole Kallelid