Dommer Matningsdal går til SCOTUS

GJESTEKOMMENTAR: Ingen plakatbil har kjørt rundt Norges Høyesterett med krav om at dommer Matningsdal må gå av.

Den liberale organisasjonen Demand Justice utenfor USAs høyesterett med krav om at den 82 år gamle liberale høyesterettsdommeren Stephen Breyer må trekke seg i tide til at Demokratene kan innsette en ny, ung og liberal dommer i hans sted.
  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:

Nei, selvfølgelig skal ikke jærbu og dommer i Norges Høyesterett Magnus Matningsdal begynne som dommer i The Supreme Court of the United States (SCOTUS). Matningsdal fyller 70 år i slutten av september, og etter 24 år som dommer i Norges øverste domstol, bøyer han nå av for den norske aldersgrensen.

Matningsdal har sagt at han gjerne kunne ha fortsatt som dommer, om det hadde vært mulig. Og det kunne han gjort om han hadde sittet i USAs høyesterett, hvor dommerne sitter så lenge de selv vil.

Magnus Matningsdal i høyesterett i 2015.

Men la oss – for sammenlikningens skyld – invitere dommer Matningsdal til USAs øverste domstol for å forklare en viktig mekanisme som gjør amerikansk høyesterett er mer politisert enn Norges Høyesterett.

Sammenlikningen er ikke helt rettferdig, for kandidater til amerikansk høyesterett blir tidlig vurdert ut fra ideologi og rettspolitisk syn. I tillegg er prosesslysten stor hos stridende parter som bruker domstolen politisk. Men vi legger vurderingen og prosessformen til side et øyeblikk.

Ni advokatkontorer

Amerikansk høyesterett består på en måte av ni selvstendige advokatkontorer. Hver av de ni dommerne velger selv fire personlige utredere («clerks») for ett år om gangen. Utrederne har ofte samme politiske syn som dommeren. Deres oppgaver spenner fra å spille tennis eller basketball med dommeren til å skrive tekster i avgjørelsen som dommerne til slutt setter sine signaturer under («ghostwriting»). Spesielt skal de være på utkikk etter interessante ankesaker.

Dommerne i Norges Høyesterett har ikke slike håndlangere – her jobber 23 utredere i en egen avdeling for hele domstolen. Dommere kunne gjerne ønske seg personlige utredere, men da ville de i så fall velge dem ut selv.

Organisering har betydning

Etter at utrederne har flagget interessante ankesaker, sitter alle de ni dommerne i USAs høyesterett først sammen for å bestemme seg for hvilke anker de vil ta opp til doms. Lista ligger høyt. Nittini prosent av alle anker blir avvist. Deretter hører alle de ni dommerne på advokatene i muntlige forhandlinger, og til slutt sitter alle dommerne sammen i den lukkede domskonferansen for å bestemme det endelige utfallet i saken. Da avsier de dom i den konkrete ankesaken.

I kontrast til hvordan de ni dommerne i USAs høyesterett sitter sammen hele tiden, både i utvelgelsen av anker og i den endelige avgjørelsen, er de 20 dommerne i Norges Høyesterett oppdelt i mindre og roterende grupper. Enkelt sagt, først sitter tre dommere sammen i ankeutvalget. Utvalget avviser mange uinteressante anker og sender et fåtall viktige anker videre til en endelig dom. Deretter sitter fem andre dommere sammen for å lytte til advokatene og dømme i saken. Både ankeutvalget og dommerpanelene endrer altså kontinuerlig sammensetning.

Så hva er de ulike mekanismene i amerikansk og norsk høyesterett, og hvorfor er dette viktig?

Strafferettens puslespill

Sitter dommer Matningsdal i USAs høyesterett, kan han på det tidspunktet en anke blir vurdert allerede ha en antakelse om hvilken mening de andre åtte dommerne har om ankesaken. Her blir Matningsdal en politiker og strategisk aktør. Dersom han i en viktig anke ser at han kan få med seg fire andre dommere og få flertall for sitt ideologiske eller rettspolitiske syn, vil han gjerne slippe saken fram til doms. Dersom han ser at han risikerer å komme i mindretall og tape saken, vil han nok heller ivre for å avvise anken.

USAs nåværende dommere i Høyesterett: Sittende fra venstre: Samuel Alito (født i 1950/utnevnt av George W. Bush i 2005), Clarence Thomas (1948/George H.W. Bush 1991), høyesterettsjustititarius John Roberts (1955/George W. Bush 2005), Stephen Breyer (1938/Bill Clinton 1994) og Sonia Sotomayor (1954/Barack Obama 2009). Stående fra venstre: Brett Kavanaugh (1965/Donald Trump 2018), Elena Kagan (Barack Obama 2010), Neil Gorsuch (1967/Donald Trump 2017) og Amy Coney Barrett (1972/Donald Trump 2020).

Men når Matningsdal sitter med to andre dommere i ankeutvalget i Norges Høyesterett, vet han ikke hvilke fem dommere som senere skal dømme i ankesaken. Da har han heller ingen formening om hva utfallet av ankesaken kan bli. Dommerne velger dermed i større grad ut saker på mer nøkterne juridiske kriterier, – for eksempel om anken er juridisk viktig, om en ny lov trenger tolkning, om det er konflikt mellom lagmannsrettene eller om anken inneholder viktige signalord som EØS eller menneskerettigheter.

Dommer Matningsdal er en av Norges fremste rettslærde på strafferett. Da kan han slippe gjennom en anke, ikke fordi han har en ideologisk agenda, men fordi anken kan være en savnet brikke som kan fylle et hull i strafferettens puslespill.

Les også

Gunnar Grendstad: «Neste gang er valgkuppet ’lovlig’»

Ingen plakatbil å se

Når amerikanske høyesterettsdommere både blir utpekt og delvis dømmer ut fra deres politiske ideologi og rettspolitiske syn, møter de også et større press for å la seg erstatte av en dommer med samme politiske syn. Det var derfor en plakatbil kjørte rundt høyesterettsbygningen i Washington D.C. med krav om at den aldrende og liberale dommeren Stephen Breyer burde gå av mens den politiske situasjonen fortsatt var gunstig for å få på plass en ung og politisk liberal erstatter.

Slike biler kjører ikke rundt Norges Høyesterett. Her er ingen dramatikk når en dommer går av, og det blir ingen nasjonal kioskvelter av nyheten om hvem som blir ny dommer.

Når Matningsdal blir pensjonist 1. oktober, og erstattes av Knut Erik Sæther, begynner USAs høyesterett etter tradisjonen en ny termin den første mandagen i oktober. En av sakene som vil bli behandlet, er en abortlov i Mississippi. Spørsmålet er om delstatsloven er i strid med prinsippet i den føderale grunnloven om privatliv som gir kvinner rett til fri abort.

Hadde vi kunnet observere diskusjonen mellom dommerne da de bestemte seg for å slippe abortsaken fram til endelig dom, kunne vi fått en god pekepinn på utfallet av saken.

Publisert:
  1. Høyesterett
  2. Gjestekommentar
  3. Gunnar Grendstad
  4. SCOTUS
  5. Amerikansk politikk

Mest lest akkurat nå

  1. - Vi som kom fra vanlige, kjærlige hjem, likte ikke å være hos Inger-Tone

  2. Full krangel om Norges største gondol til 500 millioner. Bak står Spotify-investorer.

  3. Tegnell: Kan bli flere år med innreiseregler

  4. Kjøpte rekkehus alene i en alder av 24: – Jeg er ikke noe god på økonomi, men er fornuftig

  5. Dansk sykkelhelt døde i ulykke: - Uforståelig og ufattelig

  6. Kjørte i 174 km/t på motorveien