Verden sett fra Suldal

KOMMENTAR: Du ser alt så mye klarere etter en sommer i Suldal. For de store spørsmålene verden strir med, stilles også der.

Utsikten fra ei hytte i Suldal gir også perspektiver på verden.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Journalist
Publisert: Publisert:

Fjellet er det som står igjen når all staffasjen er skåret bort. Og akkurat som fjellets skjønnhet nettopp er et produkt av denne forenklingen og forsterkningen av inntrykk, kan noen uker i fjellet også forenkle og forsterke inntrykket av de store politiske sakene.

For selv om teknologi knytter oss sammen på en annen måte enn før, er det ingen tvil om at perspektivet endrer seg i takt med hvor man befinner seg.

Det helt grunnleggende

Mens en fin sommer i byen betyr mer uteliv, enklere plenklipp og flere dager med grillmat på menyen, kunne bønder i Suldal også fastslå at dette var en perfekt sommer for å dyrke gras. En fin blanding av regn og sol, med gjennomgående høye – men ikke for høye! – temperaturer. Det blir det masse fôr av.

Denne høye produksjonen av mat til dyra betyr i sin tur at behovet for å kjøpe importert fôr synker, og griper dermed direkte inn i vår tids største spørsmål, klimadebatten.

En sommer i Suldal gir dermed innsikt i noe av det mest grunnleggende med klimaendringene: De kan endre vår mulighet til å produsere den maten vi trenger for å overleve.

Ei ku under nuten

Synet av ei melkeku høyt til fjells gir også et nytt perspektiv. Det store og tunge dyret er overraskende elegant, der det klatrer i bratthengene etter de ferskeste skuddene. Kalven er avvent, og mor kan ha ferie i det grønne. Og spise mat som vokser rett opp av bakken, helt gratis. Bærekraft. Dyra er trygge og rolige under nuten, de dampende rukene på bakkene gjødsler graset.

En sommer i Suldal kan også gi plutselige gys av erkjennelse. Turen langs riksvei 13 er vakker, men plutselig er den grå asfalten overstrødd med ferskere og mørkere flekker av ny asfalt. Reparasjoner etter ett av utallige steinras.

Også dette et eksempel på hva et skifte av perspektiv innebærer. Akkurat nå sitter jeg i Arendal. I går kjørte jeg E39 sørover fra Stavanger, og akkurat som så mange ganger før, lengtet jeg etter dagen der standarden på denne hovedveien blir like bra som den er fra Kristiansand og østover.

En ny kampestein

Milliardene vil få bein å gå på for å realisere denne planen. Prisen for fire felt motorvei og fartsgrense på 110 kilometer i timen blir kanskje 36 milliarder kroner. Reisetiden mellom Ålgård og Lyngdal skal reduseres med 40 minutter. I mellomtiden frykter foreldre i Erfjord for høsten. Når regnet igjen høljer ned over oss, løsner nok en kampestein der, øverst i ura som henger over den smale og svingete veien. Penger til rassikring finnes ikke på denne strekningen. Skolebussen inneholder det mest dyrebare av alt.

Hytta jeg bor i, ligger i mobilskyggen. Det innebærer at radioen, med sitt relativt spinkle DAB-signal, er min forbindelseslinje til verden. NRK Nyheter og BBC World Service.

Stille før stormen

De første dagene er dette fraværet av konstante oppdateringer fra NTB og Aftenbladet og VG befriende. Jobben som kommentator innebærer å svømme i denne strømmen av hendelser, analyser, bilder, fragmenter. Den avslåtte mobiltelefonen på peishylla er en påminnelse om at ferien er et faktum.

Men etter noen dager melder suget seg, den inngrodde avhengigheten av å føle at man følger med.

Sommerferien i et valgår er bokstavelig talt stille før stormen. Så snart skoleferien er slutt, satte politikere, næringsliv, interesseorganisasjoner og lobbyister – for ikke å snakke om journalister – kursen mot Arendalsuka, og den siste innspurten i valgkampen er i gang.

I 2017 valgte en tredjedel av velgerne i Norge å forhåndsstemme. Rundt en million mennesker. Det er blant de siste to tredjedelene partiene håper å finne noen de kan omvende. Og ikke minst blant de mange hundre tusen som i 2017 kunne ha stemt, men lot være. Sofapartiet, kalkunen blant partier. Ute av stand til å fly, men svært velsmakende.

Industristedet Jelsa

FNs ferske klimarapport trygler verdens politikere om å handle. Verden – og den inkluderer altså Norge – må slutte å lete etter ny olje og gass nå, hvis en total katastrofe skal unngås. Lite tyder på at det vil skje. Men mens politikerne nøler, jobber teknologiselskaper med nye løsninger.

En slik løsning kan skape et industrieventyr i Suldal. Planene om et enormt anlegg for bygging av turbiner for produksjon av havvind på Berakvam ved Jelsa kan gi tusenvis av arbeidsplasser.

Igjen blir lille, store Suldal et mikrokosmos. Snaut 4000 innbyggere, men den klart største kommunen i Rogaland i areal. Da burde det jo være plass til industri? Men så enkelt er det selvsagt ikke. I Økstrafjorden og på Høyvik sitter hytteeiere og frykter at utsikten de kjøpte til fjell og fjord skal erstattes av utsikt til et brutalt naturinngrep.

Suldal og verden

En handletur eller to til Sand er også faste innslag i en vellykket Suldal-sommer. Etter årelang krangling med avholdsfolk og arge næringsdrivende har til og med Vinmonopolet åpnet filial. Og gatene har fått litt mer farge. For Suldal har åpnet armene sine.

Hun eller han som helt åpenbart ikke har sine røtter verken i Kvilldal eller på Marvik, men kanskje i det østlige Afrika, sitter i kassen på butikken, selger deg kaffe på Kulturhuset eller går tur med ungene i barnehagen. Suldal er et sted i verden, og verden har for lengst kommet til Suldal.

Publisert:
  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Suldal
  3. Politikk
  4. Stortingsvalget 2021
  5. Bærekraft

Mest lest akkurat nå

  1. Før var strømprisene lavest i Sør-Norge. Så skjedde det noe

  2. Flere unge kan ikke lenger bruke en vanlig datamaskin: – Holder ikke med et kurs

  3. Bendi fra Sandnes skal til Bocuse d'Or: – Når jeg først har sagt at jeg skal gjøre noe, gjør jeg det

  4. Ryfast: Stenges to ganger i døgnet i 10 dager

  5. Marerittkveld for Haaland og Dortmund: Største tap i Champions League

  6. Trond Ola flyttet på hjemme­kontor i Spania. Trenden har bare så­vidt startet, tror eks­pertene