Begynnelsen på slutten?

KOMMENTAR: Lettelsene som regjeringen la fram torsdag kveld kan være begynnelsen på slutten på pandemien i Norge. Men helt sikker er det umulig å være.

Statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Ingvild Kjerkol (i bakgrunnen) la fram de nye tiltakene torsdag kveld.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er 265 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Rødt nivå i videregående skole fjernes. Skjenkestoppen erstattes med tidlig stengetid. Karantene erstattes med mer testing. Mye mer testing.

En måned etter at regjeringen vedtok en ny, delvis nedstengning av samfunnet trekkes noen av de mest kontroversielle tiltakene tilbake.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og et kobbel av statsråder la fram de reviderte tiltakene direkte på Dagsrevyen torsdag, og Støre slo fast at tiltakene som ble satt i verk for en måned siden har fungert. Smitten har blitt holdt såpass under kontroll at helsevesenet ikke har brutt sammen.

FULL OVERSIKT: Disse koronareglene gjelder nå

Et sosialt liv

Vi vet nå med sikkerhet at Omikron-varianten er mye mer smittsom, men gir mindre alvorlig sykdom. Det er selvfølgelig en meget god nyhet, fordi det minsker risikoen for overbelastning av intensivavdelingene selv om smitten vil stige raskt når tiltakene nå blir mindre strenge.

Videregående skoler går fra rødt til grønt, og i grunnskolen blir det opp til den enkelte kommune å bestemme tiltaksnivået.

Utelivet og restaurantbransjen vil kunne starte opp igjen. Selv om mange aktører nok kunne ønsket mulighet til å servere alkohol lenger enn til klokken 23, og kravet om bordservering vil bidra til å holde antall gjester nede, er det mange som nå får muligheten til å tjene sine egne penger. Og ikke minst vil mange nå kunne gjenoppta et noenlunde normalt sosialt liv.

Men det er fortsatt et ubesvart spørsmål om det har noen målbar effekt å stenge klokken 23, og ikke for eksempel ved midnatt. Trolig vil vi aldri få et godt svar på det. Og derfor vil denne regelen også bli kritisert.

Lettere for de unge

Det er også bra at regjeringen legger opp til at flere kan delta på kulturarrangementer, og at særlig barn og unge får færre restriksjoner på trening og fritidsaktiviteter.

Folkehelseinstituttet (FHI) har sagt klart fra om at det ikke vil være mulig å stoppe omikron. Svært mange av oss, ja nesten alle, vil kunne bli smittet før eller seinere. Akkurat som med en forkjølelse, egentlig. Målet nå er å sørge for at ikke alle blir smittet omtrent samtidig.

Vaksinene er redningen

Årsaken til at det har gått såpass bra i Norge, er vaksinene. 90 prosent av voksne nordmenn har fått vaksine, én eller flere ganger. Over en million doser er satt etter at de nye tiltakene ble innført for en måned siden.

Det er vaksinene, ene og alene, som har forhindret en katastrofe med tusenvis av døde og en total nedstengning av samfunnet vårt. I land med lav vaksinegrad dør mennesker fortsatt i hopetall.

Innføring av vaksinepass er fortsatt til vurdering, og dette spørsmålet kan få en løsning allerede neste uke. Det kan ikke være tvil om at vaksinepass hadde vært innført for lengst hvis Delta-varianten av viruset ikke hadde blitt utkonkurrert av Omikron.

Vaksinepass?

Vi vet nå at intensivavdelingene i all hovedsak er belastet av uvaksinerte. Innføring av vaksinepass og andre former for «press» mot uvaksinerte vil derfor kunne redde liv og helse, hvis ordningene får uvaksinerte til å ombestemme seg og ta vaksinen. Spørsmålet er om de som fortsatt ikke er vaksinert, er mottakelige for argumenter - eller press.

Det kan hende, det er faktisk ikke usannsynlig, at de lettelsene vi nå ser, er begynnelsen på slutten på pandemien. Vi er med statsminister Støres ord inne i en ny fase, hvor viruset vil få anledning til å spre seg i befolkningen raskere enn før. På sikt vil det da «brenne seg ut» og bli mer ufarlig.

Global innsats avgjør

Men helt sikkert er det ikke. For hva om det dukker opp en ny mutasjon?

Inntil tilstrekkelig mange vaksinedoser er satt i fattige land, vil innbyggerne i disse landene fortsette å fungere som et laboratorium for mutasjoner av koronaviruset. Det finnes ingen garanti for at det ikke kommer en ny og farligere versjon av viruset, med nye, inngripende tiltak som konsekvens.

I det krigsherjede Etiopia, med over 115 millioner innbyggere, er bare 1 prosent av befolkningen vaksinert. I Sør-Afrika, hvor Omikron-varianten ble identifisert, er bare tre av ti innbyggere fullvaksinert. Globalt er omtrent halvparten av verdens befolkning fullvaksinert.

Meter og munnbind

Det høres nesten klisjéaktig ut, men det er sant: Pandemien er ikke over før hele verden er kvitt den. Vi så med all tydelighet hvor raskt Omikron tok over i hele verden, bare uker etter at den ble identifisert i et laboratorium i Sør-Afrika.

Men altså: Det går den rette veien. Meteren, munnbind, færre nærkontakter og flere uker på hjemmekontor er tross alt ikke en katastrofe, bare litt plagsomt for de ekstroverte.

Publisert: