Biden og Demokratene ligger dårlig an før høstens valg

GJESTEKOMMENTAR: Historien bringer ingen gode nyheter for president Biden og Demokratene før mellomvalget i USA 8. november.

Over tid er det en nedadgående tendens for den sittende presidentens parti i endringer i sammensetningen av Representantenes hus i mellomvalgene. De siste valgene i rødt, prediksjonen for 2022 i blått.
  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:

Figuren er tydelig, og den fallende trendlinjen er klar: I 15 av de 17 mellomvalgene siden 1954 har presidentens parti mistet seter i Representantenes hus. Unntakene er 1998 og 2002.

Dette mønsteret har nærmest blitt en sannhet: Presidentens parti mister oppslutning i det første mellomvalget etter å ha vunnet presidentvalget. Et mellomvalg er valg til Kongressen uten at det samtidig holdes presidentvalg. Disse valgene indikerer også at tilbakegangen henger sammen med lav oppslutning om presidenten.

Bruker vi informasjonen i figuren, kan vi driste oss til en prediksjon av mellomvalget 8. november. Velgernes tilfredshet med Biden i april var på 41 prosent, denne uken falt den til 39 prosent. Prediksjonen – 2022 i blått i figuren – blir da at Demokratene vil miste 36 plasser i Representantenes hus.

Den korte forklaringen på tendensen i figuren er at i et presidentvalg vil det politiske tidevannet løfte både presidenten og hans parti. To år senere snur tidevannet og tar med seg både representanter og senatorer på vei ut igjen.

Men den kritiske leser har selvfølgelig rett: Ingen valg er like. Og det er noen trekk som i kombinasjon skiller årets valg fra de 17 foregående som er vist i figuren.

Trekker seg i tide

Ved presidentvalget i 2020 klarte ikke Biden å levere et solid demokratisk flertall i Kongressen. Det indikerer at det blir færre seter å skrelle av i mellomvalget. I dag er fordelingen mellom de to partiene i Kongressen jevn. I Representantenes hus, med 435 representanter, trenger Republikanerne bare en netto framgang på fem representanter for å vinne tilbake flertallet. I Senatet, med 100 senatorer, er alt Republikanerne trenger en netto framgang på én senator får å få flertall. Men bak disse små marginene er bildet mer sammensatt.

En tommelfingerregel for det generelle valgutfallet er å se hvor mange representanter som har valgt å trekke seg. Bak de mange fagre forklaringene på hvorfor en politiker ikke stiller til gjenvalg, er ofte at kandidaten innser at sjansen for å tape det kommende valget er for stort. På det politiske rullebladet er det bedre å ha trukket seg i tide, enn å måtte registrere et valgnederlag.

Ved siste opptelling i vår hadde 30 demokrater og 17 republikanere gitt beskjed om at de ville rydde kontorene sine. Disse tallene er et forvarsel om demokratisk tilbakegang.

Politikere velger folket

Høyesterett bestemte i 1964 at valgdistriktene til Representantenes hus i Kongressen skal ha tilnærmet like mange innbyggere (unntakene er de seks delstatene med bare én representant). Den siste, tiårige folketellingen i 2020 er derfor utgangspunktet for en ny runde av opptegning av valgdistriktene. Når folk flytter innenfor delstaten, eller på tvers av delstatene, må distriktene justeres eller tegnes helt på nytt. Den som sitter ved tegnebrettet, bestemmer hvordan valgdistriktene skal se ut. For et parti er det snakk om effektivitet – å kryste flest mulig representanter ut av velgernes stemmesedler, en prosess også kjent som gerrymandering. Og for både Demokratene og Republikanerne er strategien å fordele tilhengere og motstandere i de ulike distriktene på en slik måte at det gagner eget parti og svekker motstandernes.

Ansvaret for valg ligger hos delstatene. Republikanerne kontrollerer 20 delstater med til sammen 187 valgdistrikt, mens Demokratene kontrollerer åtte delstater med til sammen 75 valgdistrikt. I ni delstater deler de to partiene på oppgaven, syv delstater har uavhengige kommisjoner, mens seks delstater har bare en representant hvor både kreativiteten og konfliktene er eliminert. Uenigheten omkring nytegnede distrikt har også i denne runden blitt til advokatmat i domstolene. I nyere historie har Republikanerne vært mest kreative i å tegne valgdistrikter som favoriserer dem selv. Mange små fordeler tilsier at Republikanerne kommer best ut i konkurransen om sorteringen av velgerne.


Vil gå på en smell

En sittende president og hans parti vil bli testet på politiske saker som de ofte kan ha liten kontroll på. Men sitter du i posisjon, har du likevel ansvaret.

Koronaviruset er fortsatt en mørk sky over USA etter at landet i begynnelsen på mai hadde registrert over 1 million covid-relaterte dødsfall siden 2020. Som en markering beordret president Biden flagg på halv stang. Dersom smitten kommer tilbake, vil Biden og Demokratene bli satt på nye prøver.

Republikanerne utfordrer Biden og Demokratene på to saker. Den ene er økningen i kriminaliteten i USA de siste årene. Selv om data fortsatt kommer inn, er argumentene til Republikanerne at Demokratene er for ettergivende på området kriminalitet og straff.

Selv om arbeidsledigheten er på vei ned og lønningene kan være på vei opp, fyrer Republikanerne opp frykten for inflasjon. Som følge av krigen i Ukraina har det økte kostnadsnivået også truffet USA. Og vi vet at velgere som sliter, sjelden nøler med å straffe partiet i posisjon.

Det meste tyder på at Biden og Demokratene kommer til å gå på en smell i mellomvalget i november. Spørsmålet er hvor stor smellen blir.


Publisert:
  1. Amerikansk politikk
  2. Gjestekommentar
  3. Gunnar Grendstad
  4. Joe Biden

Mest lest akkurat nå

  1. Henrik Ingebrigtsen om brud­det med pappa Gjert: – Jeg har sett mange syke rykter om alt mulig

  2. Slik sjekker du om din reise med SAS går selv om det blir streik

  3. Flere medier: Siktede har vært i kontakt med islamisten Arfan Bhatti

  4. Gjøran fra Stavanger driver bar i Magaluf: – Plassen har et ufortjent dårlig rykte

  5. Haaland gjør som Zlatan

  6. Knust Løkberg: – Jeg ødela kampen etter et kvarter