Problemet med høna og egget

Spørsmålet er ikke lenger hvem som kom først av høna og egget, men hvor høna som la egget bor.

Ifølge Norturas Eggkontroll 2013–2015, la burhøns både litt flere og litt tyngre egg enn høna i løsdrift. Og egg er egg, like sunne uansett høne!
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

På vei til hytta palmelørdag stoppet vi som vanlig for å kjøpe egg hos bonde Carl-Peder Eiane på Idsal. Kortreiste, ferske egg til påske må vi ha!

Men det var fortvilet bonde vi traff på trappa denne gang.

– Jeg har kniven på strupen, neste høst kan det være slutt med egg her på gården, sier Eiane.

I hønsehuset har han om lag 7000 verpehøner.

Tre lovlige produksjoner

Det finnes tre varianter verpehøner her til lands; burhøner, frittgående høner og økologiske høner. Burhøna bor i kollektiv, eller miljøbur, med 6–8 likesinnede. Dagene går til egglegging og spising. Hønene har tilgang på strøbad, rede og vaglepinne.

Fra nyttår 2012 kom det EU/EØS-krav om at miljøbur skulle erstatte de gamle nettingburene. Nå vil forbrukerne heller ha egg fra frittgående høner i løsdrift, hevder de store dagligvareaktørene.

Den frittgående høna bor i en stor hall – eller hønsehus om du vil. Her går tusenvis, gjerne 7500 høner fritt, med mulighet til å flakse opp til etasjesystemer utstyrt med reder og vaglepinner. Gulvet er dekket av strø.

Et fåtall høner er frittgående og økologiske, det forutsetter tilgang på luftegård.

På gården til Eiane på Idsal, bor hønene i miljøbur.

Egg er egg

Felles for alle høner er at de legger om lag ett egg i døgnet. Skal vi tro ekspertene, så smaker egget likt uansett høne. Forbrukeinspektørene på NRK fikk nylig ti kokkeelever til å teste billige kontra dyre egg. Ingen smakte forskjell. Fem av de ti klarte imidlertid å smake en ørliten forskjell på vanlige og økologisk egg.

Næringsinnholdet i egget er likevel det samme. Ernæringsprofessor Birger Svihus sier i samme tv-program at vi kan spise mer egg, det inneholder nemlig alle næringsstoffer vi trenger, bortsett fra C-vitamin.

De store aktørene i dagligvarehandelen vil kun ha egg lagt av høner i løsdrift, som her.

Vårens hakkekylling

Denne våren har burhøna, hun i kollektiv, blitt hele landets hakkekylling. Snart er det ingen som vil ha eggene hennes. Rema 1000 valgte bort egg fra burhøner allerede i 2012.

Bunnpris fulgte etter nå i år, og for et par uker siden ble det kjent at også den største aktøren i dagligvaremarkedet, Norgesgruppen, altså Joker, Meny, Kiwi og Spar, gjør det samme i løpet av 2019.

Det er derfor bonde Carl-Peder Eiane på Idsal fortviler. Han leverer egg til Norgesgruppen og forstår ikke at matvaregiganten kan velge vekk egg som produseres lovlig.

– Hønene mine har det godt, sier bonden.

I 2012 ble nakne nettingbur forbudt, men miljøburene som hønene til Eiane bor i, har helt andre kvaliteter; høna får sitte på pinne, strøbade og gjemme seg i reirkasse når hun verper. Dette er tre elementære behov for høna.

Mindre smitte i bur

Eksperter trekker også fram at bur er mer hygienisk enn løsdrift, ettersom hønseskiten faller gjennom nettinggulvet. De frittgående hønene må trø i skiten sin, noe som øker smittepresset. Sykdom spres raskere når 7500 høner deler areal. Derfor er også dødeligheten noe høyere for frittgående høner.

Det er også velkjent at hvis det bryter ut hakking i hønseflokken, så vil hakkingen spre seg hurtigere blant høns i løsdrift, og konsekvensene kan bli større. I bur kan det være lettere for hønene å opprettholde et stabilt hierarki.

Den som tror at frittgående høner tripper lykkelig rundt på et grønt gårdstun, tar altså feil. Det er mer snakk om 7500 høner som er stuet sammen innendørs med ni høner per kvadratmeter. Men selvsagt er det også mange fordeler med løsdrift; høna får flakse og være mer sosial, og hun liker også å sparke, grave og hakke i strøet, og får altså brukt et større spekter av sin naturlige adferd enn høner i bur.

Det er altså fordeler og ulemper ved begge driftsformer.

Press fra dyrevernere

Når matvaregigantene nå dropper egg fra høner i miljøbur, er press fra dyrevernsorganisasjoner en del av forklaringen.

– Vi må skille mellom fakta og følelser. Det finnes ingen dokumentasjon på at dyrevelferden er bedre på verken det ene eller andre, sa Sveinung Svebestad, som rett før påske gikk av som styreleder i Nortura.

Det er prisverdig at de som driver butikk er opptatt av dyrevelferd, men jeg er enig med Svebestad. Vi må forholde oss til fakta. Det er også lite troverdig når kjøpmennene hevder at det er forbrukerne som vil ha egg fra frittgående høner. Undersøkelser har vist det motsatte; forbrukerne er i liten grad er opptatt av produksjonsform.

Carl-Peder Eiana på Idsal har erfart det. Ingen som kjøper egg hos han, spør han om hvordan verpehøna bor.

Dyrt å legge om

Vet du hvordan høna som la frokostegget ditt bor?

Bonden anslår at det vil koste om lag 2 millioner kroner å legge om fra miljøbur til frittgående høner. Han tror derfor det går mot avvikling av produksjonen høsten 2018.

Det er synd at det er Norgesgruppen og Rema 1000 som skal bestemme hvordan høna skal bo. Vi har et Mattilsyn her i landet, som skal sikre forbrukerne trygg mat. Vi forbrukere bør fortsatt få muligheten til å velge egg fra alle de lovlige produksjonsformene.

Hos oss blir det egg fra høner i miljøbur til frokost hele påsken. Jeg er ikke overbevist om at frittgående høner er lykkeligere enn de i bur, og stoler på at dyrehelse og -velferd er godt ivaretatt i miljøburene til Eiane.

Publisert: