EU slår sprekker

KOMMENTAR: Koronakrisen har vist oss at landene i EU setter seg selv først, og det slår sprekker i samarbeidet. Når Angela Merkel snart går av som kansler i Tyskland, er det ingen andre tydelige ledere som kan holde landene sammen.

Publisert: Publisert:

Angela Merkel har ofte vært den samlende lederen i EU. Ingen ser ut til å kunne overta. Foto: Reinhard Krause, Reuters/NTB scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er 189 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

«EU som vi kjenner det vil ikke overleve dette, hvis det fortsetter sånn», sa første visepresident Frans Timmermans i Den europeiske kommisjonen i forrige uke, da landenes ledere kranglet for fullt om krisepakken.

Krangelen handlet i stor grad om at landene i sør, spesielt Italia og Spania, mente de andre landene burde gjøre mer for å hjelpe til. Mens de nordlige landene, ledet an ved Tyskland og Nederland, ikke ville gå med på krisepakken.

Timmermans sa at «alle må nå akseptere at det vi trenger nå er solidaritet», og at i Europa er det også sånn at den sterkeste må ta den tyngste børen.

Krangel

Tyskland, Frankrike, Italia, Spania og Nederland ble til slutt enige om krisepakken på 500 milliarder euro. Det høres ut som en stor sum penger, men det er bare en tredjedel av det Den europeiske sentralbanken hadde sagt er nødvendig.

Og krisepakken er i realiteten lån til det enkelte land, og ingen avtale om hvem som skal ta på seg de totale kostnadene for krisen.

Denne krisen har vist at alt ikke er bare står bra til i unionen. Og at det fort slår sprekker.

Som vi også har sett i tidligere kriser, blant annet under finanskrisen, handler mye om at landene ikke stoler på hverandre. De nordlige landene mener landene i sør ikke er økonomisk ansvarlige. Det er også store skillelinjer på det politiske plan.

Migrantkrisen i Italia og Hellas er et godt eksempel på at når et land støter på problemer, er ikke nødvendigvis EU der for å hjelpe.

Les også

I Italia har de sluttet å synge

Kriser

Det er langt fra første gang EU-landene krangler høylytt. For eksempel i 2015, da de europeiske lederne til slutt klarte å unngå at Hellas ble kastet ut av eurosonen, etter at Tysland krevde de strengeste økonomiske kravene til en hjelpepakke noensinne i EU.

I 1998, da den første europeiske sentralbanksjefen skulle utnevnes, brøt det ut en voldsom krangel. Frankrikes daværende president Jacques Chirac var misfornøyd med valget av nederlenderen Wim Duisenberg. Det endte med at de måtte gjøre noe så uvanlig som å dele opp perioden, slik at franskmannen Jean-Claude Trichet tok over halvveis i perioden.
Men det som skjer nå, viser at det som skulle være det samlende organet i Europa, slår enda dypere sprekker enn det vi har sett tidligere. Og det som kommer etter krisen, kan gjøre det enda vanskeligere å samle EU-landene om felles løsninger.

Les også

EU-landene enige om enorm krisepakke

Resesjon

Finanskrisen førte flere europeiske land ut i store økonomiske ufører. Dette blir mye verre enn finanskrisen, mener Det Internasjonale pengefondet (IMF). IMF la denne uken ut en rapport som viste at vi står overfor den verste økonomiske nedturen siden den store depresjonen på 1930-tallet.

For hele eurosonen er det ventet en nedgang i økonomien på 7,5 prosent i år. I fjor var oppgangen på 1,2 prosent.

Nedgangen i Italia er ventet å bli på hele 9,1 prosent i år, i Spania 8 prosent, Frankrike 7,2 prosent og Tyskland 7 prosent.

Onsdag presenterte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og EU-president Charles Michel unionens veikart for veien ut av krisen. Folkehelsen skal settes først, og tiltakene må oppheves gradvis, sa von der Leyen.

Veikartet er ikke bindende for medlemslandene, men skal «legge til rette for en omfattende gjenreisingsplan og investeringer uten sidestykke». Også innsatsen for å få fart på økonomien igjen bør skje gradvis.

Les også

Europa på randen igjen

EU etter Merkel

EUs lederskap skulle etter planen styrkes etter at Lisboa-traktaten ble vedtatt i 2008. Da ble blant annet ordningen med roterende presidenter for Det europeiske rådet endret til å bli en permanent stilling.

Endringene skulle styrke EUs stemme i verden.

Men dette har ikke gått helt etter planen. Og heller enn at EU-presidenten har fått en mer framtredende rolle, er det det siste tiåret den tyske forbundskansleren Angela Merkel som har vært den mest synlige og samlende for unionen.

Nå når Merkel skal gå av som partileder, og etter hvert som forbundskansler, lurer mange på hvem som kan fylle hennes sko. Noen hadde troen på Frankrikes president Emmanuel Macron, men i EU-sammenheng har han ikke hatt en tydelig og samlende rolle.

Akkurat nå er det ingen av lederne i EU-landene som peker seg ut som den neste Merkel.

Les også

ESB-topp: Europeisk økonomi kan krympe med opptil 10 prosent

Stor oppgave

Når det blir en krise i EU, står ikke landene nødvendigvis sammen. Dette har vært svært synlig under koronakrisen. EU har heller ikke fungert samlende, og fikk kritikk for å komme sent med tiltak.

Da Italia trengte medisinsk hjelp som mest, rakk de hånden ut til EU. Men de fikk ikke hjelpen de ba om. EU beklaget til Italia for dette, og lovet mer økonomisk støtte i etterkant. Men det spørs om dette er nok.

Landene har stjålet verneutstyr fra hverandre, og de krangler om hvem som skal betale mest. Det er økende konfliktlinjer på både økonomiske, politiske og interessemessige plan.

EU-landenes ledere skal neste uke møtes på videokonferanse for å jobbe videre med den økonomiske redningspakken. Von der Leyen omtalte dette som en Marshall-plan, og sammenligner dermed med USAs hjelp til Europa etter andre verdenskrig. Men da må først landene bli enige, og det er det langt fra sikkert at de klarer.

Jean Monnet, en av grunnleggerne av EU, sa at «Europa vil bli smidd gjennom kriser, og vil bli summen av de løsningene som kommer ut av disse krisene». Spørsmålet er om de etter denne dype krisen klarer å finne en løsning som bringer dem videre som en union, eller om sprekkene er så store at EU ikke blir helt det samme.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Hvor lenge lever viruset på overflater og ting? Vi svarer på dine spørsmål om korona

  2. Nakstad: – Må gjøre endringer for å få kontroll på pandemien

  3. Norske forskere kartlegger symptomer og plager etter covid-19

  4. Kvinne på biltur fra Midt-Norge smittet familiemedlemmer i Sandnes

  5. Rundt 100 elever er satt i karantene

  6. Sykehuset er bekymret for tilgangen til testutstyr

Les også

  1. EUs vei ut av koronakrisen: Gradvis oppmyking og økonomisk omstart

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset