Klart vi ikke skal satse på Akropolis nå
KOMMENTAR: Høyden med det litt pretensiøse kallenavnet er ikke noe vi bør prioritere nå, verken med eller uten virus.
- Hilde ØvrebekkKommentator
Denne artikkelen er over tre år gammel
Kommentar«Klart vi skal satse på Akropolis!», skrev arkitekt og byentusiast Alexandria Algard i en kronikk i Aftenbladet 9. mars.
Kronikken ble skrevet rett etter at Stavanger kommune annonserte at de la frem en sak om utvikling av Akropolis-høyden. Og før koronaviruset virkelig slo til.
Kvartalet som huser Rogaland Teater, MUST og fylkeskommunen, bør bli Stavangers neste store kultursatsing, mente Stavanger Ap på møtet.
En fersk statusrapport antydet investeringer på 2 milliarder kroner. Og det er lagt opp til at staten skal inn som en tung bidragsyter i spleiselaget. For Høyre er det en forutsetning at dette må på plass dersom det skal skje.
Den såkalte Akropolis-visjonen beskriver Stavanger kommune som «en nyskapende og visjonær satsing fram mot Stavanger 2025 og de kommende årene».
Akropolis – er det noen som ser helheten?
Arbeid er også byliv, Chesak
Navnet
Grunnen til at kommunen kaller høyden for Akropolis, var at det ifølge dem var dette høyden ble kalt etter at arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff i årene 1883–1897 bygget teaterbygningen, museumsbygningen, den gamle turnhallen og tidligere Stavanger sykehus.
Denne historien er det få i Stavanger som kjenner til, og navnet oppfattes av mange heller som litt pretensiøst. Det er heller ikke sikkert at det faktisk var sånn. I en kommentarartikkel i fjor skrev Solveig G. Sandelson at Tore Renberg, som i årevis har engasjert seg for området, hadde funnet ut at det for første gang ble brukt i 1948. Men at opphavet til det er ukjent.
Men nok om navnet. For det er mer enn dette som virker litt pretensiøst med prosjektet.
Høyres sentrumsmilliard skal lokke de unge til byen
Akropolis-skam?
Kommuneøkonomi
2 milliarder kroner er mye penger. Og dette er bare et anslag. Til sammenligning ble den endelige prislappen for konserthuset på 1,7 milliarder kroner.
Når det snakkes om kommunens budsjett, er framskrivningene heller ikke så lyse. Ifølge kommunedirektøren kommer utgiftene til å gå opp med en aldrende befolkning. Skatteinngangen i Stavanger går samtidig ned, som følge av at mange som jobber i kommunen bosetter seg og betaler skatt i nabokommunene.
I tillegg er det fremdeles etterslep på vedlikehold av både skoler og kommunale boliger.
Det er allerede satt av 1 million kroner til planlegging av området i år.
Ifølge kommunedirektørens innstilling skal Stavanger kommune skal ta på seg en pådriverrolle for utviklingen av tomtene på begge sider av Muségata. Planen er at det settes ned en arbeidsgruppe som skal jobbe videre for å få detaljene på plass.
Arbeiderpartiets Dag Mossige mener at staten må betale mer enn en tredel i spleiselaget. Staten eier blant annet 66 prosent av Rogaland Teater.
Politisk sprikande om nytt teater
Hvor «nytt» bør Nytorget bli?
Om å hoppe på tog
«Nå er tiden kommet for å samle trådene og legge grunnlaget for den visjonen som kan bidra til å løfte Akropolis inn, ikke bare som et kultur- eller byutviklingsprosjekt, men som et samfunnsutviklingsprosjekt», skrev Alexandria Algard.
Videre skrev hun at vi i vår region har vært flinke til å hoppe på togene når de går. Det er helt riktig at denne tilnærmingen ofte har ført til at vi er avhengige av bilen, og at det har ført til en byspredning vi nå sliter med.
Men når vi skal tiltrekke oss «unge kloke hoder som ikke tar lappen», er det virkelig en storstilt utbygging av dette området i Kannik som kommer til å gjøre det? Eller er det helt andre tiltak som kan gjøre det?
Museet har nylig fått en fin oppgradering. Teateret trenger oppussing, men denne er det mulig å ha en helt egen plan for. Det gamle sykehuset, som nå huser fylkeskommunen, er det nødvendig å ta en diskusjon om. Det er ikke sikkert det er mest hensiktsmessig at fylkeskommunen skal forsette å være der. Men også dette kan være en egen diskusjon.
Aftenbladet mener: Ja til studenter i sentrum!
Slikke sol
Det er flott at byens arkitekter tenker på hvordan man skal utvikle hele byen. Og ideen om at parken på Akropolis kan være et tilskudd til solhungrige og sosiale Våland-beboere med park-pilates og grilling under trekronene, er for så vidt fin den. Selv om de solhungrige Våland-beboerne også kan slikke solstråler både i Mosvannsparken og Vålandsskogen.
Men hvis tanken er at vi skal tenke mer helhetlig, er det nok ikke bare om én høyde vi må tenke sånn. Også andre områder i Stavanger trenger et løft. For eksempel nevnes Nytorget som et satsingsområde i det siste kommunebudsjettet.
Helhet betyr nemlig også økonomien. Vil vi virkelig bruke 2 milliarder kroner på ett eneste område, og er det virkelig det vi skal prioritere nå?
Til og med før koronaviruset slo til for fullt var kommuneøkonomien i Stavanger svekket. Og politikerne står overfor kutt som vil påvirke innbyggernes liv i større eller mindre grad.
Sentrumsplanen ikke så gal likevel
Ikke tid for satsing
Når denne krisen er over og vi kommer oss tilbake til normale tilstander, er det mye vi sikkert vil tenke annerledes om. Det kan godt hende at det en gang i framtiden igjen blir aktuelt med de store prosjektene. Men i disse tider kan vi ikke vente at staten stiller opp med penger for å finansiere et prosjekt som ligger langt fram i tid.
Framover vil det ikke være mest fornuftig å la de store, dyre prosjektene være førsteprioritet. Vedlikehold og oppgraderinger i mindre skala og nærmere i tid, og rundt om i hele kommunen, vil kunne gi arbeid til lokale firmaer og hjelpe til med å holde folk i arbeid.
Tanken om et storstilt prosjekt i Kannik er bra den, og helt sikkert en drøm for en arkitekt å realisere. Men økonomien i Stavanger kommune tilsier ikke at det er tiden for å prioritere dette nå, verken med eller uten virus.
Det vi trenger nå er litt mindre ambisiøse prosjekter med større nytteverdi for alle innbyggerne i kommunen.
