Feil å utvide retten til selvbestemt abort

KOMMENTAR: KrFs gjennomslag for innstramming av tvillingabort er ikke et argument for å utvide retten til selvbestemt abort til uke 22.

Publisert: Publisert:

Etter KrFs gjennomslag i regjeringen for å ta flerlingabort inn til nemndbehandling, har abortdebatten blusset opp flere ganger. I fjor var det en av hovedparolene under 8. mars-togene i landet. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

  1. Leserne mener

Denne uken sa SV-politikerne Marthe Hammer, Kari Elisabeth Kaski og Ingvild Reymert til Klassekampen at de vil ha med seg de rød-grønne partiene på å utvide retten til selvbestemt abort til uke 22.

De tre sitter i arbeidsprogramkomiteen til SV, som skal utforme partiets vinnersaker foran valget i 2021.

I juni fikk KrF regjeringen med på innføringen av nemndbehandling av flerlingabort.

«KrF har bidratt til å bryte et 40 år gammelt kompromiss med å for første gang innskrenke kvinners rett til abort. Nå er tiden moden for en kraftig utvidelse av kvinners selvbestemmelse», sa Hammer til Klassekampen.

Les også

Historisk abortinnstramming vedtatt

Les også

Nord-Irland legaliserer abort

Ikke enkelt

Men så enkelt er det ikke. I Storbritannia, der grensen for selvbestemt abort går ved uke 24, har dette vært diskutert i flere år.

Det blusset opp igjen i fjor høst, da organisasjonen The British Association of Perinatal Medicine kom med nye retningslinjer for premature babyer. Nå er det mulig å redde livene til babyer født i uke 22.

Argumentet mot å endre lovgivningen om abort fram til uke 24 gikk på at bare et lite antall av dem som er født i uke 22 faktisk vil overleve. Men en selvbestemt abort er ikke en prematur fødsel.

I Norge fungerer abortloven slik at kvinner har rett til selvbestemt abort fram til utgangen av uke 12. I visse tilfeller åpner loven for abort mellom uke 12 og 18. Da er det en nemnd som tar avgjørelsen.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet ble det utført 12.380 aborter i Norge i 2018. Siden 2008 har det vært en jevn nedgang i antall aborter her i landet, spesielt blant de yngste.

De fleste selvbestemte abortene skjedde før uke 9. Av disse ble 4,6 prosent behandlet i en nemnd. Så å si ingen fikk avslag i nemndene eller klagenemndene i 2018.

Les også

Venstres representanter stålsetter seg for abort-avstemning: – Skulle helst ha unngått det

Les også

Full sal når Stortinget avgjør abort og pelsdyr

Ikke første gang

SV-politikernes utspill er ikke det første politiske forslaget på venstresiden om å utvide retten til abort etter at KrF fikk sitt gjennomslag da de gikk inn i regjering.

I fjor foreslo både AUF og Aps helsepolitisk talsperson, Ingvild Kjerkol, før landsmøtet å skrote abortnemndene og å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18. Landsmøtet stemte dette forslaget ned etter at tidligere partileder Gro Harlem Brundtland hadde holdt et innlegg der hun sterkt advarte mot dette.

Og søker SV støtte hos den andre potensielle samarbeidspartneren i regjering, Senterpartiet, må de nok se lengt etter den. Helsepolitisk talsperson for Sp, Kjersti Toppe, har nemlig flere ganger uttalt at hun mener at dagens system fungerer godt som det er. Hun har vist til tallene for abort, som generelt går ned.

Les også

Frode Thuen: Hvorfor skaffer single kvinner seg barn med menn som ikke vil ha barn med dem?

Uforenlige prinsipper

Nestleder i Jordmorforbundet Kristin Holanger forklarte i Dagsnytt 18 på NRK mandag at dagens abortlov ivaretar tre prinsipper som i utgangspunktet er uforenlige: Kvinners rettigheter, selvbestemmelse over egen kropp og fosterets rett til liv.

– I begynnelsen er det kvinnens rettigheter som trumfer alt, mens utover i svangerskapet får fosteret flere og flere rettigheter, sa Holanger.

Jordmorforbundet mener dette er en lov som fungerer godt i praksis, og som har funnet sin form i samfunnet.

De fleste aborter i dag utføres ved at den gravide tar en pille, mens det etter uke 12–13 innebærer et stort inngrep. Er det snakk om et levedyktig foster, kan ikke aborten gjennomføres.

«Det er ikke noe man skal ta lett på», sa Holanger.

Les også

Alabamas abortforbud minner om «Handmaid’s Tale»

Les også

Ropstads flørt med de konservative

Les også

Historisk lave aborttall i Norge

Senaborter øker

Tallene fra Abortregisteret viser også at antallet aborter etter uke 19 øker kraftig. De fire siste årene har det vært en økning på 45 prosent, mye på grunn av tegn på alvorlig avvik eller sykdom.

I Norge er det rutine med ultralydundersøkelse for alle gravide kvinner når de er i uke 18, mens det i en rekke andre land også er rutine for ultralyd i uke 12.

Sturla Eik-Nes, gynekolog og fødselslege med ultralyddiagnostikk og fostermedisin som spesialområde, uttalte til Dagsavisen i fjor at han ofte får spørsmål om hvorfor dette ikke er praksis i Norge.

Konsekvensen av dette vil være at kvinner som finner alvorlige avvik, vil kunne velge å avbryte svangerskapet i uke 12, i stedet for uke 18 av svangerskapet, mente Eik-Nes.

Les også

8. mars: – Abortnemndene må bort!

Les også

Regjeringen lukker døra for selvbestemt tvillingabort

Ingen barrikadesak

En spørreundersøkelse fra Ipsos, utført for Dagbladet midt i den verste abortstriden i november 2018, viste at bare 2 prosent av de spurte ville stramme inn loven, mens 82 prosent vil beholde den som den er.

SVs Kaski tok da dette til inntekt for hennes eget syn, og sa at «tallenes tale er veldig klar. Det norske folk ønsker ikke å stramme inn abortloven, det er helt tydelig.»

Men tallenes tale var også helt tydelig den andre veien. Bare 9 prosent var for en ytterligere liberalisering av abortloven.

At kvinner står på barrikadene for å utvide retten til selvbestemt abort, er derfor en oppkonstruert debatt.

Les også

Helsetilsynet fraråder å endre abortloven

Les også

To av fem med ekstrem svangerskapskvalme har vurdert abort

Fungerer godt

Abortloven fungerer godt som den gjør i dag. Åpner man opp for å utvide retten til selvbestemt abort, vil man også komme borti en rekke andre etiske dilemmaer. Som for eksempel at i enkelte kulturer er ønsket om en gutt så sterkt at noen da kan velge å avslutte svangerskapet dersom man ser at det er en jente.

Er det sånn at nemndene ikke fungerer som de skal, bør vi heller utrede dette. Eller ta en diskusjon om vi skal innføre tidlig ultralyd, som kan være med på å motvirke senaborter.

Brundtland hadde et råd til Ap-landsmøtet i fjor: «La oss gå varsomt frem, så vi ikke skaper grunnlag for dem som allerede har angrepet en lov det er bred oppslutning om, å sende en bredside mot oss om politisk uansvarlighet.»

Man kan godt være uenig med KrFs syn på abort. Men deres gjennomslag for innstramming av tvillingabort er ikke et argument for å utvide retten til selvbestemt abort.

Publisert: