Farida, barnet Norge mangler

FRIPENN: Vi har for få barn her i landet, det har Erna Solberg selv slått fast. Spesielt er det ett barn vi mangler. Hun heter Farida, og bør få komme hjem.

Publisert: Publisert:
Sven Egil Omdal
Journalist

KrF og Venstre sitter nå i en regjering hvor det gis tilgivelse for grove overgrep begått av deres egne. Burde det da ikke være rom for litt nåde også overfor 13 år gamle Farida fra Dokka i Oppland, som ikke har gjort annet enn å være et slikt barn som statsministeren mener Norge har for få av? Foto: Privat/Støttegruppa for Farida

Norsk politikk er full av nåde. Da stortingsrepresentant Mazyar Keshvari sist helg ble arrestert for å ha truet en kvinne med våpen, minnet Frp’s parlamentariske leder, Hans Andreas Limi, om at Keshvari har hatt det tungt og har vært gjennom mye det siste halve året. En slik omfavnelse av den myke delen av norsk strafferettspleie var kanskje litt uventet fra det hold, men vi må selvsagt være takknemlige for at partiet for lov og orden også har plass for omsorg og forståelse.

Da Terje Søviknes ble utnevnt til olje- og energiminister, sa Erna Solberg at «det må være sånn i vårt samfunn at vi gir folk nye sjanser». Ja, sånn må det være i det gode Norge. Men bør ikke det samme gjelde for en 13 år gammel, redd jentunge som, i motsetning til Søviknes, ikke er anklaget for noe som helst? Hun ber heller ikke om en plass i regjeringen, bare om å få tilbake pulten sin, vennene sine og livet på Dokka.

De siste par månedene har Høyres stortingsrepresentant Kristian Tonning Riise deltatt aktivt i ulvedebatten. Han er i full virksomhet på Stortinget etter at han – i likhet med Terje Søviknes – ble anklaget for å ha hatt seksuell omgang med en beruset 16-åring. Det finnes plass for ham fortsatt. Det er en vakker ting at folk som er blitt utstøtt, kan komme tilbake.

Les også

Siste: Frp-tillitsvalgt i Rogaland pågrepet for voldtekt på fylkesårsmøte

Lang kamp

«Åtte år», sier de blå-blå hver gang de skal forklare hvor lite som ble gjort under den rød-grønne regjeringen. Torsdag er det fire år siden Farida og familien ble satt på et fly og sendt til Afghanistan, et sted hun aldri hadde vært.

I løpet av disse fire årene sa først tingretten, så lagmannsretten og til slutt Høyesterett at utvisningen var foretatt på uriktig grunnlag. Åtte år er lite i en nasjons liv. Fire år er en evighet for et barn.

Utlendingsmyndighetene kunne gitt seg da landets øverste dommere i mars i fjor sa at de hadde gjort Farida urett. Isteden fattet nemndleder helt alene et nytt vedtak, der han blant annet slo fast at Jaghori-distriktet i Afghanistan var trygt. Dit kunne Farida dra, det var hjemdistriktet hennes, sa han, selv om Farida aldri hadde bodd der. Nordre Land kommune i Oppland var blitt hennes hjemdistrikt.

Farida har fortsat kontakt med venner i Norge, og med læreren, som gir henne norske lekser. Foto: Privat/Støttegruppa for Farida

Dramatiske liv

Farida ble født i Iran av en kvinne på flukt fra familien og mannen de hadde valgt for henne. Hun var blitt gravid med mannen hun selv hadde valgt. Da Farida var fem år, kom hun og moren til Norge, hvor de fikk opphold. Farida begynte på skolen, lærte å lese og skrive, fikk bestevenner og opplevde alt det barn får oppleve i Norge. Men da også faren kom etter, og familien ble fulltallig – ble oppholdstillatelsen trukket tilbake og familien deportert til Afghanistan. «Vi har ingen sted og bo. Jeg veldig lei mei og jeg gråter vær dag», skrev den da ni år gamle Farida til læreren på Dokka barneskole.

Farida er ikke glemt. Hun holder kontakt med vennene i Norge, gjør lekser hun får fra læreren hjemme og har støttegrupper som kjemper for henne (Støttegruppa for Farida fikk Amnestyprisen 2018).

Foto: Skjermdump fra Amnesty.no

Det samme gjør Kai Eide. En gang var han sterk kandidat til å bli Høyres leder. Han er en av Norges mest erfarne diplomater og har vært spesialutsending for FNs generalsekretær til nettopp Afghanistan. I tillegg er han styreleder i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Han kjenner landet Farida ble sendt til, han kjenner landet som utviste henne og han kjenner hardheten i norsk asylpolitikk. Det er derfor all grunn til å lytte når han sier at Farida «har vært gjenstand for en strenghet som går langt utover ethvert rettferdighetshensyn». Hun har ikke merket noe til de nye sjansene folk bør få.

Trygge i Afghanistan?

Forutsetningen for å utvise henne til et sted hun aldri har vært, er – ifølge kjennelsen i Høyesterett – at UNE vurderer at sikkerhetssituasjonen har endret seg til det bedre, og at endringen er «varig og stabil». Da UNE i november fikk medhold i tingretten – på fjerde forsøk – var det fordi dommeren mente at det er trygt å leve i Kabul – dit UNE har henvist familien til internflukt.

For to uker siden ble 65 mennesker drept da Taliban angrep et treningssenter for sikkerhetsstyrkene i Jaghori. Sist søndag skrev AFP om hvordan kvinnene i både Jaghori og Kabul frykter Talibans gjenkomst. Du må sitte på et nokså isolert kontor i Norge for å hevde at sikkerhetssituasjonen noe sted i Afghanistan er blitt varig og stabilt bedre. Og du må være direktør i Utlendingsnemnda for å mene at de som viser til Barnekonvensjonen og fakta på bakken, er styrt av følelser, mens hun selv bare er lojal mot jussen.

Den lille familien blir ikke bare truet av den økende volden etter hvert som Taliban rykker fram, den er ekstra utsatt fordi Faridas foreldre har brutt med afghansk kultur og fordi de tilhører hazara-gruppen, som har vært spesielt utsatt for angrep.

Kai Eide ber innstendig om at UNE legger prestisjen til side og bringer Farida hjem. Denne bønnen bør forsterkes ved at flest mulig slutter seg til.

Hva nå, KrF og Venstre – i regjering?

I mai i fjor sa Knut Arild Hareide at Faridas sak opprørte ham dypt. «Det er uforståeleg at UNE ikkje rettar seg etter at Farida og familien vann fram med saka si i Høgsterett», sa han. Venstres stortingsrepresentant Ketil Kjenseth kalte UNEs nye vedtak for «smålig». Begge partiene sitter nå i en regjering hvor det altså er plass til tilgivelse for grove overgrep begått av deres egne. Burde det da ikke være rom for litt nåde også overfor en 13-åring som ikke har gjort annet enn å være et slikt barn som Norge har for få av?

Les også

Farida-saken: «Et av verdens beste rettssystemer, men er det rettferdig for alle?»

Les også

Hasan fikk et nytt land og en far

Les også

En av fire asylsøkere i år er fra Tyrkia

Les også

– Bli med en dag på jobb i barnevernet, Ropstad

Publisert: