Skoledrapsmenn – psykologi eller våpenkultur?

GJESTEKOMMENTAR: Den siste uken ble vi nok en gang vitne til en skolemassakre i USA. Hva vet vi om de som begår slike handlinger?

Publisert: Publisert:

Gjerningsmannen i skoleskytingen i Florida onsdag, Nikolas Cruz, ble framstilt for en dommer neste dag. Foto: Susan Stocker, AP/NTB Scanpix

  • Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Etter en av de verste skoleskytingene i USAs ellers blodige historie på fronten er det igjen to temaer som diskuteres: strengere våpenlover og mental helse. Men hva vet vi egentlig om denne spesielle gruppen barn og ungdom som begår massedrap på skoler? Og er det noe vi kan gjøre for å forhindre nye tragedier?

Vi vet etter hvert en god del om hvem de er og hvordan de fungerer.

Våpen eller sinnslidelser?

Skolemassakrer er ikke bare et amerikansk fenomen, men USA har med klar margin flere slike tilfeller enn noe annet land. Det er også med klar margin det landet i verden med flest våpen i omløp.

Det er derimot ingen grunn til å anta at amerikanere er mer psykisk syke enn innbyggerne i alle andre land, eller at helsevesenet deres for psykisk syke er verre enn alle andre steder.

Det er heller ingen grunn til å anta at alle skoleskyttere faktisk er psykisk syke, eller at psykisk sykdom i seg fører til skolemassakrer.

For vi vet etter hvert en god del om hvem de er og hvordan de fungerer. Og den 19 år gamle gjerningsmannen som skjøt og drepte 17 mennesker på skolen han var utvist fra i Florida onsdag, hadde trekk vi kjenner igjen fra andre som har begått lignende handlinger.

Vi vet også at Cruz snakket mye om våpen til mange, og at han la ut rasistiske kommentarer på nettet.

Nikolas Cruz

Noe av det mest påfallende med massedrapsmannen Nikolas Cruz er hvor mye vi vet om ham allerede. Han hadde en lang historie med voldelige episoder og en svært urovekkende opptreden i sosiale medier. Han hadde blant annet lagt ut bilder av våpen og av døde dyr han hevdet å ha drept. Det foreligger også en kommentar fra en YouTube-video hvor en «Nikolas Cruz» erklærte at han tenkte å bli en «profesjonell skoleskytter». Det er ennå ikke bekreftet om det var den faktiske gjerningsmannen som skrev dette.

Vi vet også at Cruz snakket mye om våpen til mange, og at han la ut rasistiske kommentarer på nettet. I tillegg vet vi at han hadde mistet moren sin sist høst.

De psykopatiske viser hevnmotiver for virkelige eller innbilte uretter begått mot dem, samt en sadistisk glede ved å drepe.

Psykologien til skoleskyttere

Den amerikanske psykologen Peter Langman er kanskje den største autoriteten på psykologien til gjerningsmennene i skolemassakrer. Han kom i kontakt med fenomenet ved at en rekke barn og ungdom ble henvist til klinikken hans fordi de var vurdert til potensielt å kunne begå en skolemassakre. Over mange år har han behandlet slike unge mennesker og systematisert både notatene fra egen praksis og faktiske saker av skolemassakrer.

Langman har lagt fram en typologi med tre hovedtyper av skoleskyttere:

Det er for det første de psykopatiske: Disse mangler empati og anger, og de har et oppblåst selvbilde. I denne gruppen finner vi drapsmenn (og noen drapskvinner) som har berømmelse som en av motivatorene. Og alle viser hevnmotiver for virkelige eller innbilte uretter begått mot dem, samt en sadistisk glede ved å drepe.

De to andre gruppene består av det Langman kaller de psykotiske og de traumatiserte skoleskytterne. Men gruppene kan overlappe; virkeligheten er aldri så enkel som at alle kan plasseres enkelt og greit i en bås, og så har man forstått alt.

Behovet for å skryte av både ugjerninger og kommende drap til omgivelsene og i sosiale medier kan dessuten tyde på et ønske om berømmelse og beundring.

Psykopaten Cruz

Foreløpig kan det virke som om Nikolas Cruz hadde mest til felles med den gruppen skoleskyttere som kan karakteriseres som psykopatiske. Han viste en sadistisk glede ved å drepe dyr. Han skal også ha havnet i slåsskamp med den nye kjæresten til en jente han hadde datet tidligere, noe som tyder på at han mente seg berettiget til makt over en jente. Dette er også et trekk som går igjen både i skolemassakrer og blant andre massedrapsmenn.

Behovet for å skryte av både ugjerninger og kommende drap til omgivelsene og i sosiale medier kan dessuten tyde på et ønske om berømmelse og beundring.

Skoleskyttere har dessuten en spesiell fascinasjon og beundring for andre skoleskyttere.

Kopieffekten

Dessverre er det slik at massedrapsmenn blir berømte, og det er alltid en liten, om enn potensielt farlig gruppe mennesker som beundrer dem og ser dem som eksempler til etterfølgelse. Det er kjent at Anders Behring Breivik etter Utøya-massakren har fått hundrevis av brev fra beundrere.

Skoleskyttere har dessuten en spesiell fascinasjon og beundring for andre skoleskyttere. De har gjerne studert dem intenst. De har plukket opp triks fra tidligere skolemassakrer og har ofte erklært til omgivelsene på ulike vis at de ønsker å kopiere dem.

Det er ikke til å underslå at amerikanerne har utviklet en egen ukultur med å løse problemer med slike.

Lekkasjene

Barn og ungdom som begår massedrap, er langt mindre gode til å holde kjeft om hva de har tenkt å gjøre enn voksne. Derfor er det ofte noen som vet noe, selv om de ikke er innviet i de nøyaktige planene. Unge, potensielle skoleskyttere lekker nemlig til omgivelsene, som Nikolas Cruz gjorde.

Kanskje burde vi istedenfor å snakke generelt om mental helse se på potensielle gjerningsmenn i skolemassakrer som en egen gruppe forstyrrede mennesker som krever egne tiltak. Fordi det er en egen kategori av voldskriminalitet med sine unike trekk blant gjerningspersonene.

Og nei, det er ikke en fordel at halvautomatiske angrepsvåpen flyter nærmest uhindret rundt i det amerikanske markedet. For det er ikke til å underslå at amerikanerne har utviklet en egen ukultur med å løse problemer med slike.

Publisert:

Les også

  1. Harald Birkevold: «Massedrapene i USA har den høyeste politiske beskyttelse»

  2. «Derfor dreper massedrapsmenn»

  3. Zakaria: «Alt snakk om ’gal gjerningsmann’ i Las Vegas er en avledningsmanøver»

Mest lest akkurat nå

  1. Seks nye smitte­tilfeller i Stavanger fredag

  2. Her sveiper bussen borti bygningen midt i Stavanger sentrum: – Vi blir jo litt redde

  3. Blind vold: Mann stukket i halsen ved Maxi kjøpesenter

  4. Tilsett ved sjukeheim i Stavanger er smitta av covid-19 – ni i karantene

  5. En ekte helt havnet midt i innspillingen av ny katastrofefilm på Orre

  6. Bekymret Solberg varsler nasjonale innstramminger

  1. Gjestekommentar
  2. Audhild Skoglund
  3. USA
  4. Våpen
  5. Psykologi