USAs Høyesterett klarer ikke å ta bort retten til fri abort

GJESTEKOMMENTAR: De som tror at den 46 år gamle retten til fri abort kan forsvinne i en fei, bør ikke holde pusten

Hvert år siden 1973, da Høyesterett den 22. januar i Roe v. Wade-avgjørelsen åpnet for fri abort i USA, har abortmotstanderne mobilisert for å omgjøre vedtaket. Aborttilhengerne møter dem gjerne til motdemonstrasjon. Bildet er fra 2015. Foto: Pablo Martinez Monsivais / TT NYHETSBYRÅN

  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det var en splittet Høyesterett i USA som med avgjørelsen Roe v. Wade den 22. januar 1973 bestemte at grunnlovens rett til privatliv ga kvinner rett til fri abort. Flertallet på syv dommere mente at retten til abort er absolutt i det første trimesteret, det vil si de første tretten ukene av svangerskapet.

Rå juridisk makt

Mindretallet på to dommere var sterkt uenig. De hevdet at hverken meningen eller språket i grunnloven kan gi støtte til fri abort. De syv dommerne hadde rett og slett funnet på en ny rettighet for kvinner og de hadde brukt rå juridisk makt for å få dette til. Også erfarne professorer i rettsvitenskap hevdet at retten til abort ikke kunne forankres i grunnnloven.

Samtidig som dommen ble vedtatt, satte avgjørelsen til side abortlovene i alle de 50 delstatene. Dermed skulle et splittet vedtak i landets domstol overkjøre de ulike praksisene delstatene selv hadde vedtatt i sine lovgivende forsamlinger.

Prosessen knyttet til regulering av abort er instruktiv om vi ønsker å forstå hvordan politikk kan bli utformet i USA. Folk kan være enig eller uenig i retten til fri abort, men ville det ikke vært bedre om den politiske avgjørelsen om fri abort hadde kommet gjennom lovgivningsprossen i Kongressen og ikke gjennom et splittet enkeltvedtak i landets høyeste domstol?

Dommeren i sentrum

Det juridiske systemet i USA er basert på common law. I denne juridiske verden står dommeren i sentrum. Gjennom enkeltavgjørelser kan utnevnte og selvstendige dommere vel så mye som valgte politikere bidra til å utforme politikk. Dommerne har stor makt til å tolke og eventuelt overprøve vedtatte lover. Norge har en fot både i common law-systemet og en fot i civil law-systemet. I civil law står lovene i sentrum og dommerne har en mer bundet rolle. De skal dømme etter loven og om nødvendig kursjustere lovene i møte med den omskiftelige verden.

I tillegg var det Høyesterett i USA som av egen fri vilje og interesse opphøyet seg selv til grunnlovens vokter. Uten noen som helst forankring i grunnloven eller godkjenning fra presidenten eller kongressen, bestemte Høyesterett å gi seg selv retten til grunnlovsprøving.

Det skjedde gjennom dommen Marbury v. Madison i 1803. Siden den gang har Høyesteretts og dommernes makt økt sakte, men sikkert.På den ene siden blir domstolene og dommerne i USA ventiler i systemet. Når trykket i politikken blir for stort eller lovgivningsveien er stengt, kan man som munnhellet sier gå til domstolene: if you can’t legislate, litigate. Det var slik retten til abort kom til verden. På den andre siden, er man uenig i de politiske resultatene kan taperne ta omkamp i domstolene. Det er slik retten til abort nå kan bli utfordret. Det er ventilene i systemet og den vedvarende muligheten for omkamp som gjør USA så prosesslysten.

Supersikker

Når de ni dommerne i Høyesterett har bestemt at et lovvedtak i Kongressen er i strid med grunnloven, skal det svært mye til for å omgjøre vedtaket. En mulighet er å endre selve grunnloven. Men i tillegg til kravet om 2/3 flertall for endringen i begge kamrene i Kongressen, må også 38 av de 50 delstatene være enig. Denne kollektive beslutningsprosessen er ikke lett, for å si det mildt.

En annen mulighet er å endre den ideologiske balansen i Høyesterett ved å utnevne flere dommere. Men tallet på ni dommere har ligget fast siden 1869 og ingen har prøvd å tukle med tallet siden 1937. Men med utnevningen av Brett Kavanaugh til ny dommer i høst, håper abortmotstanderne nå at Høyesterett har et tilstrekkelig konservativt flertall til omgjøre Roe v. Wade.

Les også

Brett Kavanaugh blir USAs nye høyesterettsdommer

Les også

Demokratiet er den virkelige taperen i bråket om Kavanaugh

Tre muligheter

Adam Liptak i The New York Times har pekt på tre veier å gå.

Det mest dramatiske, men også det minst sannsynlige utfallet, er den såkalte nuclear option. Her bestemmer Høyesterett at fosteret er et menneske. Da vil abort være mord og straffbart.

Dommerne kan også si at grunnloven likevel ikke inneholder noen rett til privatliv. Da vil det juridiske grunnlaget for retten til abort falle bort.

Et mindre dramatisk utfall, men heller ikke det særlig sannsynlig, er at Høyesterett holder fast på at grunnloven gir rett til privatliv, men at denne retten ikke favner retten til fri abort.

Dersom den føderale retten til abort forsvinner, overlater Høyesterett abortspørsmålet til de 50 delstatene der praksis og regulering trekker i ulike retninger.

Det mer sannsynlige utfallet er at retten til fri abort fortsatt er forankret i retten til privatliv. Men Høyesterett kan i tillegg trekke inn dommen Plannend Parenthood v. Casey fra 1992. Casey modererte Roe v. Wade og sier at delstatene ikke kan påtvinge abortsøkende kvinner en utilbørlig byrde – an undue burden.

En mer konservativ Høyesterett kan akseptere at delstater innfører regler og prosedyrer som gjør det vanskeligere for kvinner å ta abort. Hva som er en utilbørlig byrde blir da et spørsmål om skjønn. I siste instans blir det opp til dommerne å avgjøre spørsmålet.

Retten til privatliv og retten til abort har aldri vært skrevet inn i grunnloven. Det er bare dommerne som har tolket grunnloven slik. Over tid blir tolkninger av grunnloven like viktige som grunnlovsteksten selv. De som tror at den 46 år gamle retten til fri abort kan falle over natten, bør ikke holde pusten.

  • Gunnar Grendstads siste gjestekommentarer
  • Øvrige gjestekommentarer

Les også

  1. President Trumps største seier hittil er preget han setter på domstolene

  2. – Kan Trump benåde seg selv også?

  3. I USA er framgangen ofte langsom og smertefull

Publisert:
  1. Abort
  2. Amerikansk politikk
  3. USA
  4. Gunnar Grendstad
  5. Gjestekommentar

Mest lest akkurat nå

  1. Ny studie på demens: – Funnene er oppsiktsvekkende

  2. Volden på Vaulen badeplass: Tre gutter tiltalt etter at 15-åring ble slått bevisstløs

  3. Fjell­bygda nektet å dø. Nå har de store planer

  4. Er norsk statsborger og disponerer leilighet i Norge. Må likevel på karantenehotell: – Dette er internering

  5. «Dette går ikke, Viking. Berntsen kan ikke få en slik avskjed»

  6. Mann pågrepet - viste frem våpen på utested