Kommentar: Erna Solberg har ett eneste mål med å få KrF inn i regjeringen: Flertall på Stortinget. Derfor er hennes tålmodighet nesten uten grenser

Erna Solberg har nådd en politisk milepæl som gjør det mye lettere å styre Norge i blå retning. Spørsmålet er hvor lenge sentrum holder.

Statsminister Erna Solberg tok tirsdag formiddag en selfie sammen med sin store drøm, en flertallsregjering som kan endre Norge uten å møte hindringer i Stortinget. Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Uansett hva man ellers måtte mene om den nye regjeringen, kan Rogaland i alle fall ikke klage på representasjonen. Tre statsråder fra Rogaland er nesten i overkant. Men så er jeg samtidig overbevist om at maset om geografisk representasjon er et uttrykk for en slags provinsiell angst. Opprøret i Trøndelag over at fylket mister sin ene statsråd og blir stående "uten representasjon" er smått komisk. Selv om jeg frykter at dersom det hadde vært Rogaland det gikk ut over, ville det blitt rituelt sjau og spetakkel også her.

Berøringsangst

Helt i tråd med den berøringsangsten for det ubehagelige og kontroversielle som har preget Erna Solberg helt fra starten av det borgerlige regjeringssamarbeidet, valgte statsministeren å utvide regjeringen til 22 statsråder, i stedet for å ofre mange for å få plass til de tre nye fra Kristelig Folkeparti. Unntaket er altså trønderen Linda Hofstad Helleland (H), som sendes tilbake til Stortinget.

Olaug Bollestad blir landbruksminister, Kjell Ingolf Ropstad får ansvaret for barn og familie, mens Dag Inge Ulstein blir utviklingsminister (som er et nytt ord for det som ble kalt bistand tidligere). I tillegg dukker det opp to nye statsrådsposter, i og med at tidligere utviklingsminister Nikolai Astrup (H) nå er statsråd for digitalisering og at statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) er forfremmet til statsråd for samfunnssikkerhet. Bård Hoksrud (Frp) forlater landbruksdepartementet og returnerer til Stortinget.

Les også

Her er den nye regjeringen

Spillet om taburetter

Alt dette var behørig lekket til pressen på forhånd, dermed var det ikke akkurat noen bomber som ble sluppet av Erna Solberg i statsråd tirsdag formiddag. Solberg liker ikke overraskelser, og antar nok at Kongen har det på samme måten.

Frp ville ikke ha tolerert å måtte gå ned på antall statsråder for å få plass til de nye fra KrF. Og for Solberg var det antakelig smertefullt nok å måtte ofre én plass. Men igjen, spillet om taburettene er nok også noe vi i pressen tillegger for stor betydning. Antakelig i et slags samrøre med politikerne som deltar i spillet med liv og lyst.

Det de sier og det de gjør

Det helt avgjørende med denne regjeringen er ikke hvem som sitter i hvilket departement, eller hvor i landet de er valgt fra, men at dette er en flertallsregjering. Dette er, for å bruke daværende stortingsrepresentant Trine Skei Grandes egne ord fra 2012, en regjering som har makt til å "undergrave demokratiet" ved å sette Stortinget på sidelinja.

Dette er selvsagt den samme statsråd Skei Grande som for ikke lenge siden sa at det er utenkelig å sitte i regjering med Frp. Noe også vår nye utviklingsminister Ulstein mente så seint som i fjor høst.

Akk ja, det er i det hele tatt en god leveregel å konsentrere seg mer om hva folkevalgte (og andre maktpersoner) gjør enn hva de sier. Og nå har regjeringen en unik mulighet til å gjøre en god del.

Emokratiet

Det vil trolig passe Erna Solberg temmelig godt om opposisjonen og de profesjonelle menerne forsetter å mase om at familieminister Ropstad ikke føler seg komfortabel med å gå i Pride-paraden, eller hisse seg opp over neste bevisste provokasjon fra Sylvi Listhaug. Denne emosjonelle støyen gir nemlig godt rom for å drive med mye viktigere - og potensielt kontroversielt - arbeid i ro og fred.

Les også

Demonstranter ventet regjeringen på Slottsplassen

Verdi- og identitetsspørsmål truer med å komme aldeles i veien for en annen diskusjon om de lange, strategiske linjene i politikken. Erna Solberg har som mål å sitte som statsminister til 2025, minst. I løpet av de neste seks årene er hennes drøm å kunne lede en flertallsregjering som kan banke gjennom omfattende reformer av arbeidslivet, skattesystemet og velferdsstaten. Store, tunge reformer med stor politisk sprengkraft. Det vil være et drømmescenario for Solberg om opposisjonen bruker energien sin på å tvinge Ropstad til å vifte med regnbueflagget i stedet for å opponere mot en tydelig markedsliberaliserende høyredreiing.

Klima for bråk?

Regjeringsplattformen som ble meislet ut på Hadeland gir godt rom for Høyre og Frp til å gjennomføre praktisk politikk, mens den er mer vag og ullen når det gjelder fanesakene til KrF og Venstre. Begge de to mini-partiene vil nokså raskt ha behov for å kunne vise sine velgere at omkostningene ved å gå inn i regjering oppveies av politisk gjennomslag.

Da kan det nok være en trøst om det viser seg at velgerne slår seg til ro med symbolhandlinger. Men det spørs. Klimapolitikken peker seg straks ut som et område der Erna Solbergs regjering står fullstendig i spagaten. Frp, og store deler av Høyre, ønsker full fres i leting og utvinning. Hvordan dette skal forenes med sentrumspartienes ønske om at Norge faktisk skal oppfylle sine klimaforpliktelser, skjønner ikke jeg akkurat nå. Men vi får jo se.

Innvandring

Innvandringspolitikken vil trolig bli lettere å håndtere. Fordi det egentlig er mindre forskjeller mellom partiene enn det den emosjonelle retorikken tyder på. Det er egentlig et bredt forankret flertall i Stortinget for en meget restriktiv innvandringspolitikk. Men ett område peker seg ut med stort konfliktpotensial: Familiegjenforening. Norge har fortsatt et ganske høyt antall nyankomne hver år. De fleste av disse er mennesker som blir gjenforent med personer som har fått opphold i Norge tidligere. En mer restriktiv linje her vil gi en overflod av triste saker der særlig KrF vil bli satt på harde prøver.

Les også

  1. Siv Jensen gleder seg til å slippe «utvanning» i Stortinget

Publisert:

Kommentator Harald Birkevold

  1. Her blir det liv, Raj(a) Raj(a)!

  2. Bygdedyret har våknet fra vinterdvalen. Nå er det på tide å få det til å gå og legge seg igjen

  3. Etablerte medier kappes om å gi disse kyniske selgerne oppmerksomhet

  4. Ja, dyr vil lide

  5. Rogfast er utsatt på ubestemt tid, og takk for det

  6. Det er jammen ikke lett å slåss mot «eliten» når den omfatter ledelsen i ditt eget parti

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Regjeringen
  3. Erna Solberg
  4. Politikk