Jo, USA har en «dyp stat» − loven

GJESTEKOMMENTAR: De mest bemerkelsesverdige delene av den avsatte FBI-sjefen James Comeys memoarbok handler ikke om Donald Trump.

I 2004, da bildet ble tatt: Robert Mueller (t.v.) var FBI-sjef og James Comey var visejustisminister. Da sto de gjentatte ganger i juridiske dragkamper med Bush-administrasjonen. Nå, under Trump: I mai i fjor sparket presidenten Comey som FBI-sjef, mens Mueller fortsatt leder spesialetterforskningen av mulig russisk innblanding i presidentvalget i 2016. (Mueller, som er 180 cm høy, ser liten ut på dette bildet, men det skyldes at Comey er 203 cm.) Foto: J. Scott Applewhite, AP/NTB Scanpix

  • Fareed Zakaria
    Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Vi visste allerede om mesteparten av de interessante avsløringene i boken «A Higher Loyality: Truth, Lies, and Leadership (En større lojalitet: Sannhet, løgner og lederskap), og vi visste om noen av sladderhistoriene og de fargerike kommentarene. Men i sin drøfting av George W. Bush-administrasjonen, er James Comey langt mer avslørende og understreker noe viktig og håpefullt om USA − rollen til juristene og vår lovkultur.

Les også

Comeys notater kaster nytt lys over møter med Trump

Kampene med Bush-administrasjonen

Mange av slagene Trump-administrasjonen har gående om den såkalte «dype staten» i statsapparatet, er repriser av slagene i Bush-årene. Som Comey forteller om i detalj, hadde Bush-administrasjonen satt i verk et overvåkingsprogram, Stellar Wind (stjernevind), som Justisdepartementet lovavdeling etter en ny gjennomgang vurderte til å være ulovlig. James Comey, som i mars 2004, var visejustisminister (og vikarierte for John Ashcroft, som var syk), nektet å fornye tillatelsen til programmet.

Stabssjefen i Det hvite hus, Andy Card, og juridisk rådgiver Alberto Gonzales i Det hvite hus, bestemte seg for å dra til Ashcrofts rom på sykehuset for å legge press på ham om å signere dokumenter som tilbakekalte Comeys innvendinger. Da Comey hørte om dette, rykket han ut til sykehuset og ba den daværende FBI-direktøren Robert Mueller III om å bli med som moralsk støtte. Men det viste seg at Ashcroft ikke trengte noen oppfordring fra dem; han avviste selv Card og Gonzales. Mueller, som ankom noen få minutter senere, sa til den bedrøvede justisministeren, som teknisk sett var sjefen hans: «I enhver manns liv kommer det tider hvor Herren tester ham. Du besto testen i kveld.» Comey skriver at han holdt på å gråte. «Loven hadde holdt stand.»

Runde to handlet om tortur. Bush-administrasjonen ønsket å hevde at dens «forbedrede avhørsteknikker» var lovlige. Comey mente at de ikke var det, og det samme mente Justisdepartementets juridiske sjefrådgiver, Jack Goldsmith. Så Comey strittet imot så godt han kunne.

I alle disse tilfellene var trykket fra Det hvite hus intenst, inkludert en fantastisk ordveksling mellom Comey og president Bush, som Comey gjenforteller i boken. «Jeg bestemmer hva loven er for den utøvende makt», forklarte Bush til sin underordnede, som han selv hadde utnevnt.» Du gjør det, sir, men bare jeg kan si hva Justisdepartementet kan godkjenne som lovlig. Og det kan vi ikke her. Vi har gjort vårt beste, men som Martin Luther sa, ’her står jeg, og kan ikke annet’.»

Den overordnede lojaliteten

Det slående med disse episodene er ikke bare at Comey og Mueller var underordnede som hadde fått jobbene sine av Bush, men også at de var republikanere. Likevel satte de to konsekvent sine forpliktelser overfor loven og landet høyere enn personlig lojalitet og partipolitikk.

Denne praksisen kan være et produkt av personlig karakter, men den dannes også gjennom læring av loven. Historien handler egentlig ikke om Mueller og Comey, men om juristene i ulike deler av statsapparatet som tror på at det er viktig for landet at staten opererer innenfor lovens grenser − også når presidenten ønsker noe annet. Husk at da Trump ønsket å sparke Mueller som spesialetterforsker av Russland-saken i juni 2017, truet juridisk rådgiver Don McGahn i Det hvite hus, ifølge nyhetsrapportene, med å si opp i protest.

Like før han forlot Bush-administrasjonen, ga Comey en tale til Det nasjonale sikkerhetsbyrået (NSA) der han sa: «Det er jobben til en god jurist å si ’ja’. Det er like mye jobben til en god jurist å si ‘nei’. ‘Nei’ er mye, mye vanskeligere. ‘Nei’ må bli sagt i en storm av kriser, med høye stemmer rundt, med liv som henger i en tråd. ‘Nei’ er ofte å forkaste en karriere.»

James Comeys memoarbok var en av 2018s bestselgere allerede før den kom ut sist tirsdag. Foto: Mark Lennihan, AP/NTB Scanpix

Et bolverk for demokratiet

En av de oftest gjentatte kritikkene av USA er at landet har for mange advokater. Kanskje det, men en av landets største styrker er lovkulturen. Som jeg har skrevet før, var den franske politikeren, historikeren og samfunnsforskeren Alexis de Tocqueville (1805–1859) bekymret for at uten en klasse av patriotiske og uselviske aristokrater, ville USA falle for demagoger og populister. Men han fant trøst i det faktum, som han sa, at det amerikanske aristokratiet var å finne på benken i rettssalen og i dommerstolene. Tocqueville så at jurister, med deres følelse av borgerplikt, skapte «en form av det å stilles til ansvar som ville hjelpe med å bevare demokratiets velsignelser uten å åpne for uhemmede synder».

James Comeys memoarer avslører at USA faktisk har en «dyp stat». Den består av loven og jurister. Og den bør vi være dypt takknemlig for.

  • Epost: fareed.zakaria.gps@turner.com
  • Washington Post Writers Group ©

Les også

James Comey i intervju: − Trump er moralsk uskikket og en serieløgner



Les også

  1. Stadig økende interne motsetninger i USAs politiske partier

  2. Økende verdipolarisering i USA, forskjellen mellom partiene er større enn på over hundre år

  3. Sju måter å få en ny amerikansk president

Publisert:
  1. Amerikansk politikk
  2. Donald Trump
  3. George W. Bush
  4. USA
  5. Gjestekommentar

Mest lest akkurat nå

  1. Pride-bryllup: – Fantas­tisk å gifte seg i selveste bibel­beltet

  2. Ordfører deltok i slokkearbeid

  3. Suldal må masseteste skoleelever

  4. – De som møter Irene, glemmer henne aldri

  5. – Har ingen kjempegod forklaring

  6. «For mye vekt på følelser og psykisk helse i skolen?»