Hvor er krisestemningen?

GJESTEKOMMENTAR: Vi vet ikke helt hvor maten vår skal komme fra til høsten. Hvorfor gjør vi ikke noe med det?

Ved streiker og under koronaen har vi sett tomme butikkhyller, men hva når det virkelig blir matmangel?
  • Kristian Kise Haugland
    Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog
Publisert: Publisert:

Altså, det går jo stort sett greit. Vi hadde riktignok en situasjon for et par år siden hvor det viste seg at vi ikke hadde noe lager av smittevernutstyr i tilfelle epidemiutbrudd. Selv om en pandemi forårsaket av et sars-virus eller en influensavariant var regnet som det mest sannsynlige krisescenarioet vi burde forberede oss på. Det er det fortsatt, forresten. Hvis vi ser bort fra at risikoen for matvaremangel har økt noe voldsomt den siste tiden.

Det gikk jo sånn tålelig greit likevel, gjorde det ikke? Og neste gang er vi jo forberedt. Ikke at vi har noe mer smittevernutstyr tilgjengelig nå, i tilfelle det kommer en ny pandemi, men et eller annet sted må vel noen ha lært noe. Vi er jo i Norge!

Jeg tror ikke det mest sannsynlige
er at vi kommer til å gå sultne til høsten,
men det er mulig at det kan skje.

Fra epidemi til matmangel

Som Harald Birkevold skriver i Aftenbladet, er det nå så mange sammenfallende kriser som på hver sine måter påvirker tilgangen på mat at vi er på vei inn i «den perfekte stormen». Ifølge Birkevold vil vi allerede etter sommerferien stå overfor en matvaremangel som vi ikke «kan kjøpe oss ut av». Altså at krisen ikke kan løses ved at vi i Norge har råd til en voldsom prisøkning på importert mat, fordi den maten rett og slett holdes borte fra markedet av folk som vil ha den selv. I verste fall vil i så fall betydelige deler av den norske befolkningen gå sultne allerede til høsten, og det vil bare være begynnelsen på problemene våre.

Jeg tror ikke det mest sannsynlige scenarioet for norsk matforsyning blir at vi som befolkning begynner å gå sultne allerede til høsten, men jeg tror i aller høyeste grad det er mulig at noe slikt kan skje. I beste fall vil vi få en høst hvor verden rundt oss stadig blir mindre politisk stabil, hvor mat vil begynne å bli ganske dyrt og hvor vi vil være vitne til enorme sultkatastrofer i andre deler av verden. Det scenarioet burde i grunnen skremme oss mer enn nok til å gjøre noe, selv om problemet kanskje ikke er like akutt for våre egne mager.

Låne en kopp kornsiloer?

Hvis verden rundt oss plutselig skrur igjen for eksport av mat for å sikre seg selv under en global matvarekrise, så har vi også muligheten til å holde tilbake sjømaten vår. Den samlede matproduksjonen i Norge er, ifølge Norsk institutt for bioøkonomi, ikke på de 40 prosentene av forbruket som utgjør selvforsyningsgraden. Den totale produksjonen er nemlig på rundt 90 prosent av hva vi spiser, fordi vi eksporterer en del.

Vi må bare huske på at noe av den produksjonen igjen er meierivarer, kjøtt og fiskeoppdrett, som delvis bruker importert fôr. Ikke vil det være særlig enkelt å omstille grossister, næringskjeder, marked og konsumenter til et radikalt endret kosthold heller.

Så hvis en matkrise skulle oppstå på kort varsel i Norge, så har vi et kjempeproblem. Særlig fordi en slik matkrise vil bli forsterket av at alle rundt oss må holde tilbake sine egne varer.

Vi har ikke lært

Når en krise slår til, vil scenarioet som vanligvis utspiller seg, være et som vi har regnet som mulig, men mindre sannsynlig. Vi kan derfor til en viss grad unnskylde oss for at vi kalkulerte med ikke å investere i sikkerhet. Da koronapandemien kom, var denne derimot på forhånd regnet som det mest sannsynlige og ventede scenarioet. Vi visste at på verdensbasis ville noe sånt skje, vi visste bare ikke når. Og vi var ikke forberedt.

Nå er vi på vei inn i en matvarekrise som vi er fullt klar over at står for døren, skjønt vi er litt usikre på hvor hardt vi vil rammes. Og vi er ikke forberedt. Ikke er vi særlig godt forberedt på neste pandemi heller. Vi vet at den kommer også.

Det kan jo hende at vi fortsetter å ha ufortjent mye flaks her oppe i nord. Det kan hende vi greier å rigge oss til på en sånn måte at vi kan nøye oss med at en del matvarer blir veldig dyre, og at en større andel av befolkningen enn før blir avhengige av bistand fra det offentlige for å overleve. Og at vi kan skru av nyhetene til jul sånn at vi slipper å få ødelagt julestemningen av bilder fra en verden som sulter.

På den andre siden synes jeg det er på tide at vi lærer å ta litt forholdsregler her til lands. Det er dyrt, men ikke veldig dumt å øke kornlagrene våre igjen. Og sørge for at vi har en del tilgjengelig smittevernutstyr. Og flere overflødige kanaler for telekommunikasjon, i tilfelle det digitale svikter. Og så videre.

Du kan gjøre noe selv også

Situasjonen er ille nok til at jeg begynner å få dårlig samvittighet for at jeg ikke tok spaden i egne hender og pløyde opp plenen til borettslaget i vår for å sette poteter og så kål og noen belgfrukter. Nå er det for sent.

Plan B er å fylle kjelleren med havregryn. Ikke «nok til tre dager», slik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler i tilfelle bomber eller naturkatastrofer. Jeg tenker å fylle opp til det er fullt. Om jeg skulle bomme på matvaremangel i høst, men kritiske deler av strømnettet ryker i vinter, kan jeg alltids fyre i ovnen med det. Med riktig lagring holder havregryn i årevis forbi utløpsdatoen, så i verste fall har jeg til en eventuell krise i 2030 også. Det er kanskje litt dyrt, men ikke så veldig dumt.


Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Kristian Kise Haugland
  3. Matsikkerhet
  4. Samfunnssikkerhet
  5. Sult

Mest lest akkurat nå

  1. Hommersåk samles i sorg – igjen

  2. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt

  3. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  4. Før visste bare lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser»

  5. Tea Egenæs elsker 60-talls­huset i Stav­anger: – Alt tre­verket gir den gode atmos­færen og sær­preget

  6. 31 trafikk­drepte på samme tid i fjor – 60 nå: Kaller inn til krise­møte