Gratis varmepumpe til alle!

KOMMENTAR: Slutt å snakke om hav­vind som løsningen på alt! Energi­effektivisering er en mye bedre løsning akkurat nå.

Høye strømpriser har økt etterspørselen etter varmepumper. Installatør Asle Voster på plass for å montere en varmepumpe i sommer.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

På Arendalsuka i år er det naturlig nok mye snakk om strøm, og om tiltakene som skal til for å øke strømproduksjonen og bedre strømnettet.

For tiden synes det som om havvind er svaret på nesten alt. Vindkraft på land er en god nummer to, sammen med forbedringer i strømnettet. Men ingen av disse løsningene vil være en «quick fix».

Det finnes derimot ett tiltak som med relativt enkle og raske grep som både kan frigjøre kraft og som kan føre til lavere strømregninger for vanlige folk:

Energieffektivisering.

Det er et enormt potensial i energieffektivisering. Arnstadutvalget sa i 2010 at Norge kunne utløse 10 TWh på energieffektiviseringstiltak innen 2020. Til sammenligning er normalårsproduksjonen for vindkraft i Norge på 15,4 TWh.

Men siden 2010 har lite skjedd på energieffektivisering.

Enova

Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom en avgift på strømregningen. Denne avgiften er i overkant av ett øre per kilowattime.

Enova er et statlig foretak som ligger under Klima- og miljødepartementet. Det ble opprettet i 2001 for å bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon.

«Forbrukerne betaler grønn strømavgift, men får lite tilbake», sa direktør Tore Strandskog i Nelfo til nettstedet Fri Fagbevegelse denne uken. Nelfo er en landsforening med 1800 medlemsbedrifter i NHO-systemet.

Han mener, som flere andre, at både husholdninger, næringsbygg og boligsameier ved enkle grep kan utløse betydelig lokal energiproduksjon. Men at Enova historisk sett har trappet ned støtteordningene til dette.

I 2021 ga Enova i underkant av 127 millioner kroner til støtte til privatpersoner. De siste årene har ikke pengene i potten til privatpersoner engang blitt brukt opp. Dette skyldes blant annet for strenge kriterier for å få støtte, og at ordningene ikke er tilgjengelige for alle. Det er vanskelig å søke, og folk får avslag på søknader de egentlig burde fått støtte til.

Den største andelen av støtte fra Enova har de siste årene gått til større industriprosjekter.

«For å være litt sarkastisk har Enova vært mer opptatt av å få folk til å spise mindre rødt kjøtt enn å få folk til å energieffektivisere» sa Strandskog.

20 milliarder på varmepumper
til alle ville senke forbruket
og strømregningen betydelig.
Og frigjøre kraft.

Kommunene

Men ikke bare Enova kan gi støtteordninger til energieffektivisering.

I juli skrev Aftenbladet om Stavanger kommunes støtteordning for varmepumper, som fikk et rush av søkere da den ble annonsert. Kommunen ga 1650 boligeiere tilskudd på 6000 kroner til varmepumpe.

Politikerne vurderer nå om de skal sette av mer midler til denne ordningen.

Men det er vel ikke så mye å lure på. Neste uke kommer resultatene fra Lyse. Disse vil trolig vise svært gode tall.

Da Høyre-leder Erna Solberg var i Stavanger tidligere denne uken sa hun at eierkommunene bør ta ut utbytte, og bruke det på næringslivet. Og at kommunene burde vurdere støtteordninger til små bedrifter som ikke har råd til fastpris på strøm, eller som ikke tjener masse penger.

Men dette er en vanskelig øvelse for en kommune. Det må være en felles definisjon i landet på hva en liten eller mellomstor bedrift er, og det må komme kriterier for støtte fra regjeringen sentralt.

Det politikerne i Lyses eierkommuner og Lyses styre derimot kan gjøre er å vedta at det skal tas ut et ekstraordinært utbytte som kan settes av til støtteordninger for energieffektivisering. Både for privatpersoner og næringslivet.

Kortere dusj

Å dusje kortere, skru av lyset og skru av varmen er energieffektivisering i praksis. Men det handler ikke bare om sparedusj, men om tiltak som etterisolering, varmepumper og tetting av vinduer. Dette er også tiltak som kan spare strøm, og penger. Men det krever investeringer.

Da må myndighetene være villige til å bevilge penger til nettopp dette. Det er bedre akkurat nå enn å snakke om havvind som løsningen på alt.

Her er det politikerne som sitter med nøkkelen. De utarbeider Enovas mandat, så dette kan de endre. Og det er mulig å gjøre det enklere for folk å faktisk få støtte til energieffektiviseringstiltak.

I juni ga Enova over 1 milliard kroner til hydrogenprosjekter i Norge. I fjor fikk også tre hydrogenprosjekter støtte på rundt 1 milliard kroner fra Enova. Dette er bare to eksempler på store industrisatsinger som får støtte fra Enova.

Satt på spissen, staten kunne brukt litt over 20 milliarder kroner på å kjøpe varmepumpe til alle husstander i Norge. Det ville vært en investering for å senke strømforbruket- og regningen betydelig, og det ville frigjøre kraft.

Lavere regning

Ordningen for støtte til varmepumper i Stavanger kommune viser at tiltak som dette virker, og at folk vil ha dem. Tiltak som både fører til en reduksjon i strømforbruket og et kutt i strømregningen for folk flest er derfor det politikerne burde sette inn den største innsatsen på akkurat nå.

Norske myndigheter har i mange år hatt ambisjoner om økt satsing på energieffektivisering, men så langt har det bare vært fine ord.

Husholdningene bruker hvert år rundt 40 TWh elektrisitet. I 2019 var dette 30 prosent av totalt strømforbruk i Norge. Det sier seg selv at dersom vi klarer å kutte noe av dette forbruket, vil det frigi strøm til andre formål. Og kutte i strømregningene.

Publisert: