Velgerne fortjener å få vite hva Senterpartiet egentlig mener om klima

KOMMENTAR: Det er ikke enkelt å tale med en tunge i sitt eget program og en annen i offentligheten. Hva skal da velgerne lytte til?

Torsdag morgen skulle programleder Ingunn Solheim diskutere klimameldingen og klimapolitikk på NRKs Politisk kvarter. Hun hadde invitert Senterpartiet. Men fra partiet ville ingen stille til debatt.

Hvorfor? Fordi Senterpartiet ikke vet hva de mener om klimamelding og tiltakene der, selv om de hadde et gruppemøte dagen før der dette var tema.

Klimamelding

Regjeringen la 8. januar fram sin klimamelding. Den skal fungere som en plan for hvordan Norge skal kutte klimagassutslipp i perioden fram mot 2030.

Overordnet skal Norge, ifølge planen, kutte utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor med 45 prosent sammenlignet med 2005-nivået. Dette omfatter i hovedsak transport, jordbruk, avfall, bruk av fluorholdige gasser og oppvarming av bygg.

For første gang ble det lagt fram et årlig utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktig sektor i perioden 2021-2030. Det betyr at Norge tilsammen må kutte 16,6 millioner tonn mer CO2 enn dagens politikk vil medføre i denne perioden.

Meldingen inneholder derfor en rekke tiltak, både pisk og gulrot.

Det aller viktigste, og kanskje mest kontroversielle tiltaket for enkelte partier, er en gradvis opptrapping av CO₂-avgiften. Til 2000 kroner per tonn fra dagens 590 kroner. Dette vil tvinge bedrifter til å velge de mest klimavennlige løsningene, og det vil koste penger.

En fjern drøm

Regjeringen har en fjern drøm om at de skal kunne klare å forhandle om et flertall for klimaplanen med Frp. Men for Frp er det enkelt å være tydelige på at dette ikke blir aktuelt uten at de dropper et av de mest sentrale tiltakene.

Klimapolitisk talsperson i Frp, Jon Georg Dale, sa til VG denne uken at regjeringen må vise betydelig vilje til å droppe det han kalte «de mest idiotiske forslagene» dersom de vil ha Frp med på laget.

«Det første er økningen i CO2-avgift. Det andre er forbud mot omsetning av fossilbiler mot 2025. Det tredje er å forby bil i byområde», sa Dale.

I et parti der Stortingets visepresident fra Frp, Morten Wold, bruker temperaturen på hytta som argument mot klimaendringene og som kaller klimaendringene for «håpløse» på sin Facebook-side, er det enkelt å avvise klimaplanens sterkeste virkemidler. For her snakker de rett til velgerne sine.

Forvirringen

Men det er her Senterpartiet får problemer. For på den ene siden står partileder Trygve Slagsvold Vedums populisme, og på den andre siden står målet i partiets eget prinsipp- og handlingsprogram om at «miljø- og klimaproblemene er vår tids største utfordring. Dette er en ramme rundt all politikk».

For Senterpartiet vil, ifølge sitt eget program, at «klimaomstilling i transportsektoren må bygge på prinsippet om at forurenser skal betale». Selv om både Vedum og nestleder Ola Borten Moe gir uttrykk for noe annet i offentligheten.

I første utkast av handlingsprogrammet for 2021–2025 skrev Senterpartiet at de ville at «alle nye personbiler og lette varebiler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler» og «at alle nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2030».

Men så stilte Vedum opp sammen med Jan Bøhler i Oslo og talte dieselbilens sak.

«Hvem er det som typisk kjører den gamle Toyotaen? Det er ofte de som har dårligst råd,» slo Vedum fast. Han var mot at byer skulle kunne innføre utslippsfrie soner.

Og Borten Moe kalte regjeringens forslag om å øke CO2-avgifteni NRK for et «uhyre radikalt forslag», som ikke bare ville ramme olje- og gassnæringen, men også vil føre til høyere bensin- og dieselpriser.

To tunger

Da ble det kanskje litt for mye for partiet at det stod i prinsipp- og handlingsprogrammet at alle de nye personbilene fra 2025 skulle være nullutslippsbiler. For i det andre utkastet, som ble endret etter Vedums diesel-stunt, står det at Senterpartiet vil:

«Bidra til at alle nye personbiler og lette varebiler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler» og «Arbeide for at alle nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2030».

Det er ikke enkelt å tale med en tunge i handlingsprogrammet, som i grunnen er det velgerne stemmer på, og så tale med en annen tunge i debatter og i media for å få de samme velgerne til å tro at partiet står for noe helt annet.

Det som er klart er at det i Senterpartiet er en ganske stor splittelse, spesielt i klimasaken, om hva de egentlig skal mene. Fraværet av partiet i Politisk kvarter kan man nesten ta som et bevis på det. Senterpartiet stiller som regel i debatt, men ikke når det er noe som er for vanskelig å svare på.

Og kanskje det også var derfor Vedum for andre år på rad ble kåret til «Årets tåkefyrste» i PR-byrået Geelmuyden Kieses årlige avstemming.

Toerbanden

Så hva skjer med klimaplanen? Akkurat i denne saken, har firerbanden blitt til toerbanden. Forskjellen er at toerbanden ikke har flertall i Stortinget, og dermed har de ikke noen mulighet til å instruere regjeringen til å gjøre noe som helst.

Regjeringen kan i prinsippet få til et forlik med andre partier på Stortinget, men da må de bryte med sitt førstevalg, Frp, og forhandle med de rødgrønne. Mest sannsynlig Ap og SV.

Men enda mer interessant kan det bli dersom de rødgrønne får flertall etter valget til høsten. Når et Arbeiderparti som mener at regjeringens klimaplan «er for svak både på mål og virkemidler» og et SV som mener at planen er «for tam, og bare halvparten av det som skal til for å oppnå de kuttene som trengs» skal samarbeide med et parti som ikke engang har et svar på hva de mener.

Spørsmålet blir: Hva skal velgerne lytte til? Partiets program eller Vedums innfall? Det er på tide at Senterpartiet er tydelige på hva de egentlig mener om klima. Det fortjener velgerne å få vite.