Xi Jinping forandrer Kina og blir allmektig på livstid, følger vi med?

GJESTEKOMMENTAR: Kina gjør nå den viktigste endringen i sitt politiske system på 35 år.

Publisert: Publisert:

President og partileder Xi Jinping i Kina samler nå all makt for seg selv på livstid. Propagandaen for å løfte ham fram er massiv, i stort og smått. Foto: Thomas Peter, Reuters/NTB Scanpix

  • Fareed Zakaria
    Redaktør og forfatter
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Midt i kavet av nyheter om Trumps kommunikasjonsdirektør Hope Hicks og svigersønnen Jared Kushner, og den siste ukens reality-show fra Trump om våpen, er det fort gjort å gå glipp av det som skjer i Kina. Men det er stort, og det får følger. Hvilken innvirkning vil den store endringen som vil skje under partikongressen 5.−14. mars ha på Kina og verden? Dette spørsmålet bør alle politiske leder, bedriftsledere og investorer stille seg.

Dette gjorde Kina unikt: Et diktatur med tidsbegrensninger!

Institusjonaliseringen

Deng Xiaoping blir vanligvis husket som mannen som begynte å åpne Kinas økonomi. Men kanskje viktigere var hans politiske reformer. Han tok et system som hadde vært dominert av én mann, Mao Zedong, og gjorde det til et institusjonalisert system. Den kanskje mest betydningsfulle endringen kom i 1982, da Kommunistparti skrev inn i landets grunnlov at presidenten og visepresidenten ikke kunne sitte i mer enn to påfølgende perioder. Dette gjorde Kina unikt: Et diktatur med tidsbegrensninger!

I de fleste autoritære regimer samler herskeren stadig mer makt og blir mer arrogant, korrupt og uforklarlig. Dette var ikke mulig i det kinesiske systemet, som begrenset enhver personlig makt og i stedet fokuserte på kollektivet, partiet.

Kinas modell skapte også et økonomisk mirakel. Landet har hatt tre tiår med utvelgelse og forfremminger basert på meritter, klok og langsiktig planlegging og smart vekstskapende økonomisk politikk. Siden 1978 har Kinas bruttonasjonalprodukt vokst med et årlig gjennomsnitt på forbløffende nesten 10 prosent. Verdensbanken kaller det «den raskeste, vedvarende veksten i noen større økonomien i historien».

I flere tiår syntes Kina å bli stadig mer institusjonalisert. Deng styrte som en øverste leder og sikret seg makt mer fra bakrommet enn fra stillingene han hadde. Hans arvtaker, Jiang Zemin, hadde alle nøkkelposisjonene da han satt ved makten, og etter sine to perioder som president, fortsatte han å lede Den militære sentralkomiteen i to år til. Selv etter dette beholdt han uformell innflytelse. Da nestemann, Hu Jintao, avsluttet sine to perioder som president, ga han samtidig fra seg den militære toppjobben og mistet umiddelbart nesten all makt.

Han har derimot ikke taklet andre viktige utfordringer − langsiktige økonomiske reformer og reduksjon i de stigende gjeldsnivåene.

All makt på livstid

Men denne trenden er nå blitt snudd på hodet. Hvis Kina nå forlater begrensningene i hvor lenge presidenten kan sitte, som det nå synes nesten sikkert at vil skje, kan Xi Jinping bli sittende som Kinas president, generalsekretær i Kommunistpartiet og som formann i Den sentrale militærkomiteen resten av livet. Og han er bare 64 år gammel.

Xi har vært en sterk leder for Kina. Han har håndtert to av nasjonens mest presserende problemer, korrupsjonen innen Kommunistpartiet og forurensningen som følge av Kinas raske vekst. Dette har generelt vært svært populært i landet. Han har derimot ikke taklet andre viktige utfordringer − langsiktige økonomiske reformer og reduksjon i de stigende gjeldsnivåene. Hans støttespillere hevder at hans styrking av sin egen makt nå vil gjøre ham i stand til å ta disse vanskelige skrittene og begynne den neste fasen av reformer.

Den virkelige utfordringen for Kina handler imidlertid ikke om Xis økonomiske politikk. Han har vært motvillig til å gjennomføre tøffe, upopulære tiltak, men det er også de fleste regjeringer overalt, demokratiske og diktatoriske (har USA, for eksempel, gjort noe med sin raskt økende gjeldsbyrde?). Den reelle faren er at Kina fjerner kanskje den mest sentrale begrensningen i et system som gir svimlende stor makt til landets ledere. Hva vil det over tid gjøre med ambisjonene og appetitten til landets ledere? «All makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt», er et berømt sitat av Lord Acton fra 1887. Kanskje vil Kina unngå denne tendensen, men den har gjennom historien vært utbredt.

Kina er også fast bestemt på å bli verdensledende innen felt som sol- og vindkraft, elektriske biler og kunstig intelligens.

Store globale ambisjoner

Den nye «silkeveien» til Europa − én av mange i et massivt prosjekt for å knytte Kina til verden. Her fra Haripur i Pakistan. Foto: Aqeel Ahmed, AP/NTB Scanpix

Under Xi har Kina blitt mer ambisiøst internasjonalt. Landets har nå verdens nest største økonomi, er den tredje største bidragsyteren til FN og stiller med flere fredsbevarende styrker enn de fire andre vetomaktene i FNs sikkerhetsråd gjør til sammen. Landet har sterkt forsterket militæret og har satt av betydelige ressurser til kulturelle våpen som Konfucius-institutter verden over (som i Bergen). Det har annonsert lån og investeringer i Belte-og-vei-inititativet (en massiv utbygging av enormt nettverk av veier, jernbaner, rørledninger for olje og gass og kraftledninger fra Kina til Sentral-Asia og Europa, og tilsvarende rundt om i verden; red.mrk.). Dette vil bli rundt 10 ganger større enn Marshall-planen for Europa etter andre verdenskrig, ifølge noen beregninger. Kina er også fast bestemt på å bli verdensledende innen felt som sol- og vindkraft, elektriske biler og kunstig intelligens.

Kinesiske akademikere sier at Kina nå går inn i en ny æra med et nytt system. Etter at Kommunistpartiet tok makten i 1949, hadde landet grovt regnet 30 år med Maos styre. Dette ble fulgt av rundt 30 år med Dengs system. Det er nå klart at vi er inne i en tredje æra, som kan bli 30 år med Xi. Følger noen i Washington med på det som skjer?

  • Epost: comments@fareedzakaria.com
  • Washington Post Writers Group©

Publisert:

Les også

  1. Johannes Morken, Stefanusaliansen: «Diktatur med dynamitt»

  2. Harald Birkevold: «Kina er ikke lenger fornøyd med å være verdens fabrikk. Nå vil landet bli verdens butikksjef, og kanskje også direktør»

Mest lest akkurat nå

  1. Filmet mens han kjørte i 230 kilometer i timen i Ryfast

  2. Mastrafjordtunnelen åpen igjen, men med redusert hastighet

  3. Ødelegger Høibo for UiS med denne omtalen?

  4. Tesla traff tre på Forus

  5. Lervigs nye utestad tar natte­søvnen frå naboar: – Vil sjå på skjenke­reglane

  6. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  1. Kina
  2. Xi Jinping
  3. Fareed Zakaria
  4. Gjestekommentar