Søkelyset på «presset og stresset» hos unge

GJESTEKOMMENTAR: De siste årene har vi sett en urovekkende økning i ungdommers selvrapporterte psykiske plager. I videregående skole fremstår det nærmest som en epidemi.

Publisert:
Jørg Arne Jørgensen
Lektor og religionshistoriker

«Kanskje det er bedre å spørre de unge hvor mange ganger de har hatt det fint i den siste uken, i stedet for hvor mange ganger de har kjent at ting er håpløse?» spør Jørg Arne Jørgensen, blant flere spørsmål. Shutterstock/NTB scanpix

Ifølge Bufdir har mer enn 40 prosent av elevene i videregående følt at «alt er et slit» siste uke. Nesten like mange har følt «håpløshet med tanke på framtida», hatt søvnproblemer eller kjent seg stiv og anspent. Hver tredje jente i videregående rapporterer et høyt nivå av depressive symptomer (Ungdata 2018). De siste tyve årene er det en dobling i antall unge gutter og en firedobling i antallet unge jenter som går til psykolog, og en kraftig økning i bruk av antidepressiver og smertestillende medisiner.

Dette skjer samtidig med en økende åpenhet rundt psykiske plager og lidelser. De unge blir bombardert med spørreundersøkelser, informasjon og kampanjer, besøk fra helsestasjonen, det leses kronikker og diskuteres i skolen, og muligheten for hjelp er større enn noensinne.

Helsens paradoks

La oss begynne med det åpenbare. Ungdomstiden er i seg selv en dramatisk brytningstid. Overgangen fra barn til voksen, til å ta ansvar for eget liv og egne livsvalg er krevende, og den ledsages ofte av vaklende selvfølelse, innadvendte grublerier, selvopptatthet og store svingninger i følelseslivet. En viss andel psykiske plager er så å si en del av pakka. Og på mange måter er det vanskeligere å være ung i dag enn før, med større press for å lykkes på alle arenaer og med sosiale medier som et konstant utstillingsvindu for egen vellykkethet – eller misere. De unge i dag har alle muligheter, men også alle muligheter til å mislykkes.

Men likevel – kan det tenkes at tradisjonelle utfordringer knyttet til det å være ung blir forsterket ved at de flombelyses av en overivrig voksenverden? Ole Jacob Madsen skriver i boken «Generasjon prestasjon» (2018) om det såkalte «helsens paradoks», som er velkjent fra helsepolitikk og -kampanjer: Større bevissthet rundt lidelser kan – samtidig med at selve lidelsene går ned – skape en økning i opplevd ubehag. Man blir mer oppmerksom, kjenner bedre etter, og får et språk til å beskrive tilstandene.

Måten vi tenker om virkeligheten på former psyken på en direkte måte.

Tankene former psyken

Dette er et minefelt å bevege seg inn i. Men man må kunne diskutere hvorvidt den store økningen i selvrapporterte plager kan ha noe å gjøre med hvordan samfunnet, medier og vi voksne behandler dette temaet. Det enorme, i og for seg velmente søkelyset på alt «presset og stresset» de unge opplever, at vi kleber merkelappen «generasjon prestasjon» på dem osv. kan være en forsterkende faktor og bidra til en selvoppfyllende profeti. Dette er ett av Madsens hovedpoeng.

Vi som samfunn må ta ansvar for måten vi snakker om dette på. Vi bør ikke ukritisk akseptere og videreformidle ideen om at slit, press og stress er hovedfortellingen om unge i dag, slik at det blir nesten umulig for unge å tenke og snakke om seg selv i andre kategorier.

Men dette er viktig: Selv om ungdommens psykiske plager delvis skulle være samfunnsinduserte eller selvsuggererte, betyr det ikke at plagene ikke er «ekte», at de bare «sutrer» og finner på plagene fordi det er trendy. Langt fra. De vonde følelsene er høyst reelle likevel. Her berører vi kjerneinnsikten til kognitiv terapi: Måten vi tenker om virkeligheten på former psyken på en direkte måte. Og når det er blitt etablerte sannheter for mange unge at det er beinhardt å være ung, at skolen er et nærmest umenneskelig jag osv., er det ikke rart om dette også former deres opplevelse.

Kanskje er det bedre å prøve å avlære dem disse tankebanene enn å løfte dem enda mer frem? Sette søkelyset på det positive? Kanskje det er bedre å spørre de unge hvor mange ganger de har hatt det fint i den siste uken, i stedet for hvor mange ganger de har kjent at ting er håpløse? Og kanskje vi skulle ha noe større tillit til at ting går seg til, i stedet for å prøve å «fange opp» flest mulig raskest mulig?

Det er på skolen de unge rapporterer desidert høyest press – høyere enn både kroppspress og press fra sosiale medier

Interesse for verden

Som lærer i videregående skole ser jeg det som min viktigste oppgave å få elevene ut av grubleriene som er så typisk for alderen, der egne følelser blir det verden kretser rundt. Om jeg kan tenne en gnist, vekke interesse for noe utenfor en selv – litteratur, politikk, verden, hva som helst – har jeg gjort jobben min.

Men jeg opplever et samfunn som snarere gjør det motsatte – legger opp til å fokusere på egne prestasjoner – og kjenne veldig godt etter. Hvordan har jeg det – egentlig? Slik sett er det tidstypisk at folkehelse og livsmestring skal inn som tverrfaglig tema i skolen fra neste skoleår.

Det er på skolen de unge rapporterer desidert høyest press – høyere enn både kroppspress og press fra sosiale medier. Vi kunne med fordel fått en rausere skole som ikke var så opphengt i testing og prøver. Vi lærere og andre voksne kan i alle fall begynne med å snakke ned hvor viktig skoleprestasjoner er. Det er ikke slik at fremtiden står og faller med skyhøye karakterer i videregående. Når det kommer til stykket, er det vel så viktig å danne gode vaner, komme på skolen i tide og være en positiv deltager i det fellesskapet klassen er.

Les også

Ella Fiksdal Dahle: «Ungdom – du er bra nok som du er»

Les også

Ståle Økland: «Dystre selvmordstall – hva er det norske helsemyndigheter gjør feil?»

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Apokalypse på timeplanen»

Les også

Hanne Line Wærness: «Å gi tid til seg selv kan handle om hvordan man forstår tid»


Kropper kan være ulike, men kroppens funksjon er temmelig lik for hver av oss – uavhengig av hvordan den framstår i det ytre. NTB scanpix


Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Apokalypse på timeplanen»

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Religionsfag uten religioner»

Publisert: