Kontantløst er også kontaktløst

KOMMENTAR: QR-koder og mobilbetaling erstatter servitører, kontanter og kortterminaler i serveringsbransjen i et rasende tempo. Mister vi noe annet enn at det blir færre feilleveranser?

Publisert: Publisert:

QR-koder på hvert restaurantbord er blitt normalen etter at samfunnet er åpnet opp igjen. Her er det en restaurant i Napoli som gjør seg klar for åpning. Foto: Reuters/NTB

  • Lars Helle
    Sjefredaktør

Det begynte ikke med koronapandemien, men da spise- og drikkestedene åpnet igjen, eksploderte etterspørselen etter digitale bestillings- og betalingsløsninger. Gjestene fikk ikke lenger lov å stå ved bardisken og smitte hverandre. Det er nå obligatorisk med bordservering og bordbestilling for alle med skjenkebevilling.

En digital betalingsløsning består typisk av at en såkalt QR-kode er plassert på hvert bord. Ved å skanne denne med telefonen, får gjesten opp en meny og kan starte bestillingen. Når bestillingen er gjort, kommer en betalingsanmodning fra Vipps eller en annen betalingsløsing opp i skjermbildet. Trykk «betal», vent på mat og drikke.

Dagens Næringsliv skriver at en rekke norske teknologiselskaper er med og kjemper om markedet, som vokser dag for dag.

Engstelige ansatte

Naturlig nok har dette ført til engstelse blant de ansatte i bransjen og Merethe Solberg, leder for avdelingen hotell og restaurant i Fellesforbundet er skremt:

«Når restaurantene åpnet igjen var vi opptatt av at det skulle være bordservering, slik at servitørene ikke mistet oppgaver. Vi frykter at den nye teknologien tar fra servitørene jobbene sine», sier hun til Dagens Næringsliv. Avisen har også vært ute og spurt gjester om erfaringene, som varierer fra stor tilfredsstillelse til savn av menneskelig kontakt.

Les også

KOMMENTAR: De handler uten penger, uten køer og uten å snakke med folk

Les også

Flere og flere kasser blir selvbetjente: – Folk er nådeløse, de velger pris fremfor alt annet

Selv om mye er på vei til å bli normalt igjen etter stengningen av samfunnet, er det altså god grunn til å lure på om de siste restene av kontanter nå forsvinner. Til og med normal kortbruk er på vei til å gå av moten. Kontaktløs betaling er det nye, store begrepet. Eksplosjonen i netthandelen bekrefter dette. At folk handler mat uten kontakt med mennesker, er altså ikke bare et utelivsfenomen. Pandemien har også ført til gode tider for selskaper som Morgenlevering.

Lenge før noen hadde hørt om covid-19 var Norge kjent som ett av verdens mest kontantfrie samfunn. Selvbetjeningskasser i butikkene, stor kortutbredelse, vippsing, apple pay og annen mobilbetaling har tatt over. De under 50 vet knapt hva et sjekkhefte er, selv om sjekker fortsatt er vanlig aksepterte betalingsmidler i land som Frankrike og USA.

Også kortbruken er kontaktløs. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Nettopp derfor er virkningene av pandemien enda sterkere i slike land, der det fortsatt er minibanker på hvert hjørne. En undersøkelse Visa har gjort i USA, viser at kontantbruken har gått ned med 32 prosent under pandemien. 63 prosent av forbrukerne sier de bruker mindre kontanter, skriver nyhetsbrevtjenesten Axios.

Vaske hender

Mange teorier, ikke nødvendigvis av konspirativ art, går ut på at kontanter sprer smitte, men dette er ikke dokumentert, fortsatt ifølge Axios. De skriver også at i Sør-Korea blir pengesedler nå desinfisert og at Verdens helseorganisasjon (WHO) oppfordrer folk til å vaske hendene etter å ha vært i kontakt med kontanter. Men det siste har vel alltid vært en del av barnelærdommen i Norge.

Allerede i 2014 skrev Aftenbladet at det ble stadig færre minibanker i distriktet. Grunnen var at folk i stadig mindre grad brukte kontanter. Aftenbladet skrev at tallet på minibanker i Norge sank fra 2283 i 2008 til 2115 i 2013. Norges Bank melder at det ved utgangen av 2019 bare var 1395 minibanker igjen i landet.

Antall minibanker går kraftig ned, mens antall betalingsterminaler fortsatt øker. Foto: Grafikk fra Norges Bank

Les også

Bruker fingeravtrykk som legitimasjon

Les også

Helsedirektoratet frykter at berusede får kjøpt øl i selvbetjeningskasser

Derimot har antall betalingsterminaler økt fra 140 000 til 165 000 i samme periode. Det fins ikke lenger pølsebuer eller torgkoner som ikke tar kort. Likevel er disse fortsatt betjent av mennesker. Det vi ikke vet nok om ennå, er hva de nye betalingsregimene gjør med behovet for arbeidskraft.

Uten sylteagurk

Hurtigmatkjedene bruker i stadig større grad nettbrett, der du både bestiller hamburgeren, stor eller liten drikke og med eller uten salat. Det siste fører til mindre forvirring enn når du forsøker å fortelle hun bak disken at du helst vi ha burgeren uten salat eller sylteagurk.

Meny på telefonen er i ferd med å bli den nye normalen. Foto: Reuters/NTB

Det er selvfølgelig ikke bare fantastisk at den digitale utviklingen snur opp ned på betalingen. Mangel på menneskelig kontakt er én ting. Usikkerhet for ansatte er en annen. Et samfunn uten kontanter er dessuten sårbart og det gir betalingsformidlere som banker en ganske stor makt. Sannsynligvis tjener de også godt på å være mellomledd. Og hvem skal du nå rope på når det er en flue i suppen?

NRK skrev i forrige måned at det også i Norge har vært en bråstopp i kontantbruken under pandemien. Nokas-sjef Gisle Sveva uttaler i den forbindelse at «kontanter er det eneste middelet som hindrer kommersielle banker i å sette negativ rente på innskudd».

Det er Nokas som henter kontanter ute i butikkene og legger inn penger minibankene. Til Finansfokus forteller Sveva at volumet av kontanter de fikk inn til tellesentralen og uttakene i minibankene gikk ned ca. 40 prosent i april og ca. 30 prosent i mai, sammenliknet med i fjor.

Vil ta vare på kontantene

Norges Bank er også opptatt av å bevare retten til å gjøre opp kontant. I et brev til Finansdepartementet i fjor pekte de på at det bør være konkurranse mellom kontantpenger og bankkontopenger, de pekte på at elektroniske løsninger kan falle ut og de var opptatt av å beskytte forbrukerne i transaksjonsfasen. Kontanter er tross alt veldig effektivt når det gjelder å få gjennomført et endelig oppgjør umiddelbart og uten bistand fra andre. Forbrukermyndighetene følger også nøye med på dette.

Det er likevel vanskelig å se for seg at vi – når pandemien er blitt historie – går tilbake til minibankene og tar ut penger til å betale med. Det er også vanskelig å se for seg at utestedene kutter ut QR-kodene (selv om jeg er helt sikker på at Stavangers Michelin-restauranter fortsatt vil tviholde på den menneskelige kontakten).

Så selv om vi er på vei tilbake til normalen, er det god grunn til å tro at betalingsløsningene er endret for godt.

Men også disse har svakheter: Jeg kjenner en historie om en som bestilte en halvliter på et spisested i Jåttåvågen i forbindelse med en vikingkamp, men aldri ble servert. Det var ikke betalingen som var problemet, men etter hvert viste det seg at ølet ble tappet fra en kran i kafeens lokaler i Stavanger sentrum. Det bør gi håp for dem som syns at dette er gått for langt.

Publisert:

Les også

  1. Rapport: I 2035 er yrket hennes med 95 prosent sannsynlighet borte

  2. Kiwi: – Selvbetjente kasser kan ikke erstatte menneskene som jobber i butikkene

  3. Eit lokalsamfunn strippa for småsnakk er ein folkehelsetabbe.

Mest lest akkurat nå

  1. – Bjerkreim burde sendt nabovarsel

  2. To nye smittetilfeller i Stavanger

  3. Fylkestinget overkjørte sju ordførere – vedtok sentralisering langs dobbeltsporet

  4. Om knappe to uker blir bussturen billigere for flere – og flere kan reise på samme billett

  5. Haaland-scoring til ingen nytte: - Jeg burde ha scoret flere

  6. De tar mot til seg og ber om hjelp mot familievold. Så får de nei eller må vente i månedsvis

  1. Fellesforbundet
  2. Dagens Næringsliv
  3. Mat og drikke
  4. mobilbetaling
  5. Apple Pay