Ingen blodprøve, akkurat

De fleste har erfart at det jammen ikke er lett å skjønne hva som foregår i hodene på andre folk. Det samme problemet har også de som har det som jobb å finne det ut.

Publisert: Publisert:

Rettsoppnevnt sakkyndig, psykiater Tor Ketil Larsen, var i flere verbale slagvekslinger med helsepersonell som vitnet i retten torsdag. Foto: Nils-Thomas Økland

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Var den tiltalte 18-åringen strafferettslig tilregnelig da han overfalt og drepte 13 år gamle Sunniva Ødegård på Varhaug i slutten av juli i fjor?

Dette er på mange måter det viktigste spørsmålet retten skal ta stilling til. Tiltalte har tilstått drapet, selv om han nekter for andre elementer i tiltalen. Men han mener selv at han må ha vært psykisk syk da han slo ned Sunniva, og det er åpenbart at det er dette som også er forsvarets hovedanliggende.

Dette er en juridisk risikosport, fordi mange av de argumentene som eventuelt skulle tale for at han ikke er strafferettslig tilregnelig, er de samme argumentene som aktoratet vil kunne bruke for å argumentere for en forvaringsdom, dersom retten kommer til at han ikke var utilregnelig.

Les også

LES OGSÅ: Varhaug-drapet: - Tiltalte ser ikke alvoret i det han har gjort

Faglig uenighet

Eksempler på slike argumenter er tanker om å skade andre, at tiltalte er svært selvopptatt og kan reagere voldsomt hvis hans ønsker ikke blir oppfylt. Dette kan være et symptom på sykdom, men også på en personlighetstype som det vil være risikabelt å utsette samfunnet for etter en tidsavgrenset fengselsdom.

I retten torsdag ble det - som så mange ganger før - åpenbart at diagnostikk på psykiske lidelser ikke er noen eksakt vitenskap. Det er heller snakk om hypoteser som blir framsatt på grunnlag av en samling symptomer.

Som et av de profesjonelle vitnene, en overlege ved psykiatrisk avdeling, sa det: «Det er ikke en blodprøve, akkurat, der man leser av resultatene».

Røyket mye hasj

Det vi vet med sikkerhet, er at den tiltalte ble tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling ved SUS i slutten av mars, etter at helsetilstanden hans hadde forverret seg. Han er for tiden diagnostisert som psykotisk, med diagnosen paranoid schizofreni.

Dette betyr ikke nødvendigvis at han var strafferettslig utilregnelig da drapet skjedde. Det som har kommet fram, også gjennom blodprøver, var at tiltalte hadde røyket hasj og tatt andre rusmidler i dagene før drapet. Han hadde nivåer av virkestoffet THC i kroppen som indikerer at han har røyket hasj jevnlig og i store mengder.

Røyking av så store mengder hasj kan noen ganger utløse psykoser. For å finne ut om pasientens sykdom skyldes rusbruken, må pasienten ha symptomer på psykose en måned etter siste gang han eller hun ruset seg.

Grunnen til at dette er viktig, er at selvpåført nedsatt bevissthet på grunn av rus ikke gir grunnlag for å si at vedkommende ikke var tilregnelig.

Les også

LES OGSÅ: Varhaug-tiltalte ruset seg på alkohol, hasj og ecstasy dagen før drapet

Sakkyndig skepsis

Det kom tydelig fram i retten at de rettsoppnevnte sakkyndige var skeptiske til teorien om at tiltalte var psykotisk på drapstidspunktet, og sannsynligvis har vært det siden.

Og det kom fram at tiltalte har hatt «gode» og mindre gode perioder. Han ble overført til Bergen for observasjon nesten umiddelbart etter drapet, og i Bergen hadde han flere episoder der han framsto som så syk at han ble utredet. Etter at han ble tilbakeført til Stavanger fengsel, i september i fjor, framsto han i flere måneder som mye bedre.

Det trenger ikke bety at han var helt frisk, fikk retten høre. Det kan nemlig være sånn at psykoser ligger og ulmer før de bryter fram på nytt.

Det kom også fram at tiltalte har sluttet å ta de antipsykotiske medisinene han fikk, uten at personalet kjente til dette før for noen dager siden. Det er nemlig ikke fattet tiltak om tvangsmedisinering, blant annet fordi det ble regnet som en fordel at han ikke er «dopet ned» under rettsaken, noe som kan maskere symptomer på psykisk sykdom. Det er ikke kjent når tiltalte sluttet å ta medisinene.

Ingen eksakt vitenskap

Mange av oss vil huske rettsprosessen mot massedrapsmannen Anders Behring Breivik, der de sakkyndige var rivende uenige om hva slags diagnose han skulle ha. Der endte det som kjent med at retten kom til at han var tilregnelig.

Grunnen til at jeg nevner dette i denne sammenhengen, er at den saken illustrerte for mange av oss at rettspsykiatri langt fra er noen eksakt vitenskap, der svarene legges fram med to streker under.

Sinnets irrganger er fortsatt utilgjengelig for slike målemetoder. Og det er kanskje en fordel, på mange måter. Det er til syvende og sist rettens skjønn som skal brukes.

Les også

Varhaug-drapet: - Tiltalte ser ikke alvoret i det han har gjort

Les også

Ny sakkyndig-rapport i Varhaug-saken

Publisert:

Varhaug-drapet

  1. Varhaug-drapet: Forsvarer krever at dommene blir opphevet

  2. Drapsdømt 19-åring anker til Høyesterett

  3. Varhaug-drapet: Statsadvokaten innstiller på anke

  4. Varhaug-drapet: Drapsmannens far anker ikke dommen

  5. Varhaug-drapet: Faren dømt for å ha motarbeidet politiet

  6. «For de pårørende vil alltid en slik straff framstå som mild. I norsk sammenheng er det likevel en streng dom»

  1. Varhaug-drapet
  2. Psykisk helse
  3. Psykologi
  4. Rettspsykiatri
  5. Drap